Subjekt mener:

Vanlige folk bør kunne sjekke hvem som eier norske selskaper

Norge hevder å være et foregangsland på åpenhet. Da må vi også vise lederskap. Hører du det, næringsminister Jan Christian Vestre (AP)? (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Norge hevder å være et foregangsland på åpenhet. Da må vi også vise lederskap. Hører du det, næringsminister Jan Christian Vestre (AP)? (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Stadig flere viktige avsløringer blir gjort av «borgerjournalister» på sosiale medier. Derfor bør ikke disse nektes tilgang på samfunnskritisk informasjon, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Nytt aksjonærregister skal etableres. Og staten vil se bankutskriften din.

For nesten ti år siden bestemte et enstemmig Storting at regjeringen skulle etablere en offentlig oversikt over eiere av aksjeselskaper i Norge.

Fjorårets politiske habilitetssaker med aksjer involvert har igjen satt temaet på dagsorden. Flere spør nå hvor det er blitt av oversikten som skulle leveres i 2015. For skulle det ikke bare mangle at folk flest vet hvem som eier selskapene i Norge?

Tydeligvis ikke. For ingen av regjeringene som har styrt landet siden vedtaket i 2014, har gjennomført oppdraget med å lage et aksjonærregister.

Nå lover næringsminister Jan Christian Vestre (AP) at han innen 1. januar 2025 «vil gjøre det enklere å finne informasjon om hvem som eier aksjer i norske selskaper». Det er vel og bra, men det er noen skjær i sjøen.

Annonse

Finansdepartementet vil nemlig ikke at registeret skal være åpent for allmennheten. Det er kritikkverdig nok i seg selv, men det sier noe dypere om holdningene til byråkratene som styrer statens finanser. For de vil nemlig samtidig at allmenheten skal tilby staten fullstendig åpenhet om egne finanser.

Makten må granskes

I fjor høst la Finansdepartementet frem et nytt forslag: Skatteetaten skal få direkte tilgang til bankkontoene dine.

Det nye forslaget vil gi Skatteetaten mulighet til å enkelt sjekke hva du har brukt penger på (i ti år tilbake i tid), hvor du har oppholdt deg og hvor mye penger du har på ulike kontoer.

I dag kan de få slik tilgang ved å spørre banken, som må kontrollere hver enkelt forespørsel. Uten slik kontroll vil garantert statens snoking i folks privatøkonomi øke betraktelig. Justisdepartementets Lovavdeling har slått fast at det vil være et brudd på Grunnloven og menneskerettighetenes rett til privatliv å la politiet få en lignende tilgang. Så hvorfor skal noe annet gjelde for Skatteetaten?

Flere ledende jurister har reagert på forslaget. Med god grunn! Før handlet vi med kontanter og alle tok økonomisk privatliv for gitt. Lite sier så mye om oss som hva vi bruker penger på, og derfor er dette en viktig sak for personvernet.

Denne saken er ikke direkte koblet til oversikten over eierne av selskaper i Norge, men de to sakene sier noe om hva makthaverne tenker at vanlige folk skal finne seg i, og hvem som skal få lov til å følge med på hvem.

Bedriftseiere representerer ofte mektige interesser, noe som taler for åpenhet og et kritisk søkelys fra allmennheten. Ikke minst fordi vi vet at mange viktige bygninger i Norge eies av anonyme i skatteparadis, og stadig mer infrastruktur og næring eies av kommuniststaten Kina. Dette handler altså også om nasjonal sikkerhet.

«Både Økokrim og Skatteforsk ved universitet NMBU er i prinsippet for at enhver skal kunne vite hvem som er reelle eiere,» skriver Dagens næringsliv. Økokrim mener nemlig at «større åpenhet rundt juridiske personers reelle rettighetshavere er et viktig tiltak for å bekjempe hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminalitet».

Men det er tvilsomt om full åpenhet lar seg gjøre, mener Finansdepartementet selv.

Les også: Advarselen fra Argentinas nye president er verdt å lytte til

Borgerjournalister bør anerkjennes

En avgjørelse i EU-domstolen fra november 2022 slår fast at et direktiv som pålegger EU-land å tillate full åpenhet om eierskap, er ugyldig. Hvilken konsekvens dette får for EU-land og Norge i fremtiden, er uviss.

Norsk presseforbund, en paraplyorganisasjon for frie redaktørstyrte medier, skriver i sitt høringssvar at: «Vårt hovedsynspunkt er at Norge bør etablere et åpent tilgjengelig register over reelle rettighetshavere for alle, og at EU-dommen ikke hindrer dette.» De minner om dessuten at Norge hevder å være et foregangsland på åpenhet. Da må vi også vise lederskap.

At Norsk presseforbund er positive, sender et viktig signal. Fordi staten diskuterer nå om et aksjonærregister kun skal være åpent for dem med «legitim interesse» – et begrep også EU-domstolen bruker. Blant disse nevnes mediene. Dermed kunne Norsk presseforbund lent seg fornøyd tilbake og støttet opp om mest mulig monopol på informasjon til seg og sine. Men nei, de argumenter heller for full åpenhet for alle.

Det støtter vi helhjertet. Og det tror vi de fleste nordmenn også gjør, særlig dersom de tenker over de siste ukenes, og årenes politiske skandaler. Flere og flere saker avsløres nemlig av «borgerjournalister» på sosiale medier.

Nylig avslørte student Kristoffer Rytterager, under aliaset «OsloStudenten» på X, forsknings- og høyere utdanningsminister, Sandra Borchs (SP), plagiat, og anonyme brukere på Reddit avdekket ytterligere tilfeller av plagiat i helseminister Ingvild Kjerkols (AP) masteroppgave. Lignede tilfeller har man sett i andre land, som da en anonym borger i USA fikk frem bevisene på plagiat som felte Harvard-rektor Claudine Gay. De siste årene har anonyme brukere på X gransket norsk politi, og avslørt økonomiske overtramp og inhabilitet i Norsk narkotikapolitiforening.

Les også: Endringen av smittevernloven er symptomatisk for demokratisk forfall i Norge

Åpenhet og privatliv

En god grunn til å ikke kun gi statens ledende byråkrater og mediene tilgang til et aksjonærregister, er at disse institusjonene selv kan ha habilitetsutfordringer. Dessuten består de gjerne av en homogen gruppe mennesker, som oftere enn de selv liker, tenker ganske likt om ting. Det er sunt å la utfordrere ta plass på banen.

Norsk presseforbund og Økokrim argumenterer godt for åpenhet. Finansdepartementet bør ikke la seg stoppe av hypotetiske EU-regler i fremtiden. Norge er ikke engang medlem av EU.

Norske politikere bør vise vei, og tillate åpenhet om eierskap og privatliv for privatpersoner.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg