Én ting er å være LHBT-aktivist i Norge. Man kan bli utsatt for homofobi, hets og vold. Noe helt annet er å være LHBT-aktivist i Midtøsten. Der er sannsynligheten for vold og drap langt høyere.
Det stoppet ikke Georges Azzi, som er den første åpent homofile LHBT-aktivisten i MENA-regionen (Midtøsten og Nord-Afrika).
Denne uken er libaneseren i Oslo for å dele sine erfaringer med publikum på menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum. Og med Subjekts lesere.
– Hva gjorde at du samlet mot til å være først ut av skapet som homofil og LHBT-aktivist i denne delen av verden?
– Jeg hadde ikke mange valg. Det sto mellom å forlate landet, eller si noe, sier Azzi, og fortsetter:
– Jeg kunne selvfølgelig vært hjemme, redd. Gjort alt bøllene ba meg om.
Enkel strategi
Han var medgrunnlegger av LHBT-organisasjonen Helem i 2004, i hjemlandet Libanon, etter å ha studert i Paris, hvor han ble involvert i aktivisme. Allerede i 2009 grunnla Azzi den første organisasjonen for seksuelle rettigheter for MENA-området i sin helhet, Arab Foundation for Freedoms and Equality (AFE).
Libaneseren sier at han ofte ser til Europa og Vesten for inspirasjon, men at det som virker her, ikke nødvendigvis vil virke i de noe mer konservative landene med en overvekt av muslimske innbyggere.
Azzi forteller at han gjorde omfattende undersøkelser for å utvikle organisasjonens kommunikasjonsstrategi. Hva ligger bak homohatet? Hva frykter de?
Resultatet ble likevel en ganske enkel strategi. I hvert fall på papiret.
– Det var ærlig talt så enkelt som å snakke med folk. Spørre «hvorfor hater du meg? La oss snakke om dette», sier Azzi.
Sunt med debatt
Ingen land i Midtøsten har lovliggjort homofili. Likevel var Libanon lenge, og er fortsatt delvis, et mer tolerant land enn de andre i regionen.
– Folk blir i hvert fall ikke drept, i motsetning til i mange andre land, sier Azzi.
Men mye endret seg etter revolusjonen i 2019. Vilkårene for ytringsfrihet og annerledeshet er dårligere.
Målet om å overbevise folket om at homofili er en naturlig del av den han er, og at han ellers er akkurat som dem, har båret frukter. For eksempel skrev media tidligere «Nettverk med seksuelle pervoer avslørt» da politiet arresterte homofile. Nå skriver de oftere at «homofile er arrestert av politiet», forteller han.
Nå er det ikke lenger trygt for Azzi å dra tilbake til Libanon. Ikke på grunn av LHBT-aktivisme, men på grunn av hans politiske aktivisme under revolusjonen. Derfor bor han i eksil i Spania.
Azzi mener det er sunt med debatt om ulike saker innad i homomiljøet, slik vi har sett i Norge hver vår de siste årene. Man trenger ikke å være enige om alt, sier han. For hans organisasjoner er imidlertid saken enklere.
– Vi konsentrerer oss om å ikke bli fengslet eller drept. Det er det vi bryr oss om, sier han.
Les også: Å kalle regnbueflagget apolitisk er en hån mot LHBT-aktivister før oss
Dialog fremfor stempling
– Selvfølgelig spiller religion inn når man skal forklare homohatet i Midtøsten, sier Azzi.
Men han trekker også frem frykt for endring, og en ekstrem machokultur.
– Mange menn føler seg truet når mannsrollen utfordres. Alt som utfordrer dogmet om at menn er overlegne kvinner, kan skape problemer, sier Azzi.
Han trekker også frem utbredte myter om at homofile også er pedofile, ønsker å konvertere andre og så videre. Slike oppfatninger kan heldigvis endres i møte med en aktivist som forteller at «vi ønsker bare trygghet og å ikke bli diskriminert».
Azzi trekker frem en undersøkelse fra 2015 hvor de spurte folk i Libanon om hva de syntes om homofile. 80 prosent sa det var unormalt, og 75 prosent sa at de ikke ønsket «homofiles rettigheter» velkommen. Samtidig sa 95 prosent at de ikke ønsket homofile døde. 75 prosent sa at homofile ikke bør fengsles.
Mye handler altså om hvordan man legger frem kampsaken sin. Dette blir imidlertid utfordret av en stadig bedre finansiert anti-LHBT-bevegelse i Midtøsten, som sprer propaganda, ofte med henvisning til hvordan ting er i Vesten. Budskapet er: «Se, slik vil dere vel ikke ha det her?»
Azzi trekker frem en video av en marsj fra New York hvor det ropes: «We’re here, we’re queer and we’re coming for your children». Arrangøren mener sitatet er tatt ut av kontekst.
Les også: Skal mediene markere pride? Disse er uenige
Feil utvikling
I Midtøsten går ting dessverre bakover, forteller han, og mistenker at det er fordi Qatar, i etterkant av å arrangere fotball-VM i 2022, har puttet mer og mer penger inn i anti-LHBT-propaganda.
– Hva må gjøres for å snu dette?
– Vi må reflektere over hvordan vi kommuniserer. Hvilket budskap skal prioriteres? Vi bør gå tilbake til å snakke med folk fremfor å angripe dem og kalle den navn, sier Azzi.
Han anbefaler for eksempel å oppsøke kirker eller moskeer, og snakke med folk for å forstå deres verdier.