Litt mer skam, takk!

At menn generelt er så innmari redde for å snakke om seg selv som gruppe, understreker egentlig bare at her er det mye grums å ta tak i, skriver Hedda Colleen Østvang i sitt svar til Lars Erik Gjerde (bildet).
At menn generelt er så innmari redde for å snakke om seg selv som gruppe, understreker egentlig bare at her er det mye grums å ta tak i, skriver Hedda Colleen Østvang i sitt svar til Lars Erik Gjerde (bildet).
Alle menn er ikke et problem. Men menn tar uforholdsmessig stor plass i familien, på arbeidsplassen, i kjæresteforhold, i media og i samfunnet, skriver Hedda Colleen Østvang.
Om skribenten
Hedda Colleen Østvang er gründer, musiker, barnevernspedagog, samfunnsdebattant, ekskone, homemaker og mor.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Debatt om menn og kjønnsroller.

I Subjekt mandag 25. november skriver Lars Erik Gjerde «Er det greit å hate menn? Enkelte kvinner synes visst det». Det er et svar på mitt debattinnlegg «Verden har et mannsproblem».

Det er slitsomt – men dessverre veldig vanlig – at når vi damer ytrer oss, blir vi tillagt meninger og tanker vi ikke har. Angrep er kanskje det beste forsvar.

Det er sånn femåringer holder på når de ikke får godteri: «du hater meg», roper de. Og det roper menn ofte også når damer ber dem rydde opp etter seg eller slutte å voldta oss mens vi sover, eller noe annet fullstendig okey.

I retorikken kalles slike angrep for ad hominem. En strategi som angriper motpartens karakter i stedet for argumentene deres. Du må gjerne avvise kritikken min så mye du vil. Du kan fraskrive deg ansvaret og si «dette angår ikke meg». Men det fjerner ikke det faktum at når over halvparten av millenniumsdamer og gen Z-damer ikke vil være sammen med menn, så er det fordi dere gjør noe feil.

Annonse

Les også: Gjør Amerika kjedelig igjen, please

Litt mer skam, takk

Å gå inn i en lang filosofisk diskusjon om hva hat er, og om det er en akseptabel følelse eller ikke, er en avsporing, så jeg skal ikke gå inn på det. Det jeg derimot vil si, er at det er helt betimelig at damer – og menn for så vidt – er sinte og redde når mannskulturen har gått så av hengslene at samfunnsordenen vår er truet.

Men jeg skjønner at du ble skremt av at jeg satt overskriften på spissen. Så la meg presisere: Nei, alle menn er ikke et problem. Men majoriteten av menn har et problem. Majoriteten av menn har en høyst problematisk, dyptliggende holdning: berettigelse. En tro på at det er greit at de tar plass på bekostning av andre. I familien, på arbeidsplassen, i kjæresteforhold, i media, i samfunnet, så tar menn uforholdsmessig stor plass. Det et hverken hatefullt eller feil å si det. Det er sant.

Likevel er det ingen grunn til å være hysterisk. Jeg personlig vil hverken at menn skal lide eller dø. Ingen damer jeg kjenner, hater menn. Tvert imot: jeg vil at alle menn skal få nyte godt av alle menneskerettighetene. At jeg hater menn – at jeg hater noen som helst – er simpelthen ikke sant. Så den legger vi død.

Gjerde sier at jeg vil at alle menn skal skamme seg. Han virker sjokkert. Som om menn er berettiget til å være unndratt denne følelsen. Og dermed tråkker han rett i salatpoenget mitt.

For det stemmer at jeg vil at menn skal føle mer skam. Ikke noe utover den helt normale, sunne skammen vi alle burde føle når man har pisset rundt seg uten å tørke opp. Men litt mer skam vil jeg at menn skal ha. Samfunnet vårt er tjent med det.

Radikale menn er farlige

Gjerde misforstår når han tror at fokuset mitt er på skam. Det jeg vil, er at menn tar mer ansvar. Som individer.

Det kan vise seg i alt fra å planlegge en date, til å sørge for at barnas klær får merkelapper på seg. Snakk med den grumsete kompisen din, ta din skjerv på jobb, rydd opp etter deg. Ta ansvar for at familien din og samfunnet vårt går rundt, så vi alle kan ha det fint sammen. Det er det jeg – og mange damer med meg – ønsker oss. Hverken mer eller mindre.

Og her er det mange som trår så veldig feil, når man sammenligner radikale menn med «radikale» kvinner. Når menn skriver innlegg i avisen, sender ikke «radikale» kvinner dere clitpics og dødstrusler. Vi går ikke rundt med T-skjorter med påskriften «your body my choice» eller «ulik lønn for ulikt kjønn». Vi syns ikke dere fortjener å bli voldtatt, og vi laster ikke opp hevnporno av dere når dere slår opp med oss.

Menn i dag kan skrive kontroversielle kronikker – slik de vi skriver nå – uten å ha hemmelig adresse. Det kan ikke damer. Radikale menn utgjør en reell trussel mot dem rundt seg. De sloss for retten til å kontrollere og/eller skade andre. «Radikale» kvinner vil ikke skade menn. Vi vil simpelthen at dere slutter å skade oss. Så å plassere radikale menn og «radikale» kvinner i samme bås gir ikke mening.

Jeg skriver «radikale» kvinner i hermetegn, fordi vi er ikke egentlig radikale. Vi vil bare nyte menneskerettighetene våre. Og her må vi faktisk være kompromissløse, ellers ender vi fort opp som damene i Afghanistan eller USA.

Les også: Er det X eller Y som gjør seg irrelevante nå?

Illustrerer poenget mitt

Det er ikke bare ad hominem-angrep menn bruker når de blir møtt med kritikk. En annen vidt utbredt respons er påstanden om at det er galt å generalisere. Alle menn er ikke sånn, får vi ofte høre.

Men det er bare sludder og pølsevev. Det er helt greit å generalisere. Det er faktisk helt nødvendig å generalisere.

Å generalisere er «å trekke allmenngyldige slutninger om noe, basert på innsamlede data». Det er ingenting galt ved det.

Ta dette eksempelet: «Kinesere spiser ris og italienere er glade i pasta». Det er en setning som gir oss verdifull informasjon om matkulturen i to forskjellige land. Det er ikke feil å si at kinesere spiser ris, selv om det nok finnes kinesere som ikke liker ris. Det finnes kanskje millioner av kinesere som ikke spiser ris. Men – på gruppenivå – så spiser kinesere ris. Hvis vi skal kunne snakke om matkultur, så må vi generalisere. Sånn er det også med andre kulturdiskusjoner: landskultur, familiekultur, arbeidskultur, kjønnskultur, klassekultur og så videre.

Med andre ord er det umulig å føre alle diskusjoner på individnivå – og det er uhensiktsmessig å prøve. Gruppenivådebatt gir verdifulle perspektiv på hvem vi er, og menn – og mannskultur – kan ikke være fritatt analyse og samtale på gruppenivå.

At menn generelt er så innmari redde for å snakke om seg selv som gruppe, understreker egentlig bare at her er det mye grums å ta tak i. For vi mennesker er ikke redde for å snakke om oss selv på gruppenivå så lenge alt står greit til. Frykten viser oss der vi har en jobb å gjøre.

Egentlig, Lars Erik Gjerde, illustrerer du bare eksemplene mine helt perfekt. Du blir konfrontert med noe du syns er ubehagelig, og forsøker på alle måter å avlede oppmerksomheten, i stedet for å gå i deg selv. «Når menn konfronteres med sin egen følelse av berettigelse, har de en tendens til å peke fingeren mot en som er hakket verre enn dem selv», skrev jeg. «Hvorfor er jeg som mann ansvarlig for hva Taliban eller Andrew Tate driver med?» skrev du. I’ll say no more.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg