Norge har et noe vilkårlig forhold til misligheter i næringslivet. Vi tror ikke det forekommer i vår virksomhet, kun hos andre, og dersom det skulle forekomme, er det i så fall kun snakk om små og ubetydelige saker med håndterbare konsekvenser.
Dagens mediebilde har imidlertid satt fart på interessen. Regjeringen har nylig lagt frem tiltakspakker for å bekjempe økonomisk kriminalitet, men er det tilstrekkelig å fylle på med plaster og bandasje på et sår som er grunnleggende betent? Hva er egentlig riktig medisin?
Les også: Dette kan være grunnen til Oslo Freedom Forums overveldende fokus på bitcoin
Viser handlekraft
Ifølge Occupational Fraud 2024: A Report to the Nations fremgår det at 5 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP), i gjennomsnitt, unndras til misligheter – i sum utgjorde dette tap på 5.000 milliarder dollar i 2023.
Norge er intet unntak, og tapets størrelse for 2023 anslås i sum, 250 milliarder norske kroner.
Justis- og beredskapsminister, Emilie Enger Mehl (SP) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (SP) innkalte nylig representanter fra Økokrim, Skatteetaten, Finanstilsynet, Tolletaten og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til et lukket møte for prioritering av tiltak mot økonomisk kriminalitet.
Det er flott at regjeringen viser handlekraft knyttet til et alvorlig samfunnsproblem, særlig satt på dagsordenen i kjølvannet av dokumentaren fra blant andre NRK, «Den sorte svane» (2024).
Andre dagsaktuelle eksempler er Rhipto-saken, som omhandler tiltale om grovt bedrageri av 47 millioner norske bistandskroner, og en sak med en advokat i Sandnes som iscenesatte ponzi-svindel og således påførte investorer tap opp mot 500 millioner kroner. Sakene involverer betydelige summer som har innvirkning på hele samfunnet.
Det er bevilget 50 millioner kroner til arbeidet med bekjempelse av økonomisk kriminalitet, for styrking av ny bedragerienhet og politidistriktenes økokrim-avsnitt, initiativ til endring i lovgivning; ny advokatlov, nye hjemler for arbeidstilsynet, og endringer om sivilrettslig inndragning.
Vi etterlyser i tillegg målrettede tiltak for å styrke næringslivets evne til å forebygge og avdekke misligheter.
I vår empiriske studie, ved Handelshøyskolen BI, analyserte vi 14.748 private aksjeselskaper registrert med 20–99 ansatte. Dette har gitt oss verdifull innsikt og forståelse av hvordan helhetlig virksomhetsstyring bidrar til bedre styring, risikoledelse og internkontroll.
I et virksomhetsstyringsperspektiv viser Mehl og Vedum nå handlekraft, og styrker «tonen fra toppen» hva gjelder håndtering av økonomisk kriminalitet. Spørsmålet er om virksomhetsstyringen i norske virksomheter også bør styrkes? Bør tiltakspakken inkludere bevilgninger og incitamenter til næringslivet som styrker deres evne til å forebygge og avdekke misligheter?
Vi mener det.
Les også: Denne svindleren representerer ikke først og fremst krypto-miljøet, men USAs politiske elite
En nasjonal dugnad
I en undersøkelse om misligheter oppga 1/3 av spurte virksomheter å ha blitt utsatt for misligheter i løpet av siste år.
Funn fra vår studie viser at 48,6 prosent av virksomhetene organiserer styret og daglig ledelse slik at styrets evne til objektivitet svekkes. Konsekvensen av dette er at styrets ansvar knyttet til forvaltning og tilsyn av virksomheten i stor grad gjennomføres som selvevaluering, hvilket er den svakeste formen for evaluering.
Ansvaret til å forebygge og avdekke misligheter kan ikke ilegges næringslivet alene. Lovgiver og forvaltningen har ansvar for å tilrettelegge og organisere samfunnet slik at næringslivet er underlagt tilstrekkelig, men ikke overdreven, kontroll.
Vi anbefaler at tiltakspakken inkluderer virkemidler som sikrer ansvarlig samspill mellom storting, forvaltning og næringsliv. Dette vil stimulere og tilrettelegge for et bærekraftig næringsliv med styrket evne til å gjøre de riktige tingene og gjøre det som er rett.
Den ideelle foreningen IIA Norge representerer fagekspertisen innen virksomhetsstyring, risikostyring, compliance og internrevisjon. Et ansvarlig tiltak er å koble på fagmiljøene for økt innsikt og forståelse om hvordan god virksomhetsstyring styrker næringslivets motstandsevne.
Det foreslås at det forskriftsfestes adgang, med tilhørende utvidet rapporteringsplikt, til skatte- og avgiftslette øremerket aktiviteter knyttet til virksomhetsstyring. På den måten vil virksomhetsstyring styrkes i alle deler av næringslivet uavhengig av virksomhetens størrelse. I tillegg bør det gjennomføres evaluering av aktivitetenes effekt og prestasjon, samt rapportering utført av internrevisor som rapporterer til myndighetene.
Tiltakene vil inkludere og stimulere næringslivet til en nasjonal dugnad for bekjempelse av økonomisk kriminalitet, effektivisere skatteetatens og arbeidstilsynets kontrolltiltak, samt skape merverdi på næringslivs- og samfunnsnivå.
Vi avslutter med å vise til teksten over inngangen til Uppsal universitet: «Tenke fritt er stort, tenke rett er større».
