Debatten om gjengkriminalitet må også handle om bedre kriminalomsorg

Svensk gjengkultur påvirker gjengene i Norge. Likevel er det ingen av mine medinnsatte som tror at vi vil få svenske tilstander i Norge, skriver Amir Mirmotahari. (Foto: AFP/NTB.)
Svensk gjengkultur påvirker gjengene i Norge. Likevel er det ingen av mine medinnsatte som tror at vi vil få svenske tilstander i Norge, skriver Amir Mirmotahari. (Foto: AFP/NTB.)
Fengsel er i dag en rekrutteringsarena for kriminelle gjenger. Regjeringen satser dessverre ikke nok på å endre dette, skriver Amir Mirmotahari.
Om skribenten
Amir Mirmotahari er utdannet jurist, innsatt ved Romerike fengsel avdeling Ullersmo og nestleder i den nyetablerte Fangeforeningen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Den nyetablerte Fangeforeningen mener bevillingene til norske fengsler må økes.

Gjengkriminaliteten i Sverige er alvorlig og opptar mange, også innsatte i norske fengsler.

Den massive mediedekningen har igjen satt den norske gjengkriminaliteten på dagsorden. Flere politikere har uttrykt bekymring for at den svenske gjengekulturen skal få fotfeste i Norge.

Det er ingen tvil om at en del av den organiserte kriminaliteten som gjengene står for, har internasjonale forgreninger. Således har svensk gjengkultur direkte og indirekte påvirkning på gjengene i Norge. Til tross for dette er det ingen av mine medinnsatte (av de mange jeg har snakket med) som tror at vi vil få svenske tilstander i Norge.

Til det er samfunnsforholdene altfor ulike. Hertil kommer at innslaget av kriminelle gjenger ikke er stort i Norge, slik det kommer frem i Stortingsmelding nr. 34 (2020–2021) med tittel «Sammen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet».

Annonse

Undervurdering av fengslene

Det er også viktig å skille mellom kriminell gjeng og kriminell ungdomsgruppering. Sistnevnte, som det er mest av, oppfyller ikke kravene til å betegnes som en kriminell gjeng, da slike grupperinger er mer flyktige. Det er aktiviteten til slike grupperinger vi leser mest av i media, men som både media og politikere uriktig betegner som gjenger.

Gjengkriminalitet har eksistert i lang tid og vil fortsette å eksistere. Ingen virkemidler vil noen gang klare å hindre eksistensen av kriminelle gjenger. Spørsmålet er derfor mer hvordan samfunnet kan begrense omfanget av gjengkriminalitet og rekruttering av ungdommene.

I løpet av de siste månedene har politikere, representanter fra politiet og ulike interesseorganisasjoner stått frem med ulike forslag til hvordan gjengkriminalitet i Norge kan bekjempes. Det har vært alt fra tiltak så tidlig som i barnehagene til strengere straffer. De mange forslagene viser egentlig at årsakene til den utvikling vi har hatt innenfor enkelte kriminelle miljøer, er for komplekst og sammensatt til å kunne løses med noen få eller enkle virkemidler.

Sett hen til de mange forslagene som har vært fremmet, er jeg overrasket over at ingen snakker om kriminalomsorgens rolle og viktigheten av rehabilitering av de domfelte. Debatten viser en klar undervurdering av rollen fengslene kan spille opp mot både eksisterende og fremtidig gjengkriminalitet.

Les også: Han var så sint at han havnet i fengsel. Der fikk han vist et annet talent

Tilbakefall

Hovedmålene med straff og for kriminalomsorgen er på den ene siden sikkerhet og samfunnsbeskyttelse, og på den andre siden rehabilitering og tilbakeføring av innsatte til samfunnet, jamfør straffegjennomføringsloven § 2 og 3.

Disse målsettingene er ikke motstridende. Samfunnsbeskyttelsen er avhengig av god rehabilitering og tilbakeføring. En god rehabilitering er avgjørende for å hindre tilbakefall til ny kriminalitet. Undersøkelser foretatt av Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) i 2019 viser at 20 prosent av de som ble løslatt i 2014, fikk ny ubetinget fengselsstraff eller samfunnsstraff innen to år etter sin løslatelse.

Av alle siktede personer i Norge hadde i overkant av 40 prosent ny siktelse innen fem år. For lovbruddsgruppene vold og rus var tilbakefallet godt over 50 prosent. Undersøkelsen viste også at tilbakefallet var høyest for de som gjennomførte straffen i fengsel med høyt sikkerhetsnivå.

Kriminalomsorgen kan derfor spille en nøkkelrolle for å hindre at gjengmedlemmer, spesielt de unge, faller tilbake til kriminalitet. Kriminalomsorgen kan også hindre at fengslene blir plattform for rekruttering av nye medlemmer. Men for å få til dette kreves det politisk vilje til å investere i kriminalomsorgen slik at innsatte kan få en reell rehabilitering.

Les også: De virkelig viktige Epstein-dokumentene blir nok aldri offentliggjort

Negativ trend

Situasjonen i kriminalomsorgen er i dag dessverre motsatt. Fengslene fremstår ikke som en rehabiliteringsarena, men mer som skolering til kriminalitet og et sted for nettverksbygging. Fengsel eller en streng fengselsstraff har liten avskrekkende effekt på unge lovbrytere med tilhørighet til gjenger eller kriminell ungdomsgruppering. I deres verden er drivkraften raske penger, status, spenning og tilhørighet.

Oppholdet i fengslet hverken fratar dem disse eller tilbyr dem en vei ut av kriminalitet. Når fengsel blir en ny rekrutteringsarena for kriminelle gjenger eller for planlegging av ny fremtidig kriminalitet, kommer samfunnet ikke noe lenger uten at det også må satses på rehabiliteringstiltak i fengslene.

Hverken nåværende eller forrige regjering har vist vilje til å bevilge det kriminalomsorgen trenger for å kunne møte innsattes rehabiliteringsbehov. Med det nyet forslaget til statsbudsjett for 2024 kommer den negative trenden til å fortsette.

Marginale bevillinger medfører dårlig bemanningssituasjon som igjen gir få rehabiliteringsrettede tiltak. Fengslene har mangelfullt helsetilbud og helseoppfølging, svært begrenset utdanningstilbud og arbeidstrening. Utviklingen med bygging av stadig større fengsler institusjonaliserer fengslene.

Alt dette skaper mistrivsel og større distanse mellom de innsatte og institusjonen som skal hjelpe dem på vei tilbake til samfunnet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar