Den muslimske majoriteten må stå opp mot ekstremister som Yousuf Dawah

Den offentlige debatten trenger kritiske røster som kan utfordre og motbevise de ekstreme ideene konvertitten Yousuf Dawah forfekter, skriver Seif Zakaria. (Foto: Skjermbilde, Tiktok.)
Den offentlige debatten trenger kritiske røster som kan utfordre og motbevise de ekstreme ideene konvertitten Yousuf Dawah forfekter, skriver Seif Zakaria. (Foto: Skjermbilde, Tiktok.)
Yousuf Dawah representerer en ideologi som truer både muslimer og ikke-muslimer i Norge. Hvordan har han fått en slik plattform og blitt et talerør for ekstremisme i Norge?
Om skribenten
Seif Zakaria er styremedlem i Human-etisk forbund Agder og Lim – Likestilling, integrering, mangfold.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Yousuf Dawah, en norsk konvertitt til islam, har blitt en fremtredende figur i norsk offentlighet.

Det er urovekkende hvordan Yousuf Dawah, en norsk konvertitt til islam, har blitt en fremtredende figur i norsk offentlighet som talsperson for ekstreme islamistiske ideer.

Hans uttalelser og handlinger – alt fra angrep på Ahmadiyya-muslimer og brenning av prideflagget til hans grovt antisemittiske bemerkninger som at «onkelen skulle gjort jobben ferdig» under 2. verdenskrig – er eksempler på et tankegods som skaper frykt og splittelse.

Dette er ikke bare farlig for det norske samfunnet generelt, men skadelig for muslimer i Norge som ønsker å leve i fred og harmoni med sine omgivelser.

Ikke en talsmann for islam

Det er viktig å påpeke at Yousuf Dawah har ingen formell islamsk utdanning, behersker hverken arabisk eller andre språk knyttet til islamsk teologi, og er dermed dårlig rustet til å uttale seg om alvorlige teologiske spørsmål.

Annonse

Han kan derfor ikke påberope seg autoritet til å snakke på vegne av muslimer eller religionens lære. Dette reiser spørsmål ved hvordan han har fått en slik plattform, og hvordan han har klart å bli et talerør for ekstremisme i Norge.

I stedet for å være en representant for den muslimske befolkningen, fungerer han som et radikalt talerør for destruktive ideer, både gjennom internett og i Dawah-miljøet her til lands. At han fremstår som et etnisk norsk ansikt for disse kreftene, er kanskje en strategi for å øke troverdighet til budskapet, men det gjør det ikke mindre skadelig.

Skadelig for muslimer i Norge

Muslimske intellektuelle og samfunnsdebattanter i Norge har vært bemerkelsesverdig stille når det kommer til Yousuf Dawah og hans ideologi. Dette er bekymringsfullt.

Ekstreme stemmer som hans bidrar til å sementere et bilde av islamsk lære som et monolittisk tankegods som støtter voldelige, intolerante synspunkter. Dette er langt fra virkeligheten, men mangel på motstand fra moderate muslimer gir ekstremistene definisjonsmakt i offentligheten.

I mange muslimske majoritetsland har det vært en lang kamp mot slike ideologier. Salafistiske og ekstremistiske strømninger har blitt utfordret av intellektuelle som har betalt en høy pris – noen med sitt liv.

Hvis denne kampen hadde blitt vunnet tidligere, ville mange muslimske majoritetssamfunn vært betydelig mer progressive i dag. Yousuf Dawah representerer nettopp den typen ideologi som holder utviklingen tilbake, og som skaper frykt i stedet for dialog.

Misbruk av islamsk tradisjon

Yousuf Dawah henter sin legitimitet fra en konservativ tolkning av islamsk lovgivning (fikh), og viser ofte til de fire store juridiske skolene innen sunniislam. Men disse skolene ble utviklet i en tid som er fundamentalt forskjellig fra vår egen.

Imamene som Dawah refererer til, levde for flere hundre år siden, i en annen kulturell og historisk kontekst. Å hevde at deres tolkninger fortsatt er gyldige, uten noen form for tilpasning til vår tid, vitner om en rigid og bokstavtro tilnærming som ikke tar hensyn til samfunnsutviklingen.

Dette er en strategi blant ekstremister – de setter fortiden på en pidestall, og påstår at vi nå lever i en tid med moralsk forfall. Dermed blir de «tidligere lærde» sett på som renere kilder til sannheten, og det påståtte «opprinnelige» budskapet fra profeten anses som urørlig.

Slike holdninger hemmer utvikling og reform innen islam, og skaper en farlig avstand mellom religion og moderne samfunn.

Les også: Midtøsten-debatt forsøkt sabotert fordi jødiske sionister var invitert

Den vanlige muslimens stillhet

Mange vanlige muslimer føler en indre uro overfor ekstreme tolkninger som Yousuf Dawah representerer, men mangler ofte verktøyene til å stå imot. Samfunnstradisjoner har ofte ikke gitt dem rom til å utforske trosfrihet eller til å utfordre ortodoksien.

Selv om islam for mange er reformert på individnivå, ser vi at islam i offentligheten fortsatt preges av autoritære og konservative strukturer. Dette minner om hvordan kristendommen var før reformasjonen – der teologisk innsikt var forbeholdt de lærde, og den vanlige troende hadde liten eller ingen innflytelse.

Blant verdens muslimer er det dessuten bredt akseptert at statsledere i samråd med lærde har monopol på takfir – å erklære noen som frafallen. Yousuf Dawah har derimot plassert seg i en posisjon hvor han selv tillater seg å være guddommelig dommer. For eksempel sa han i etterkant av NRK Debatten 26. september at Abid Raja ikke er en muslim lenger, og ba alle muslimer ta avstand fra Raja.

Han praktiserer takfir-isme på egen hånd. Dette gir ekstremister makt til å marginalisere og utstøte muslimer som ikke deler deres syn.

Les også: – Er du imot islam, kan du forlate det

En farlig vei fremover

Yousuf Dawah representerer en ideologi som truer både muslimer og ikke-muslimer i Norge. Hans radikale tolkninger er ikke bare et angrep på samfunnets verdier, men også en belastning for muslimer og deres trosfrihet.

Den muslimske majoriteten må stå opp mot slike stemmer, og motarbeide den definisjonsmakten ekstremister som Dawah forsøker å oppnå.

Den offentlige debatten trenger kritiske røster som kan utfordre og motbevise de ekstreme ideene han forfekter. Dette handler ikke bare om å beskytte samfunnets verdier, men også om å sikre at islam i Norge får utvikle seg i en retning som fremmer dialog, fred og sameksistens, heller enn splittelse og hat.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar