Aftenposten Si det-spaltist Zaineb Abdulsatar skriver om at hun er sliten av å være palestiner i Norge. Hun er sliten av at nordmenn ikke bryr seg om lidelsene til sivile i Palestina.
Hun ser flisen i andres øyne, men ikke bjelken i sitt eget. Jeg kan ikke huske sist det var en protest eller appell for de lidende i Syria eller Jemen.
Palestina-aktivister dømmer alle som ikke gir full støtte til Palestina, samtidig som de selv glemmer de lidende i en rekke andre konflikter.
Den forenklede frihetskamp
For den unge aktivisten er Palestina den ideelle frihetskampen. Den inkluderer det aller meste: Et mektig folk mot et desidert svakere folk. Vestlig kultur mot ikke-vestlig kultur. Det må da ryke av kolonialisme og imperialisme her?
I en tid der informasjon fordøyes gjennom ett minutt lange Tiktok-videoer, er ikke det ikke så overraskende at mange unge føler seg som statsvitere med ekspertise på utenrikspolitikk.
Israel og Palestina er ingen enkel konflikt, men aktivister har klart å forenkle det hele. Forenklet så til de grader at selv tenåringer kan rope slagord, som om de vet hva løsningen er.
Konfliktene i Syria og Jemen er ikke like enkle å forenkle. Ingen apartheid. Ingen bosettere. Ingen vestlig makt mot en ikke-vestlig folkegruppe. Bare drap på sivile og faenskap. Hvor er appellene om å få slutt på disse krigene?
Under flyktningkrisen i 2015 var det flere protester med budskap om å ønske velkommen syriske flyktninger i Europa. Hva med protester for å stoppe konflikten i Syria? Alt for komplisert for de unge engasjerte.
Palestina-protestene blir som fast food for unge intellektuelle lettvektere. Noe enkelt å fordøye og smakfullt for samvittigheten.
Les også: Ai Weiwei «kansellert» etter uttalelser om Israel og Palestina
Nasjonalister og Palestina-aktivister er ganske like
Ved utbruddet av krigen i Ukraina viste den vestlige verden sin diskriminering av flyktninger.
Jeg kan være enig med at det er urettferdig overfor andre flyktninger at ukrainere har fått særegen støtte i Europa, muligens fordi de ligner oss både etnisk og kulturelt. Og fordi de kjemper mot vår store fiende, Russland.
Men hvis vi skal kritisere Vesten for sin diskriminering, hvorfor kan vi ikke kritisere aktivister for deres særegne omtanke til Palestina? Hvorfor mobiliserer millioner seg for Palestina, men ikke «de andre» barna i Syria eller Jemen?
Alle står fritt til å velge sin hjertesak. Men Palestina-aktivister bør neppe si at de bryr seg om alle barn som lider. Fordi forkjempere for Palestina er ikke noe bedre enn nasjonalistene som støtter Ukraina av selvinteresse eller diskriminerende holdninger. Solidariteten strekker seg kun til det vi bryr oss mest om.
Les også: Det er helt greit å ikke ta stilling i Israel-Palestina-konflikten
Falsk solidaritet
Det er vanskelig å tro at det ikke er trendy for mange å støtte Palestina.
De som protesterte for Black Lives Matter og klimakampen, er de samme som nå trapper opp for Palestina. Felles ved disse menneskene er at de forflytter seg fra den ene trendy hjertesaken til den andre. Solidariteten strekker seg kun til det Tiktok-algoritmen anbefaler den måneden.
Palestina-aktivister som Zaineb Abdulsatar kan gjerne kritisere nordmenn for å ikke bry seg om Palestina. Men da bør hun i hvert fall sjekke sin egen solidaritet først. Hun vil fort innse at hun er like diskriminerende som alle oss andre.
