Når alle tenker likt, tenker ingen særlig mye

Bitcoin-mining kan være bra for klimaet

Ønsker denne gjengen laststyring i energinettverket, finansiell frihet og godt personvern i fremtidens digitale økonomi? Det virker ikke slik, skriver Christian Skjelbred. (Foto: Terje Pedersen/NTB.)
Ønsker denne gjengen laststyring i energinettverket, finansiell frihet og godt personvern i fremtidens digitale økonomi? Det virker ikke slik, skriver Christian Skjelbred. (Foto: Terje Pedersen/NTB.)
Norske politikere ønsker å forby utvinning av kryptovaluta. Kanskje vet de ikke at bitcoin kan subsidiere fornybar kraft og sikrer finansiering for dissidenter som Aleksej Navalnij, skriver Christian Skjelbred.
Om skribenten
Christian Skjelbred er sivilingeniør.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Politikere vil forby kryptoutvinning. En dårlig idé, mener skribenten.

Det er nesten ikke til å tro at våre folkevalgte lar seg avbilde blide og fornøyde på Stortinget, i anledning at de ønsker å forby noe de innrømmer de ikke har satt seg inn i.

En historisk konstellasjon på Stortinget krever nå utredning av forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge, og representanten fra partiet Pasientfokus siteres på at «vi vet ikke noe om de positive konsekvensene i det hele tatt».

Samtidig som politikerne ønsker å forby mining (kryptoutvinning, red.anm.) her til lands, installeres det 1.200 minere på oljefeltet Bajo del Toro i Argentina, som er 50 prosent eiet av Equinor. Dette reduserer klimagassutslippene fra feltet.

Ja, du leste rett.

Annonse

Bra for klimaet

På mange avsidesliggende oljefelt og avfallsdeponier er forbrenning (fakling) av overskuddsgass tillatt, og gjøres fordi gassen av forskjellige årsaker ikke har annen etterspørsel.

Fakling medfører metanutslipp på grunn av ufullstendig forbrenning, og mange aktører ser nå at de kan løse dette problemet ved å sende gassen til rentbrennende motorer som produserer strøm for å drive minere. Uten store investeringer i infrastruktur får dermed gassen en kjøper, og metanutslippet reduseres: lønnsomt for selskapene, og nyttig for klimaet.

De positive konsekvensene til bitcoin er vanskelig å få øye på fra trygge Norge, men ifølge Human Rights Foundation (HRF) er det ingen tvil om at de er betydelige. HRF har i 15 år arrangert Oslo Freedom Forum, og årets versjon går av stabelen 3.–5. juni. I flere år har HRF dedikert en stor del av programmet til å vise hvordan vanlige borgere, dissidenter og opposisjonelle som russiske Aleksej Navalnij bruker bitcoin til å beskytte seg mot finansiell undertrykkelse fra autoritære regimer.

For organisasjonen til Aleksej Navalnij har bitcoin i årevis vært et viktig verktøy for å motta støtte og sørge for at regninger og lønninger kan betales. Etter drapet på lederen bruker organisasjonen bitcoin for å kunne betale sine russiske etterforskere.

Les også: Det haster å stoppe rikingenes flukt fra Norge

Unik form for penger

At mining er desentralisert og kraftkrevende, er avgjørende for at bitcoin ikke kan sensureres, manipuleres eller inflateres. Resultatet er en rettferdig pengeform hvor alle behandles likt uavhengig av hvem man er. Ingen annen pengeform, hverken «krypto» eller nasjonale valutaer, har disse egenskapene.

Hvor belastende bitcoin-mining er for klimaet, avhenger av hvilken energi som brukes, ikke hvor mye. De fleste ser seg blind på antall TWh nettverket bruker, og sammenligner det med forbruket til nasjoner. En tabloid og feilaktig fremstilling som avisene gjør gang på gang.

For å illustrere: Gridless setter opp små, fornybare kraftverk i rurale strøk i Afrika, som finansieres ved hjelp av bitcoin-minere som kjøper kraften i perioder på døgnet det er lav etterspørsel. I avisene leser vi da at dette vil føre til at bitcoin-nettverket blir mer klimaskadelig, fordi det bruker mer energi – men det motsatte er tilfellet. Det har aldri vært mer konkurranse om å mine bitcoin, og det fører til at de som baserer seg på den dyreste (ofte fossile) kraften, må relokalisere til rimeligere energikilder eller stenge ned. Med norske gjennomsnittspriser på strøm vil de fleste minere gå med underskudd.

Minere søker seg i all hovedsak til grisgrendte strøk i Canada, Texas, Paraguay, Bhutan eller andre steder hvor det finnes kraft som i perioder, eller permanent, har lav etterspørsel og vanskelig lar seg transportere eller lagre. Bitcoin er en unik kjøper av kraft fordi mining-prosessen kan avbrytes på sekunder og har minimal oppstartskost – ingen andre kraftkrevende industrier har tilsvarende fleksibilitet til å justere produksjonen basert på prissignaler.

Les også: Dette kan være grunnen til Oslo Freedom Forums overveldende fokus på bitcoin

Subsidierer fornybart

I stedet for å utrede forbud bør politikerne heller utrede hvorvidt mining kan være nyttig i fremtidens kraftnett.

Mining kan subsidiere ny fornybar kraft, bidra med laststyring (som den gjør i Texas) og være en kjøper av kraft i områder hvor tilbudet i perioder er større enn etterspørselen. Som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skriver om fremtidens kraftproduksjon: «Mer fornybarkapasitet vil kunne gi flere timer med priser nær null i Europa som igjen vil begrense muligheten for eksport fra Norge».

Dersom det mines bitcoin i Norge, bidrar våre kraftressurser til å styrke et verktøy som sikrer finansiell frihet og godt personvern i fremtidens digitale økonomi. Det er positive konsekvenser det kanskje ikke er lett å få øye på fra Stortinget, men de er åpenbare for de milliardene som lever i autoritære stater, med skyhøy inflasjon og uten løsninger for å trygt kunne spare til egen fremtid.

Kjære politikere, håper dere tar turen til Oslo Freedom Forum for å lære mer om det dere ønsker å forby! Kanskje kan Julija Navalnaja si noe om de positive konsekvensene av bitcoin.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar