Annonse

Hett i høstmørket

Overbevisende fra Iceage

Publisert 27. september 2018

Har du opplysninger i saken? Tips oss

Ida Madsen Hestman

Annonse

I Iceage fant jeg bandet som skal balansere rockeføttene mine over høstens frosne gater. Danskene har nemlig gjenopplivet noe jeg trodde var så godt som utdødd.

I en samtid med voksende ørkener og smeltende poler, sprer frykten seg for ekstremværet, tørken og en ny istid. De fleste Oslobeboere har nok merket seg at det allerede er blitt mørkere, og jeg kjenner så absolutt at grøsset fra fjorårets evigglatte vinter sniker seg inn i bygården.

Samtidig hører jeg stadig ryktet om at rocken lever under isbreen, at punken ikke er død eller at det skal spire fram et slags nytt engasjement rundt live-musikk med ekte instrumenter og tunge forsterkere. Men hvor dypt i undergrunnen må man egentlig grave for å finne noe, uten et tjukt lag av ironisk distanse, noe realt som fortsatt er verdt å ofre hørselen for?

Iceage er lenge blitt foreslått i min «Discover Weekly»-spilleliste på Spotify, som også kan informere om at de relaterer til søsterbandet Marching Church og britiske Shame. De er nevnt i Rockefellers høstmeny, og danskene har dukket opp som arrangement jeg kan være interessert i. Så da de endelig ble anbefalt av kvinnen i kollektivet, hun som alltid har musikk-kompasset peilet mot den neste garanterte live-suksessen, måtte jeg undersøke ryktet.

(Foto: Ida Madsen Hestman.)

De er danske, unge og har allerede spilt sammen i ti år. 17 år gamle, begynte det smått i 2008. Det utvandret med tiden til statene i 2011, da de ble signert.

Iceage tok seg god tid mellom de til nå fire plateslippene, og albumene deres spriker markant sjangermessig. På internettet vil de framstå som mystiske; skeptiske til intervju og nektende til å kategorisere seg i en bestemt musikkgren. De vitner om en slags livskraft, et ønske om å vokse seg forbi publikums forventninger. 

Annonse

Snutter

Se alle

Les mer av det du bryr deg om