Oljepengene bør brukes på gjenoppbygging av Ukraina, ikke på mer våpen

Den saklige debatten om penger til våpen i Ukraina var død lenge før den hadde begynt, takket være gjengen som tok det retoriske eierskapet til «demokrati og frihet», skriver jusprofessor Benedikte M. Høgberg. (Foto: Miguel A. Lopes/EPA/ NTB.)
Den saklige debatten om penger til våpen i Ukraina var død lenge før den hadde begynt, takket være gjengen som tok det retoriske eierskapet til «demokrati og frihet», skriver jusprofessor Benedikte M. Høgberg. (Foto: Miguel A. Lopes/EPA/ NTB.)
Forhandlinger blir ikke enklere hvis Stortinget bruker oljepenger på å motarbeide flertallsviljen i vår viktigste allierte, USA, skriver Benedikte M. Høgberg.
Om skribenten
Benedikte M. Høgberg er professor i jus ved Universitetet i Oslo.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Debatt om penger til våpen i Ukraina.

I dagens VG har om lag 100 personer skrevet under et opprop for å påvirke Stortinget til å bruke enorme milliardsummer fra Oljefondet til våpenindustrien.

I dette oppropet argumenteres langs de samme forslitte linjer som vi har hørt igjen og igjen, nemlig at det er viktig at Ukraina vinner krigen, også for vår «demokrati og frihet», og at denne krigen kan vinnes med penger, våre penger. Og det hevdes at å skyte bort Oljefondets penger i Ukraina vil være en investering i vår egen fremtid.

Merk at selv om det er forskere som har skrevet under, er ikke dette argumentet basert på forskning. Dette er politisk aktivisme. Aktivisme, lobbyvirksomhet og fortryllende retorikk er selvsagt lov, men folk må ta det for det det er, nemlig et politisk-ideologisk synspunkt, en mening, om at Norge er best tjent med å bruke penger på krigføring fremfor å oppfordre til diplomati og fredsforhandlinger.

Neglisjerer flertallsviljen i USA

Min kommentar er ment som en grunnleggende kritikk av krigslinjen og krigsretorikken i dette VG-oppropet, og i tusenvis av andre innlegg de siste par-tre årene.

Annonse

Jeg påstår ikke med denne kritikken at fredsforhandlinger vil bli enkelt, til det er situasjonen på bakken blitt ekstremt krevende, men det blir ikke enklere hvis det norske storting er hissig på å bruke oljepenger akkurat nå på å motarbeide flertallsviljen i USA, vår viktigste allierte.

Er man virkelig villig til å neglisjere det som er ønsket og håpet til svært mange unge menn over hele Europa, også i Norge, om at denne krigen må løses ved forhandlingsbordet nå, fremfor å utsette forhandlingene til enda flere er drept – eller til og med la situasjonen eskalere til storkrig i Europa? For det er nemlig de unge som er tenkt å bli brukt som slakt i en eventuell storkrig.

At denne krigen kan vinnes, og at den kan vinnes med våre penger, har for øvrig ikke belegg i forskning. Besitter man gode kunnskaper om historie, internasjonal politikk, internasjonal rett og sosiologisk/psykologisk kunnskap om menneskesinnet, statsledersinnet og samfunn, og oppebærer evnen til å analysere og trekke opp ulike hypoteser, scenarioer og konsekvenser, vel, da er det ingen forskningsmessige piler som peker på at denne konflikten kan løses med våre penger på slagmarken i Ukraina.

Les også: Krigen i Ukraina forener Vesten om våre liberale verdier

Om du ikke støtter oss, er du en sviker

Gjengen bak oppropet i VG har kort sagt ingen rasjonell exit-plan, selv om de selvsagt skal ha for å drømme stort …

I stedet har norsk politisk elite og presseeliten, sammen med et ideologisk drevet kommunisthat (som selvsagt er lett å forstå), brakt norsk offentlig debatt om Ukraina-krigen ned i et kaninhull – som amerikanerne nå er i ferd med å krabbe ut av.

Amerikanerne har hørt det før – krig for «demokrati og frihet» i Afghanistan, Irak, Syria, Libya, alt ganske så mislykket. Her på berget ligger man imidlertid tiår etter amerikanske velgeres oppvåkning. Her har man i stedet – i navnet til «demokrati og frihet» – nær truet og skremt, latterliggjort og forhånet, både forskere og menigmann til taushet, med krav om at vi kollektivt skal «fordømme» og «stå sammen».

Og man har latt nettrollene, også i redaktørstyrte medier der redaktører selv har gått i bresjen for kampanjer mot meningsmangfold, fått fritt spillerom til å kalle enhver som forsøker å bruke sin ytringsfrihet på en kunnskapsbasert, opplyst og nyansert debatt om sikkerhetssituasjonen i Europa, for «Putin-venner», «kommunister» – eller «fascister».

De har hylt fra kronikker, debattinnlegg, kommentarer og tråder, alltid med den samme undertonen i argumentasjonen – om du ikke støtter krig for fred, så er du en sviker. Den saklige debatten var død lenge før den hadde begynt, takket være gjengen som tok det retoriske eierskapet til «demokrati og frihet».

Les også: Den dominerende fortellingen om Ukraina-krigen er en karikatur av virkeligheten

Vel anvendte oljepenger

På toppen av dette møter man gjerne det fordummende argumentet om at vi ikke kan forhandle med diktaturer eller autokratier. Neivel, nei!? Hvor historieløst (og stakkarslig) er vel ikke det?

Grensen mellom Norge og Russland ble trukket gjennom traktat århundrer før Norge var et demokrati. Og de fleste land i verden i dag er fremdeles ikke fullverdige demokratier. Vi har ganske enkelt ikke råd til å la være å forhandle med autokratier. Vår suverenitet over Svalbard hviler eksempelvis på avtale med flest ikke-demokratiske land, og i Nato finner vi også land som ikke holder samme demokratiske nivå som oss. Eller?

I den grad man ønsker å bistå Ukraina med store summer fra Oljefondet, bør dette være bidrag til gjenoppbygging og til etablering av sikkerhetssoner med mer, og da etter at man har fått fredsforhandlinger i gang, der både Ukrainas og Russlands sikkerhetsbehov ivaretas.

Da vil også mange av de 100.000 ukrainerne i Norge kunne flytte hjem. Det vil være vel anvendte oljepenger.

Men den debatten får vi vel kanskje fortsatt ikke lov til å ta uten å bli brølt ukvemsord etter av gjengen som sidestiller sine egne politiske oppfatninger med «demokrati og frihet»?

Ikke til å undres over at meningsmålinger viser at stadig flere av de unge mennene, de som er påtenkt å dø for «demokrati og frihet» i en skyttergrav som en investering i «vår» fremtid, har fått en stadig synkende tro på demokratiet.

For hvem gidder vel i et demokrati å høre på deres bekymringer for fremtiden? Ikke Stortinget i hver fall. Og nettopp dét utgjør en alvorlig bekymring for demokratiets og vår felles fremtid.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM