Pizzaene er forsvunnet, kaker er forbudt. Selv påsmurte rundstykker er på kanten – om det da ikke følger med en diger servering grønn salat.
Universitetet i Oslo (UIO) har i høst fått en «forskningsbasert» avtale for catering og møtemat.
Ifølge Norges største vitenskapelige institusjon er avtalen et «samarbeid mellom forskere og innkjøpsavdeling ved UIO sentralt».
«Jeg er veldig glad for at vi i samarbeid mellom våre forskere og administrasjon har fått på plass en avtale som gir oss bærekraftig møtemat. Skal vi ta spørsmål om bærekraft på alvor holder det ikke med visjoner. Vi må handle. Avtalen gir oss kvalitetsmat på alle måter,» sa rektor Svein Stølen ved lanseringen cateringavtalen, som trådte i kraft i september.
Men ikke alle deler rektorens opplevelse av «kvalitetsmat på alle måter».
«Salat med alle rettane»
«I avtalen står det at i alle leveransane skal det vera 50 prosent grønt eller frukt. Resultatet er at når det kjem brødblingsar med pålegg, så fylgjer det med kjempestore skåler fullt opp med salat. Og korleis skal det vera mogleg å få det i seg, om det er ein ståande pause?. Resultatet er at det blir mykje matsvinn. Det er ikkje særleg berekraftig,» sier Kristin Flood Strøm til internavisen Uniforum.
«Eg forstår ikkje at det skal vera salat med alle rettane me får. Mange et den ikkje opp, og då blir det mykje matsvinn. Og det kan ikkje vera berekraftig,» sier Irina Sigurdson i samme artikkel.
Hvordan endte egentlig Universitetet i Oslo opp med påbudt salat, pizzastopp og kakenekt?
Svaret finner vi, pussig nok, på Det juridiske fakultet. For det er ikke akkurat forskere fra universitetets ernæringsmiljøer som har forsket seg frem til at institusjonens ansatte vil redde både seg selv og planeten med påbud om salat og bærekraft.
Go, turkeys, go!
Deltagerne i pilotprosjektet «Bærekraftig catering» er nemlig jusprofessor Beate Sjåfjell, hennes vitenskapelige assistent Ove Kenneth Nodland, innkjøpsrådgiver Asle Andre Nordseth og prosjektleder for klima og miljø Anne-Line Sandåker.
Sjåfjell er kanskje ikke viden kjent for sin ernæringskompetanse. Men om vi skal dømme etter ymse utspill i sosiale medier, er hun ganske begeistret for vegansk mat. Som i denne muntre kommentaren etter at en del kalkuner ble observert i det fri på selveste Thanksgiving i USA:
«Go, turkeys, go! Grateful that there are so many vegan options.»
Derimot er hennes vitenskapelige assistent, jusstudenten Ove Kenneth Nodland, en mann med erfaring. Han er tidligere innovasjonssjef i Gunhild Stordalens EAT Foundation.
En mann med en mission
I 2020 var Nodland medforfatter bak rapporten «Cookbook for systems change», utarbeidet av Nordisk ministerråds Nordic Food Policy Lab , Stockholm Resilience Centre og nettopp EAT.
Boken er en slags oppskrift for å forandre samfunnet gjennom å identifisere såkalte «entry points» og «missions» for å gyve løs på «high-level grand challenges».
Man skal ikke lese lenge for å forstå at Nodland er en mann med en «mission». Salat-påbudet på Blindern er som snytt ut av rapportens første og fremste eksempel på et «mission», nemlig «Mission 1 – Ensure that, by 2025, all public meals consumed in the Nordics are sustainable and tasty».
Hva som inngår i denne «sustainable and tasty» dietten, er bare omtrentlig definert i rapporten.
Men pizza er det tydeligvis vanskelig å finne plass til i praksis.
Som Uniforum skriver: «På UiO er det fleire som heller ikkje er nøgde med at det ikkje lenger er mogleg å tinga pizza til studentarrangement eller til andre store møte. Det har Asle André Orseth eit enkelt svar på.
– Ingen pizzaleverandørar kom med tilbod til oss. Truleg hadde det noko med kravet til berekraft å gjera, tolkar Orseth det.»
Kanskje spiller også helsekravene i cateringkontrakten inn på tilbydernes iver etter å levere pizza. Juristene ved UIO har nemlig laget sin egen kravspesifikasjon for hva slags måltider som bidrar til «sunn folkehelse».
For den som lurer: Fotnote fire viser ikke til gjeldende norske kostholdsråd for hva som er et helsefremmende kosthold. Her er det, kanskje ikke overraskende, EAT-Lancet-dietten som legges til grunn.
At en utbredt tilslutning til denne dietten kan føre til at titusenvis av norske gårdsbruk må legges ned, eller at befolkningen risikerer flere alvorlige mangelsykdommer, faller tydeligvis utenfor bærekraftsdefinisjonen på juridisk fakultet.
Mer oppsiktsvekkende er at det foreløpig ikke ser ut til å ha vært debatt om at UIO staker ut en annen kurs enn sitt eget helse- og kostholdsmiljø. Man kunne nesten tro at den kritiske sansen svekkes så fort bærekraft kommer på dagsordenen i styrende organer.
Les også: Kjøtt er hverken usunt eller dårlig for miljøet
Kunne ikke holde seg unna
Forskerne bak den forskningsbaserte kontrakten består altså av en vegan-entustiastisk jusprofessor og en tidligere innovasjonssjef fra EAT, nå jusstudent/vitenskapelig assistent.
Hva så med innkjøpsrådgiveren?
Også seniorrådgiver Asle André Orseth er en mann med et levende engasjement. Han har nemlig vært ordførerkandidat for Miljøpartiet de Grønne i Kristiansund.
«Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, men aldri sett for meg å bli politiker. I takt med et stadig voksende miljøengasjement kunne jeg likevel ikke holde meg unna lenger,» skriver han på partiets hjemmesider.
Les også: De nye kostholdsrådene er mer politiske enn kunnskapsbaserte
Blir det kake?
Universitetet i Oslo regner med å bruke 90 millioner kroner på catering i de fire årene den bærekraftige avtalen skal vare. Men om det i denne fireårsperioden blir mulighet til å bestille kake, gjenstår fortsatt å se.
MDG-politiker Orseth svarer slik om kakenekten til Uniforum:
«Orseth forstår kritikken mot at kaker ikkje er inkluderte i avtalen.
– Men i følgje Statens personalhandbok skal det berre serverast kaffi på interne møte under tre timar. Om det er eksterne til stades, skal det likevel vera mogleg.
– Me ynskjer å koma dei søthungrige litt i møte. Utfordringa er å servera noko som møter UiOs krav til berekraft. «Rawfood»-kaker er døme på noko som det kan bli mogleg å servera, men det står att å avklara detaljar med leverandørane, legg han til.
Rawfood-kaker er kaker som hverken er stekt eller bakt.
Ifølge én definisjon er raw food en diett som “består av rå vegetarmat som ikke har blitt varmebehandlet over 41 grader celsius”.
Med bærekraftig glød har altså en håndfull idealister fra innkjøpsavdelingen og juridisk fakultet lyktes med å frata 6600 ansatte muligheten til å bestille kake.
– Mange får smakt på avtalen. Alle skal sjå korleis eit reelt berekraftig måltid skal vera. Det er viktig på eit universitetet der forskinga skal stå i høgsetet.»
Vel bekomme!
Denne teksten var først publisert på forfatterens eget nyhetsbrev, og er gjengitt med tillatelse.
