Det som gjør vin så enormt spennende, er at man aldri blir ferdig utlært. Ganene utvikler seg, vinmakerne utvikler seg og klimaet … endres.
Tross de konstant bevegelige størrelsene, prøver ekspertene å gi oss stadige øyeblikksbilder av hva som er best akkurat nå. Jeg klandrer dem ikke; god formidling handler jo om å koke kunnskapen ned til noe svelgbart. La oss kalle det for en vinreduksjon.
I år har jeg fått den store gleden av å presentere mine favorittviner til dere. Jeg vet ikke hvilke de er enda, for som nevnt er dette konstant i bevegelse. Men én gang i måneden skal jeg få presentere månedens vin, og jeg skal i alle fall gjøre mitt beste forsøk på å formidle kunnskapen om vin til flere.
Annonsørinnhold: Få 20 % rabatt på Gabriel-Glas vinglass
Tre tilnærminger
Så la meg innledningsvis presentere de tre – av svært mange – tilnærmingene jeg velger å forholde meg til, for enkelhets skyld. Det går nemlig – grovt sagt – an å «angripe vin» på tre måter.
Sensorisk: Først, den rent sensoriske tilnærmingen. Den går ut på å kjenne igjen de ulike smakene og notene. «Kirsebær», «lær», «medium pluss syre», «høy intensitet». Tilnærmingen er deskriptiv, og for mange blir den en likefullt teit lek i å assosiere, kall det for en en assosiasjonsonani. Sensorisk tilnærming svarer strengt tatt heller ei på tusenkronersspørsmålet: Er vinen digg?
Parrende: Parring av vin til mat er en helt annen teknisk øvelse. Den går ut på å skape den beste kombinasjonen av vin til mat. Her finnes det mange etablerte kunnskaper, som at syre passer til fett, sødme til sødme, restsukker til chili og at vinen skal ha samme tyngdeopplevelse som maten. På mine eldre dager har jeg riktig falt tilbake på en kanskje litt utdatert regel – iallfall har det gått sport blant vinkjennerne i å gjøre unntak fra den: Om at rødvin passer til kjøtt, og hvitvin passer til fisk, og derfra og ut passer egentlig god vin til god mat.
Forøvrig: Utover de to tilnærmingene, har du den tredje, som jeg mener vi bør konsentrere oss mer om. Den handler tross alt om alt annet: Alt det utenpå vinen og flasken, og som påvirker innholdet inni. Råvare, dyrkested, klima, vinmaking og vinmaker. Arv og miljø, om du vil. Kultur og tradisjon. Det er her moroa begynner, og det er her fokus og tyngde vil ligge i de kommende vinspaltene herfra. Vinkultur, folkens.
Det er noe sakralt over dette
Skal man trekke frem et sted med et schizofrent, særegent uttrykk, så er det den gamle ferieøya Lanzarote. I noen områder finner du turistifisert, kulturelt forfall. Andre steder dukker det opp eksepsjonelt, viti-kulturelt særpreg.
300 meter opp fjellsidene på den gamle vulkanøya dyrkes den lokale druen Listán Negro, i all hovedsak økologisk. Vinmarkene her er dekket av kullsvart vulkansk sand, og de fleste av disse vinplantene har overlevd intense solstråler og kraftige atlanterhavsvinder i over 100 år. Det er noe nesten sakralt ved å fortære væske som har trukket sakte gjennom levende planter med så mye historie.
Men gode og personlighetssterke druer har liten verdi dersom de misbrukes av hardhendt maskinhøsting, industriell gjær, røff filtrering og aggressiv klaring. Derfor bedriver Puro Rofe med skånsom håndhøsting, noe som i mange tilfeller også er tvingende nødvendig. For å beskytte drueplantene fra den kraftige vinden, graves de ofte ned i grøfter eller hull, som gjør både vedlikehold og innhøsting umulig å gjennomføre med maskin.
Gjæring av druene skjer med lokale gjærsopper, som gir et stedstro og autentisk fotavtrykk i vinen. Skånsomt håndtert derfra og ut, mens lagring skjer delvis i amfora, delvis ståltank, og kun en mindre del i eik. Det sikrer et rent drue- og stedspreg.
Annonsørinnhold: Få 20 % rabatt på Gabriel-Glas vinglass
Store mengder egenart til under 300
Selv om vi befinner oss kun 16 mil fra kysten av Vest-Sahara, gjør blant annet høyden over havet, tidlig innhøsting og de kjølende vindene at denne selverklærte «husvinen» fra Puro Rofe holder behagelige 11,5 prosent alkohol – en stadig sjeldnere egenskap i vår stadig varmere verden.
Gjeldende årgang på Polet er 2020, og denne flasken er dermed på vei mot sitt femte år. Det gir en balanse og «ro» som en vin med et slik ekstremt opphav har godt av. Slå den helst over i en karaffel, men alt er bedre enn ingenting. (Bruk eventuelt litermål, eller en annen, ren beholder fra kjøkkenskapet.) Slik får du fulgt vinens lille ferd fra den våkner, etter flaskedvalen sin. Den aktiveres.
At voksestedet påvirker vinen, er sikkert. Hvordan og hvorvidt aromaer overføres fra jordsmonn til vin, er mer omdiskutert. Men at det er noe mørkt, steinete og mineralsk i denne vinen, levnes det liten tvil om. Og hvis man ikke har vokst opp på en vulkanøy og er vant til å omgås vulkansk aske, er mer hjemmekjære ord som kampestein og gråstein dekkende. Det er en fin, lyserød frukt her også – som minner om bringebær og tranebær. Leskende og lettbent, men med et seriøst særpreg du ikke finner andre steder.
Skulle du ha en kjeller, et vinskap, kjølig bod eller lignende, så har denne vinen nok intensitet og ryggrad til å tåle flere år til med lagring. Prisen tillater tross alt å kjøpe 3-4 flasker kort tid etter lønning. Sjelden får man så store mengder egenart, kvalitet og lagringsevne til under 300 kroner.
Annonsørinnhold: Få 20 % rabatt på Gabriel-Glas vinglass
Månedens vin
Månedens vin er altså en «Puro Rofe – Rofe Tinto» (2020).
Land og distrikt: Spania, Kanariøyene, Lanzarote
Drue: 100 % Listán Negro
Pris på Vinmonopolet: 299,-
Annonsørinnhold: Få 20 % rabatt på Gabriel-Glas vinglass