I et debattinnlegg publisert i Subjekt 8. juli 2024, svarer Terje Sparby på Nina Brochmanns artikkel om kvelningssex, publisert i Morgenbladet 21. juni 2024.
Brochmanns artikkel var svært tydelig, men avslutningsvis antydet forfatteren at ønsket om kvelningssex kunne grunne i indre tomhet og være et ledd i selvskadingtradisjonen. Det oppfatter jeg som et forsøk på fremstå tolerant for ikke å fremstå moraliserende. En forflatende avslutning på en god artikkel. Men det er altså dette poenget Sparby spinner videre på.
Det får meg til å reagere.
Farlig romantisering av kvelningssex
Sparby skriver at en mulig årsak er at de unge «søker transcendente eller spirituelle erfaringer som det sekulære samfunnet ikke tilbyr dem». Han romantiserer dermed en farlig seksuell praksis, og i tillegg intellektualiserer han det ved å trekke inn religiøs praksis og filosofi.
Dette bommer kraftig på målet, og svever i skyene når virkeligheten foregår på bakkenivå. Det dreier seg om en praksis blant unge voksne og kanskje barn under 18 år. Dette er ungdom som lokkes inn i eksperimenter de ikke forstår konsekvensen av.
Mitt ståsted overfor denne problematikken er som psykolog og terapeut gjennom mer enn 20 år.
I mine mer enn 20 år som psykolog og terapeut, ser jeg daglig hvor skjørt menneskelivet er, og hva som skal til for å gjøre ubotelig skade. Det er grusomt å tenke seg at unge jenter lokkes inn i maktovergrep med løfter om nytelse og transcendente opplevelser.
Sparby sitt intellektualiserende og filosofiske verdensbilde passer ganske enkelt ikke inn når han foregriper det som liksom skal foregå inne i hodene på disse unge. Er det virkelig sannsynlig at de kan ha et intellektuelt og religiøst behov for å la andre bestemme om de skal leve eller dø?
De menneskene Sparby egentlig snakker om her, er i realiteten unge menn som potensielt er i ferd med å gjøre seg til forbrytere og ødelegge både sitt eget og en ung kvinnes liv. For hvem kveles i kvelningssex? Det er som oftest kvinnen. Hvem tar risikoen på å bli hjerneskadet, bli traumatisert, få skader i hals og strupehode, få store angstreaksjoner, mareritt og søvnvansker som senvirkninger? Det er kvinnen.
Les også: Jeg blir ikke overrasket om også Norge i fremtiden får «emosjonelle bordeller» for kvinner
Lykkelig selvbedrag
Romantiseringen av en slik praksis, «at det er så deilig», fikk meg til å tenke på Linda Lovelace. Hun var pornostjerne da jeg var ung på 1970-tallet. Guttene beundret henne fordi hun syntes det var helt fantastisk å få kuk tredd nesten helt ned i magesekken. Og vi jentene fikk inntrykk av at det bare var å sette seg i trening. Så påvirkelige, så eager to please for å «fortjene» å bli elsket.
Linda Lovelace skrev bok om hvor fantastisk det var å være pornostjerne. Senere har hun skrevet ny bok om misbruk, overgrep, rusmisbruk og maktesløshet.
Sparby setter kvelningssex inn i en åndelig tradisjon med yogier som søker en høyere eller annen bevissthet. Med tanke på de unges umodenhet og påvirkelighet er dette en særdeles tvilsom «markedsføring». Det er en potensielt svært skadelig praksis for umodne sjeler som ennå ikke har funnet hverken sitt seksuelle ståsted eller sin seksuelle trygghet. De er på søken, de leter etter mening, de skal forme sine liv.
Sparbys framstilling av denne type seksuell praksis får meg også til å tenke på den intellektuelle eliten i Frankrike på 1970- og 80-tallet, representert ved blant andre Michel Foucault, som brukte sin intellektuelle kapasitet til å argumentere for å senke seksuell lavalder og normalisere seksuell aktivitet mellom voksne og barn.
Liv Ullmanns roman «Jente 1984» beskriver hvor snikende og forførende denne praksisen kan framstå der og da, men hvor skadelige handlingene kan bli på sikt.
Unge søker risiko
Kanskje ungdommen alltid finner måter å teste grenser på. Det er ikke noe nytt.
Det som provoserer med det fenomenet det her er snakk om, er at det er en lek med livet og den psykiske helsen som er under sterkt press i den alderen. I tillegg er eksperimenter som dette med på å sementere middelalderske kjønnsroller vi har brukt generasjoner på å få slutt på. Så lang tid, og så tar det et øyeblikk å rive ned.
At voksne vil leke med roller, makt og avmakt er et tema litt på siden av denne debatten, men det skal modenhet og tillit til å gjøre dette på en måte som ikke skader deltagerne. Balansen er skarp som en knivsegg. Den modenheten og forståelsen har de unge ikke. De skal fortsatt utvikle seg og bli sterke nok til å kunne ta vare på seg selv og andre.
Hengivelse og underkastelse
Seksuell nytelse handler også om å gi slipp på kontroll. Men ligger det i dette et behov for underkastelse? Det kan se ut som Sparby forveksler hengivelse med underkastelse, og at det er underkastelsen som har iboende potensiale for nytelse mer enn hengivelsen.
Det er å snu ting på hodet. Ungdom risikerer å bli traumatisert av den mishandlingen kvelningssex egentlig er. Særlig tankevekkende var det å få bekreftet, i en av artiklene Sparby henviste til, at mange av jentene ikke følte lyst, men gjorde det for å tekkes kjæresten – akkurat slik mange av oss følte det på 70-tallet da vi leste om Linda Lovelace. Vi vet også at det først er senere i livet det blir nødvendig å ta et tilbakeblikk på egen ungdomstid, og se hvor skadet man ble av å ikke klare å sette grenser.
Les også: Hvordan våger han å kritisere kvinner?
Profittjegere og filosofer
Å lede de unge inn i en brutalisert porno- og utnyttelseskultur hindrer dem i å utvikle sitt menneskelige og åndelige potensiale.
Pornografien har alltid vært brutal, særlig mot kvinner. Det er skremmende at det er der de unge læres opp. Pornobransjen leter alltid etter mer og mer ekstreme ting. Og kjærlighet er ikke en del av leken.
Man kan ikke bruke porno som referanse. Det er en kald og kynisk pengemaskin full av folk som forbruker kvinner i høyt tempo. De menneskene som deltar som statister i den industrien, mister ofte evnen til både å elske, føle og ha glede av sex. For å holde ut å leve presses de inn i rus og stoffmisbruk, som får det lille som er igjen av verdighet til å dunste vekk (jamfør Linda Lovelace). Det er trist.
En grenseløs digital kultur gjør denne utviklingen mulig. Internett representerer muligheter for menneskeheten, og er farlig for menneskeheten dersom det ikke er noen kontroll. Vi kan ikke overlate ungdommens fremtid til grenseløse profittjegere, eller romantiserende filosofer. Vi må prøve å tilby dem noe bedre og mer helsefremmende.
