Ikke bare følger hun deg med øynene. Giftig er hun også

Det gåtefulle – og giftige – maleriet «Mona Lisa» (1503) av Leonardo da Vinci henger i Louvre i Paris. (Foto: Getty.)
Det gåtefulle – og giftige – maleriet «Mona Lisa» (1503) av Leonardo da Vinci henger i Louvre i Paris. (Foto: Getty.)
Nye analyser av «Mona Lisa» avslører at Leonardo da Vinci brukte et giftstoff da han malte det sagnomsuste mesterverket.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Nye analyser av «Mona Lisa» avslører at Leonardo da Vinci brukte plumbonakritt i malingslaget. Dermed kunne malingen tørke raskere.

Nye analyser av «Mona Lisa», det gåtefulle maleriet, avslører at Leonardo da Vinci brukte giftstoffet plumbonakritt i malingslaget – en banebrytende teknikk.

Ved hjelp av røntgenstråler har forskere analysert den kjemiske strukturen på en liten flekk av det berømte kunstverket.

Analysen har gitt ny innsikt i teknikkene da Vinci brukte for å male sitt verdensberømte portrett av kvinnen med det utsøkte, gåtefulle smilet.

Forskere mener at da Vinci, kjent for å være svært kunnskapsrik, nysgjerrig og oppfinnsom, kan ha vært i et spesielt eksperimentelt humør da han begynte å jobbe med Mona Lisa tidlig på 1500-tallet.

Annonse

Oppskriften på oljemalingen som da Vinci brukte som grunnlag på panelet av poppeltre, har en helt særegen, kjemisk signatur.

– Da Vinci elsket å eksperimentere, og hvert av maleriene hans er helt forskjellige teknisk, forteller Victor Gonzalez, studiens hovedforfatter og kjemiker ved Frankrikes fremste forskningsorgan CNRS.

Les også: Nikolai Torgersen er kjøpt opp av Vestfossen. Museet vurderer aldersgrense

En helt spesiell teknikk

Gonzalez har studert de kjemiske sammensetningene til flere titalls verk av da Vinci, Rembrandt og andre kunstnere.

– Det er interessant å se at da Vinci faktisk brukte en helt spesiell teknikk da han la grunnlaget for portrettet av Mona Lisa, sier Gonzalez i et intervju med nyhetsbyrået AP.

Helt konkret fant forskerne en sjelden og svært giftig forbindelse, plumbonakritt, i Leonardos første lag med maling.

Oppdagelsen bekreftet for første gang det kunsthistorikere tidligere bare hadde antatt: at Leonardo mest sannsynlig brukte blyoksidpulver for å tykne og hjelpe til med å tørke malingen da han begynte å jobbe med «Mona Lisa». Det berømte maleriet henger i dag bak et beskyttelsesglass i Louvre-museet i Paris.

Les også: Kunstredaktør sparket etter Palestina-støtte. Nå slutter kollegene i protest

Leonardo da Vinci, «Mona Lisa» (1503). (Foto: Louvre.)
Leonardo da Vinci, «Mona Lisa» (1503). (Foto: Louvre.)

– Ekstremt viktige nyheter

Carmen Bambach, en spesialist i italiensk kunst og kurator ved New Yorks Metropolitan Museum of Art, som ikke har vært involvert i studien, karakteriserer oppdagelsen som svært spennende.

– All innsikt i da Vincis maleteknikker er ekstremt viktige nyheter for kunstverdenen, mener hun.

– Det at man har funnet plumbonakritt i maleriet vitner om da Vincis lidenskapelige og konstante eksperimentering som maler. Det gjør ham både tidløs og moderne, skriver Bambach i en epost til AP.

– Alt Leonardo laget, er svært interessant. Han var både kunstner, kjemiker og fysiker – han hadde mange ideer, og han eksperimenterte mye, sier Gilles Wallez, professor ved Sorbonne-universitetet i Paris og en av forskerne bak den nye studien, til nyhetskanalen CNN.

Les også: Kunstner beklager rasistiske uttalelser

Ikke synlig for det blotte øye

Fragmentet av maling fra basislaget som er blitt analysert, er knapt synlig for det blotte øye. Det er ikke større enn diameteren til et menneskehår og stammer fra øverste, høyre kant av maleriet.

Forskerne kikket inn i atomstrukturen ved hjelp av røntgenstråler i en synkrotron, en stor maskin som akselererer partikler til nesten lysets hastighet. Prosessen gjorde det mulig å avsløre flekkens kjemiske sammensetning.

Plumbonakritt er et biprodukt av blyoksid. Forskerne mener derfor med stor sikkerhet at Leonardo da Vinci brukte pulveret i malingsoppskriften sin.

– Plumbonakritt viser virkelig et fingeravtrykk av oppskriften hans. Det er første gang vi faktisk kan bekrefte dette kjemisk, sier Gonzaelez.

Leonardo da Vinci, «Mona Lisa» (1503), på Louvre i Paris. (Foto: Flickr.)
Det er alltid lang kø for å se Leonardo da Vincis «Mona Lisa» (1503) på Louvre. (Foto: Flickr.)

– Ble gitt videre i århundrer

Også den nederlandske mesteren Rembrandt kan senere ha brukt en lignende oppskrift da han malte sine bilder på 1600-tallet; Gonzalez og andre forskere har også tidligere funnet plumbonakritt i arbeidet hans.

– Det forteller oss at disse oppskriftene ble gitt videre i århundrer. Det var en veldig god oppskrift, fastslår Gonzalez.

Leonardo antas å ha oppløst blyoksidpulver, som har en oransje farge, i linfrø- eller valnøttolje ved å varme opp blandingen for å lage en tykkere, raskttørkende masse.

– Det du får, er en olje som har en veldig fin gylden farge. Og den har en konsistens som honning, forteller Gonzalez.

Mye mystikk

«Mona Lisa», som Louvre opplyser er et portrett av Lisa Gherardini, kona til en florentinsk silkehandler, har i alle tider ført til spekulasjoner på grunn av det underfundige smilet og uutgrunnelige blikket.

Kvinnen på bildet er også kjent for å følge tilskueren med blikket. Men det mystiske blikket kommer faktisk ikke fra at hun ser deg i øynene, ifølge forskere fra det tyske Universitetet i Bielefeld, ser hun rett til siden for deg, eller kanskje på ditt høyre øre.

Og selv om forskere stadig avslører nye hemmeligheter knyttet til verket, inneholder det fortsatt mye mystikk.

– Det er mange, mange flere ting å oppdage, helt sikkert. Vi skraper nok knapt i overflaten, mener Gonzalez.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar