De siste ukene har verden vært vitne til en rekke demonstrasjoner til støtte for palestinere, arrangert av mange som identifiserer seg med den såkalte woke-bevegelsen.
Fra Paris til Melbourne har tusenvis tatt til gatene, ofte med gode intensjoner om å rette oppmerksomheten mot en humanitær krise. Likevel har flere av disse demonstrasjonene utviklet seg til voldelige opptøyer og ufølsomme handlinger, som i stedet skader både saken og fellesskapet.
Samtidig mister slike demonstrasjoner oppslutning, spesielt i akademiske miljøer, der de tidligere har hatt sterk støtte. I stedet for å fremme solidaritet og bygge broer, har mange demonstrasjoner eskalert til kaos.
Dette har svekket legitimiteten til bevegelsen, samtidig som det gir næring til ytre høyre og styrker Israels propagandamaskin.
Samme mønster overalt
Voldelige episoder i flere storbyer illustrerer problemet.
Paris: Demonstrasjoner som startet fredelig, utviklet seg raskt til voldelige opptøyer der biler ble satt i brann, vinduer ble knust og politiet måtte bruke tåregass for å oppløse folkemengdene. Mange franskmenn uttrykte frustrasjon over hvordan slike handlinger skapte utrygghet og avledet oppmerksomheten fra saken. Hendelsene har gitt ytre høyre i Frankrike nok et påskudd til å styrke fremmedfiendtlig retorikk, spesielt rettet mot muslimske samfunn.
Berlin: I Tyskland ble demonstrasjoner for palestinsk solidaritet preget av voldelige sammenstøt og ulovlige slagord. Politiet rapporterte om bruk av røykbomber og steinkasting, og flere ble arrestert for brudd på ordensreglene. I etterkant ble innvandrergrupper kollektivt stigmatisert som «en trussel mot offentlig orden». Ytre høyre utnyttet dette for å fremme argumenter om innstramminger i migrasjonspolitikken, og hendelsene ble brukt som «bevis» på manglende integrasjon i Tyskland.
Melbourne: I Australia nådde demonstrasjonene et lavpunkt da demonstranter saboterte Myer-butikkenes ikoniske julevinduer. En tradisjon som har samlet familier i 70 år, ble avlyst fordi aktivister brukte arrangementet som en arena for sin politiske kamp. Hendelsen førte til kraftige reaksjoner fra både publikum og medier, og den australske høyresiden brukte dette som et argument for at venstreorientert aktivisme har gått for langt.
Og det samme skjer i flere europeiske byer.
Les også: SVs «skammens vegg» gikk verden rundt. Da ble det full fyr på X mellom Høyre og SV
Mister støtte på amerikanske universiteter
En annen interessant utvikling er hvordan støtten til propalestinske protester avtar på amerikanske universiteter.
Ifølge en rapport i avisen Le Monde er det flere studenter og akademikere som tar avstand fra bevegelsen, fordi demonstrasjonene oppleves som konfronterende og polariserende. Akademiske miljøer, som tradisjonelt har vært sterke støttespillere for palestinsk solidaritet, trekker seg nå unna fordi de opplever at bevegelsen skaper mer splittelse enn forståelse.
Dette viser hvordan woke-bevegelsens aggressive tilnærming ikke bare skader støtten i samfunnet generelt, men også blant intellektuelle og politisk bevisste grupper. Når til og med universiteter, som ofte leder an i rettferdighetskampene, mister troen på bevegelsen, er det et alvorlig varsko.
Negative konsekvenser for innvandrere
Voldelige demonstrasjoner har også alvorlige konsekvenser for innvandrere, som ofte blir uskyldig assosiert med hendelsene.
I flere storbyer rundt i Europa ser vi nå hvordan innvandrergrupper kollektivt stigmatiseres etter slike opptøyer, noe som fører til økt fremmedfiendtlighet og krav om strengere innvandringspolitikk. Dette skader ikke bare forholdet mellom ulike samfunnsgrupper, men gjør livet vanskeligere for de som allerede sliter med å bli akseptert i sine nye hjemland.
I Tyskland har ytre høyre for eksempel brukt opptøyene i Berlin til å styrke sitt narrativ om at migrasjon «ødelegger samfunnet». Dette fører til økt polarisering og gjør det vanskeligere å skape et inkluderende samfunn, samtidig som det skader de som demonstrasjonene angivelig skal støtte.
Israels PR-maskineri trenger ikke gjøre stort når bilder av kaos og voldelige opptøyer spres globalt. De kan enkelt bruke disse hendelsene til å fremstille sine kritikere som ekstremister, og skyve fokuset vekk fra de alvorlige menneskerettighetsbruddene palestinerne utsettes for.
Slike demonstrasjoner er ikke bare kontraproduktive, de styrker også Israels narrativ internasjonalt.
Et mediefokus med hull
I Norge rapporteres det lite om disse demonstrasjonene. Norske medier fokuserer ofte på solidaritetsaspektet, uten å belyse hvordan voldelige hendelser skader både saken og lokalsamfunnene.
Kontrasten til sosiale medier er slående: Unge mennesker som henter nyhetene sine fra plattformer som Tiktok og Instagram, eksponeres for en overflod av innslag som viser opptøyene og kaoset. Denne informasjonskløften skaper to parallelle virkeligheter – én som presenteres i tradisjonelle medier, og en annen som dominerer blant de unge.
For mange unge kan det føles som om etablerte medier unnlater å vise hele bildet. Dette svekker tilliten til tradisjonelle nyhetskilder, og bidrar til en radikalisering av debatten, hvor de mest ekstreme vinklingene får størst plass. Det er derfor avgjørende at mediene i større grad rapporterer balansert og ærlig, slik at det norske samfunnet kan føre en informert og nyansert samtale om saken.
Les også: Hvorfor nominerer Trump så mange allerede nå? Ikke les Aftenposten for svar
Hva nå?
Hvis støtten til palestinernes sak skal opprettholdes, må metodene endres.
Demonstrasjoner må være fredelige, respektfulle og rettet mot å bygge forståelse, ikke skape frykt. Historien har vist oss at ikkevoldelige bevegelser har størst gjennomslagskraft. At støtte nå avtar både på amerikanske universiteter og i offentligheten generelt, viser at bevegelsen har nådd et kritisk punkt.
Hendelsene i Paris, Berlin og Melbourne er en kraftig påminnelse om farene ved destruktiv aktivisme. Slike handlinger gavner bare ytre høyre og status quo, mens palestinernes kamp for rettferdighet blir marginalisert.
Det er på tide å ta et oppgjør med disse metodene og vende tilbake til aktivisme som bygger broer, vinner hjerter og skaper varig endring – for palestinernes skyld, og for samfunnet som helhet.
