Når vi i Dagsavisen maner til kamp mot antisemittisme og forklarer hvorfor det ikke er i motsetning, men bør henge sammen mer solidaritet med det palestinske folk, er det i liten grad rettet mot høyreekstreme, men først og fremst til venstresiden og antirasister.
Som når vi i sosiale våre medier henvender oss til våre følgere og maner til kamp mot og avstand fra antisemittisme. Høyreekstreme leser neppe det tidligere «Arbeiderbladet» eller følger våre sosiale medier, og om de gjør det, er det antagelig ikke for å ta oppfordringer fra Antirasistisk senter. Subjekt tar feil når de i sin lederartikkel tirsdag påstår at vi ikke tar tak i antisemittisme også blant antirasister og venstreorienterte.
Økende hat fra ytre høyre
Samtidig har vi sett økende antisemittisme blant både høyreekstreme og tilgrensende miljøer i vår monitorering på nett etter 7. oktober, det samme gjelder muslimhat.
Det økende hatet fra høyreekstreme de siste årene må tas på alvor. I 2020 aksjonerte nynazister med antisemittisk propaganda utenfor synagogen i Oslo under jom kippur, forrige uke ble Hans Lysglimt Johansen fra Alliansen, et nazistisk parti, tiltalt for antisemittisk hets og trusler mot en norsk jødisk leder.
Det er bekymringsverdig at norske jøder opplever en så stor grad av frykt, utenforskap og å være utsatt for antisemittisme som det fremgår av NRKs undersøkelse. Vi på Antirasistisk senter syns som vi har sagt tidligere, at det er synd det Mosaiske trossamfunn i år valgte å ikke delta på markeringen av Krystallnatten, og at andre representanter fra det jødiske samfunn har valgt å takke nei til invitasjoner til panelsamtale om temaet med ungdom på Antirasistisk Senter. Vi mener det skaper mer hat og frykt når man ikke møtes, og grupper trekker seg unna samfunnet møteplasser.
Les også: Bin Ladens comeback på Tiktok er urovekkende. Men ikke overraskende
Antisemittisme er rasisme
Antisemittisme er rasisme, og i den forstand er jøder ikke «hvite».
På samme måte som foreldede teorier om menneskeraser ikke er reell vitenskap, men politisk konstruert for å begrunne makt, kolonisering og undertrykkelse, er begrepet «hvit» politisk og ikke en visuell beskrivelse. Da hadde vel begrepet heller vært «rosa» eller «fersken»?
Undertrykkelse, diskriminering og kolonisering har blitt forsvart med bakgrunn i at de undertrykte, diskriminerte og koloniserte ikke var «hvite», og dermed mindre verdt som mennesker. Dette har gjeldt samer, romer og jøder i Norge før nordmenn tok del i den transatlantiske slavehandel og holdt afrikanske mennesker som slaver i karibiske kolonier. Selv om en da så ut som en europeer, var «en dråpe» afrikansk blod nok til å regnes som ikke hvit.
Man kan derfor utsettes for rasisme til tross for at man som mange jøder har et utseende som ikke skiller seg fra majoritetsnordmenn, fordi det å være jødisk gjør personen til «ikke-hvit» i rasistisk ideologi. Man kan derimot ikke utsettes for rasisme for å være «hvit». Makt og undertrykkelsesfaktoren er ikke til stede da.
Les også: Skolen trenger mindre teori og mer disiplin
Metodiske utfordringer
Antirasistisk senter advarte i våre sosiale medier allerede 9. oktober mot faren for økt antisemittisme, mens de fleste fortsatt var opptatt av å ta side i konflikten. Dette har vi gjentatt flere ganger siden.
Forrige uke hadde vi en panelsamtale om temaet for ungdom på Agenda X. Offentlig har vi vært tydelig på både NRK og TV 2 i forbindelse med markeringen av Krystallnatten 9. november og nå senest i Dagsavisen i et debattinnlegg rettet til nettopp antirasister.
Innlegget var opprinnelig betraktelig lenger, og har blitt liggende lenge på vent hos Klassekampen da vi virkelig ønsket å nå venstresiden med budskapet om kamp mot antisemittisme og global undertrykkelse. Antirasistisk senter har ikke vært stille om antisemittisme i forbindelse med krigen i Palestina.
Høyreekstremisme er på fremvekst i Europa, Vi vet at antisemittisme, men også mer «klassisk» rasisme, hat mot skeive, misogoni og muslimhat er del av høyreekstreme ideologiske univers. Paneldebatten 9. november arrangert av LO i Oslo, som var planlagt måneder før, er dessverre høyst aktuell, da vi har sett en økning i antisemittisk retorikk også utenfor ekstreme miljøer på høyresiden. HL-senterets undersøkelse om økende antisemittisme fra 2022, der det kom frem at det var overrepresentasjon blant muslimer, viste det samme om FRP-velgere.
Undersøkelsen baserte seg på hva muslimer, FRP-velgere, venstreorienterte og andre selv sa var deres holdning til jøder. Hva som ligger bak svarene om hvem står bak antisemittisme i NRKs undersøkelse, er vanskelig å si noe om ut fra metoden. Vet de som har svart, hvem som står bak, eller har de med NRKs spørsmålsstillingen blitt tvunget til å ta et valg om hvem de tror står bak?
Denne og andre utfordringer med metoden i NRKs undersøkelse, som manglende definisjon av antisemittisme, og spørsmål som åpner for uklare svar, gjorde at vi ville se nærmere på undersøkelsen før vi kommenterte den.
Antirasistisk arbeid er ikke først og fremst å gi svar til artikler bak betalingsmur.
