Det er urovekkende hvordan Yousuf Dawah, en norsk konvertitt til islam, har blitt en fremtredende figur i norsk offentlighet som talsperson for ekstreme islamistiske ideer.
Hans uttalelser og handlinger – alt fra angrep på Ahmadiyya-muslimer og brenning av prideflagget til hans grovt antisemittiske bemerkninger som at «onkelen skulle gjort jobben ferdig» under 2. verdenskrig – er eksempler på et tankegods som skaper frykt og splittelse.
Dette er ikke bare farlig for det norske samfunnet generelt, men skadelig for muslimer i Norge som ønsker å leve i fred og harmoni med sine omgivelser.
Ikke en talsmann for islam
Det er viktig å påpeke at Yousuf Dawah har ingen formell islamsk utdanning, behersker hverken arabisk eller andre språk knyttet til islamsk teologi, og er dermed dårlig rustet til å uttale seg om alvorlige teologiske spørsmål.
Han kan derfor ikke påberope seg autoritet til å snakke på vegne av muslimer eller religionens lære. Dette reiser spørsmål ved hvordan han har fått en slik plattform, og hvordan han har klart å bli et talerør for ekstremisme i Norge.
I stedet for å være en representant for den muslimske befolkningen, fungerer han som et radikalt talerør for destruktive ideer, både gjennom internett og i Dawah-miljøet her til lands. At han fremstår som et etnisk norsk ansikt for disse kreftene, er kanskje en strategi for å øke troverdighet til budskapet, men det gjør det ikke mindre skadelig.
Skadelig for muslimer i Norge
Muslimske intellektuelle og samfunnsdebattanter i Norge har vært bemerkelsesverdig stille når det kommer til Yousuf Dawah og hans ideologi. Dette er bekymringsfullt.
Ekstreme stemmer som hans bidrar til å sementere et bilde av islamsk lære som et monolittisk tankegods som støtter voldelige, intolerante synspunkter. Dette er langt fra virkeligheten, men mangel på motstand fra moderate muslimer gir ekstremistene definisjonsmakt i offentligheten.
I mange muslimske majoritetsland har det vært en lang kamp mot slike ideologier. Salafistiske og ekstremistiske strømninger har blitt utfordret av intellektuelle som har betalt en høy pris – noen med sitt liv.
Hvis denne kampen hadde blitt vunnet tidligere, ville mange muslimske majoritetssamfunn vært betydelig mer progressive i dag. Yousuf Dawah representerer nettopp den typen ideologi som holder utviklingen tilbake, og som skaper frykt i stedet for dialog.
Misbruk av islamsk tradisjon
Yousuf Dawah henter sin legitimitet fra en konservativ tolkning av islamsk lovgivning (fikh), og viser ofte til de fire store juridiske skolene innen sunniislam. Men disse skolene ble utviklet i en tid som er fundamentalt forskjellig fra vår egen.
Imamene som Dawah refererer til, levde for flere hundre år siden, i en annen kulturell og historisk kontekst. Å hevde at deres tolkninger fortsatt er gyldige, uten noen form for tilpasning til vår tid, vitner om en rigid og bokstavtro tilnærming som ikke tar hensyn til samfunnsutviklingen.
Dette er en strategi blant ekstremister – de setter fortiden på en pidestall, og påstår at vi nå lever i en tid med moralsk forfall. Dermed blir de «tidligere lærde» sett på som renere kilder til sannheten, og det påståtte «opprinnelige» budskapet fra profeten anses som urørlig.
Slike holdninger hemmer utvikling og reform innen islam, og skaper en farlig avstand mellom religion og moderne samfunn.
Les også: Midtøsten-debatt forsøkt sabotert fordi jødiske sionister var invitert
Den vanlige muslimens stillhet
Mange vanlige muslimer føler en indre uro overfor ekstreme tolkninger som Yousuf Dawah representerer, men mangler ofte verktøyene til å stå imot. Samfunnstradisjoner har ofte ikke gitt dem rom til å utforske trosfrihet eller til å utfordre ortodoksien.
Selv om islam for mange er reformert på individnivå, ser vi at islam i offentligheten fortsatt preges av autoritære og konservative strukturer. Dette minner om hvordan kristendommen var før reformasjonen – der teologisk innsikt var forbeholdt de lærde, og den vanlige troende hadde liten eller ingen innflytelse.
Blant verdens muslimer er det dessuten bredt akseptert at statsledere i samråd med lærde har monopol på takfir – å erklære noen som frafallen. Yousuf Dawah har derimot plassert seg i en posisjon hvor han selv tillater seg å være guddommelig dommer. For eksempel sa han i etterkant av NRK Debatten 26. september at Abid Raja ikke er en muslim lenger, og ba alle muslimer ta avstand fra Raja.
Han praktiserer takfir-isme på egen hånd. Dette gir ekstremister makt til å marginalisere og utstøte muslimer som ikke deler deres syn.
Les også: – Er du imot islam, kan du forlate det
En farlig vei fremover
Yousuf Dawah representerer en ideologi som truer både muslimer og ikke-muslimer i Norge. Hans radikale tolkninger er ikke bare et angrep på samfunnets verdier, men også en belastning for muslimer og deres trosfrihet.
Den muslimske majoriteten må stå opp mot slike stemmer, og motarbeide den definisjonsmakten ekstremister som Dawah forsøker å oppnå.
Den offentlige debatten trenger kritiske røster som kan utfordre og motbevise de ekstreme ideene han forfekter. Dette handler ikke bare om å beskytte samfunnets verdier, men også om å sikre at islam i Norge får utvikle seg i en retning som fremmer dialog, fred og sameksistens, heller enn splittelse og hat.
