Sytekulturen preger hele samfunnet. Men den er særlig skadelig for de unge

Det mangler ikke på unge som stiller krav til samfunnet, problemet ligger i at samfunnet forventer for lite av de unge, skriver Eirik Løkke. (Foto: Colourbox.)
Det mangler ikke på unge som stiller krav til samfunnet, problemet ligger i at samfunnet forventer for lite av de unge, skriver Eirik Løkke. (Foto: Colourbox.)
Eirik Kjønnøy misforstår hva jeg mener med å stille krav, skriver Eirik Løkke.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Civita-rådgiver Eirik Løkke svarer på filosof Eirik Kjønnøys kritikk av hans analyse.

Navnebror Eirik Kjønnøy hevder i Subjekt 16. april at jeg har feil analyse når jeg mener at vi trenger flere som yter og færre som syter.

Det er ikke helt enkelt å skjønne hva han mener. Men la meg i det følgende gjøre noen oppklaringer. Sytingen er, som Kjønnøy påpeker, ikke begrenset til dem som er født i det nye millenniet; den preger hele samfunnet. Men denne type «entitlement culture» er særlig skadelig for de unge.

For det andre har Kjønnøy misforstått hva jeg mente med å stille krav. Studenter som krever såkalt «safe space», er et krav fra de unge – det jeg etterlyste var flere krav til dem. Det mangler ikke på unge som stiller krav til samfunnet, problemet ligger i at samfunnet forventer for lite av de unge.

Les også: I dette landet nekter kvinner å få barn. Hvordan unngår vi samme utvikling i Norge?

Annonse

En vesensforskjell

Kjønnøy mener at næringslivsledere som protesterer på eierbeskatningen, også er en del av sytekulturen. For det første er det en vesentlig forskjell på å bidra til samfunnets velstand gjennom å generere skatteinntekter, versus det å bruke skatteinntektene i form av velferdsytelser.

For det andre er årsaken til at næringslivet har reagert på skatter og avgifter, som oftest basert på hensynet til samfunnet og evnen til verdiskapning på sikt. Det faktum at mange næringslivsledere har flyttet til Sveits, har lite å gjøre med hensynet til deres eget forbruk. Det er neppe i fare, selv med høy eierbeskatning.

Derimot vil det være enklere å bevare bedrifter og arbeidsplasser ved å flytte til Sveits. Så kan man selvsagt mene at det likevel er feil å flytte til Sveits, men det er i alle tilfeller vesentlig annerledes enn sytekulturen jeg adresserte i mitt opprinnelige innlegg.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar