Voldelige demonstrasjoner svekker støtten til Palestina. Og gir ammunisjon til ytre høyre

Palestina-demonstrasjonene viser hvordan woke-bevegelsens aggressive tilnærming ikke bare skader støtten i samfunnet generelt, men også blant intellektuelle og politisk bevisste grupper, skriver Thor Langfeldt. (Foto: Dimitar Dilkoff/AFP/Getty.)
Palestina-demonstrasjonene viser hvordan woke-bevegelsens aggressive tilnærming ikke bare skader støtten i samfunnet generelt, men også blant intellektuelle og politisk bevisste grupper, skriver Thor Langfeldt. (Foto: Dimitar Dilkoff/AFP/Getty.)
Miljøer som tradisjonelt har vært støttespillere for palestinsk solidaritet, trekker seg nå unna fordi de opplever at bevegelsen skaper mer splittelse enn forståelse, skriver Thor Langfeldt.
Om skribenten
Thor Langfeldt jobber som produsent.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Flere steder har propalestinske demonstrasjoner utviklet seg i voldelig retning.

De siste ukene har verden vært vitne til en rekke demonstrasjoner til støtte for palestinere, arrangert av mange som identifiserer seg med den såkalte woke-bevegelsen.

Fra Paris til Melbourne har tusenvis tatt til gatene, ofte med gode intensjoner om å rette oppmerksomheten mot en humanitær krise. Likevel har flere av disse demonstrasjonene utviklet seg til voldelige opptøyer og ufølsomme handlinger, som i stedet skader både saken og fellesskapet.

Samtidig mister slike demonstrasjoner oppslutning, spesielt i akademiske miljøer, der de tidligere har hatt sterk støtte. I stedet for å fremme solidaritet og bygge broer, har mange demonstrasjoner eskalert til kaos.

Dette har svekket legitimiteten til bevegelsen, samtidig som det gir næring til ytre høyre og styrker Israels propagandamaskin.

Annonse

Samme mønster overalt

Voldelige episoder i flere storbyer illustrerer problemet.

Paris: Demonstrasjoner som startet fredelig, utviklet seg raskt til voldelige opptøyer der biler ble satt i brann, vinduer ble knust og politiet måtte bruke tåregass for å oppløse folkemengdene. Mange franskmenn uttrykte frustrasjon over hvordan slike handlinger skapte utrygghet og avledet oppmerksomheten fra saken. Hendelsene har gitt ytre høyre i Frankrike nok et påskudd til å styrke fremmedfiendtlig retorikk, spesielt rettet mot muslimske samfunn.

Berlin: I Tyskland ble demonstrasjoner for palestinsk solidaritet preget av voldelige sammenstøt og ulovlige slagord. Politiet rapporterte om bruk av røykbomber og steinkasting, og flere ble arrestert for brudd på ordensreglene. I etterkant ble innvandrergrupper kollektivt stigmatisert som «en trussel mot offentlig orden». Ytre høyre utnyttet dette for å fremme argumenter om innstramminger i migrasjonspolitikken, og hendelsene ble brukt som «bevis» på manglende integrasjon i Tyskland.

Melbourne: I Australia nådde demonstrasjonene et lavpunkt da demonstranter saboterte Myer-butikkenes ikoniske julevinduer. En tradisjon som har samlet familier i 70 år, ble avlyst fordi aktivister brukte arrangementet som en arena for sin politiske kamp. Hendelsen førte til kraftige reaksjoner fra både publikum og medier, og den australske høyresiden brukte dette som et argument for at venstreorientert aktivisme har gått for langt.

Og det samme skjer i flere europeiske byer.

Les også: SVs «skammens vegg» gikk verden rundt. Da ble det full fyr på X mellom Høyre og SV

Mister støtte på amerikanske universiteter

En annen interessant utvikling er hvordan støtten til propalestinske protester avtar på amerikanske universiteter.

Ifølge en rapport i avisen Le Monde er det flere studenter og akademikere som tar avstand fra bevegelsen, fordi demonstrasjonene oppleves som konfronterende og polariserende. Akademiske miljøer, som tradisjonelt har vært sterke støttespillere for palestinsk solidaritet, trekker seg nå unna fordi de opplever at bevegelsen skaper mer splittelse enn forståelse.

Dette viser hvordan woke-bevegelsens aggressive tilnærming ikke bare skader støtten i samfunnet generelt, men også blant intellektuelle og politisk bevisste grupper. Når til og med universiteter, som ofte leder an i rettferdighetskampene, mister troen på bevegelsen, er det et alvorlig varsko.

Negative konsekvenser for innvandrere

Voldelige demonstrasjoner har også alvorlige konsekvenser for innvandrere, som ofte blir uskyldig assosiert med hendelsene.

I flere storbyer rundt i Europa ser vi nå hvordan innvandrergrupper kollektivt stigmatiseres etter slike opptøyer, noe som fører til økt fremmedfiendtlighet og krav om strengere innvandringspolitikk. Dette skader ikke bare forholdet mellom ulike samfunnsgrupper, men gjør livet vanskeligere for de som allerede sliter med å bli akseptert i sine nye hjemland.

I Tyskland har ytre høyre for eksempel brukt opptøyene i Berlin til å styrke sitt narrativ om at migrasjon «ødelegger samfunnet». Dette fører til økt polarisering og gjør det vanskeligere å skape et inkluderende samfunn, samtidig som det skader de som demonstrasjonene angivelig skal støtte.

Israels PR-maskineri trenger ikke gjøre stort når bilder av kaos og voldelige opptøyer spres globalt. De kan enkelt bruke disse hendelsene til å fremstille sine kritikere som ekstremister, og skyve fokuset vekk fra de alvorlige menneskerettighetsbruddene palestinerne utsettes for.

Slike demonstrasjoner er ikke bare kontraproduktive, de styrker også Israels narrativ internasjonalt.

Et mediefokus med hull

I Norge rapporteres det lite om disse demonstrasjonene. Norske medier fokuserer ofte på solidaritetsaspektet, uten å belyse hvordan voldelige hendelser skader både saken og lokalsamfunnene.

Kontrasten til sosiale medier er slående: Unge mennesker som henter nyhetene sine fra plattformer som Tiktok og Instagram, eksponeres for en overflod av innslag som viser opptøyene og kaoset. Denne informasjonskløften skaper to parallelle virkeligheter – én som presenteres i tradisjonelle medier, og en annen som dominerer blant de unge.

For mange unge kan det føles som om etablerte medier unnlater å vise hele bildet. Dette svekker tilliten til tradisjonelle nyhetskilder, og bidrar til en radikalisering av debatten, hvor de mest ekstreme vinklingene får størst plass. Det er derfor avgjørende at mediene i større grad rapporterer balansert og ærlig, slik at det norske samfunnet kan føre en informert og nyansert samtale om saken.

Les også: Hvorfor nominerer Trump så mange allerede nå? Ikke les Aftenposten for svar

Hva nå?

Hvis støtten til palestinernes sak skal opprettholdes, må metodene endres.

Demonstrasjoner må være fredelige, respektfulle og rettet mot å bygge forståelse, ikke skape frykt. Historien har vist oss at ikkevoldelige bevegelser har størst gjennomslagskraft. At støtte nå avtar både på amerikanske universiteter og i offentligheten generelt, viser at bevegelsen har nådd et kritisk punkt.

Hendelsene i Paris, Berlin og Melbourne er en kraftig påminnelse om farene ved destruktiv aktivisme. Slike handlinger gavner bare ytre høyre og status quo, mens palestinernes kamp for rettferdighet blir marginalisert.

Det er på tide å ta et oppgjør med disse metodene og vende tilbake til aktivisme som bygger broer, vinner hjerter og skaper varig endring – for palestinernes skyld, og for samfunnet som helhet.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar