Vi driter i hva du kaller deg. Vi kaller deg det vi mener er rett!
Dette er mantraet til de hissigste transkritikerne, som insisterer på at transkvinner er menn.
I Subjekt bruker vi likevel subjektformen «hun» om transkvinner. Noen mener det er kontroversielt, men det valget må vi bare stå i.
Mindre greie er vi overfor bedrifter og institusjoner som insisterer på bli omtalt etter egne stavemåter.
Som avis har vi et viktig ansvar for å ivareta det norske språket. Iallfall etter beste evne. Derfor har alle seriøse mediehus sine egne språknormer, selv om ingen greier å følge dem.
I Subjekt drar vi ofte prinsippene langt, og nå har det gått sport og prestisje i prosjektet.

Dette får direktørene til å klikke
Subjekt-språkregelen som får flest til å rase, er regelen om å unngå logospråk. Her er vi mye strengere enn andre aviser.
Sist ut var ABC nyheter, som sendte en sint e-post til journalisten vår om at han hadde skrevet egennavnet feil. Men det var altså meningen å skrive «nyheter» med liten n.
Vi har fått kritikk for stavemåten Natt og dag (om det forhenværende gratismagasinet med logostavelsen Natt&Dag).
Det samme gjelder Dagens næringsliv, som vi staver med minuskel-n. Ikke for å herse med konkurrentene våre, men fordi det er språknormen vår.
Dette er den Subjekt-språkregelen som engasjerer flest sinte lesere og kilder. Men vi insisterer på at det er det korrekte å gjøre.
Se bare her.

Jeg hater logospråk
Vi skriver Akershus fylkeskommune, og ikke Akershus Fylkeskommune.
Lett, ikke sant?
Verre blir det for mange at vi skriver Dagens næringsliv, og ikke Dagens Næringsliv.
Vi er medlemmer av Norsk redaktørforening, og ikke Norsk Redaktørforening.
Vi omtaler Fritt ord, og ikke Fritt Ord.
For å følge regelen unngår vi å skrive Stiftelsen fritt ord, selv om det i henhold til språknormen er stiftelsens korrekte stavemåte, fordi det er så … slemt. Det samme med Foreningen fri. Det er jo bare ondt. Så da skriver vi heller foreningen Fri, altså omgår vi problemet og later som ingenting er galt med språknormen vår.
Men vi gjør faktisk unntak. For eksempel når det kommer til Unge Høyre. Fordi Høyre er egennavnet.
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) har motstått fristelsen, og omtaler seg selv uten stor forbokstav på hvert ord. Bra!
Den svært så språkentusiastiske teaterinstitusjonen Det norske teatret (DNT) derimot, som omtaler seg selv som Det Norske Teatret. Dette til tross for at den mangeårige lederen Erik Ulfsby også var styreleder i Språkrådet. Det går ikke an.

Akronymene som blir egennavn
Vi skriver også Ikea, ikke IKEA. Selv om IKEA er et såkalt akronym, så er Ikea såpass innøvd at vi skriver det slik vi sier det. Ingen uttaler bokstavene på rekke og rad, som i «I.K.E.A.»
Ingvar Kamprad kan drømme om å møbelhuset sitt ROPT MED STORE BOKSTAVER i Subjekt. Vårt ansvar er å skrive riktig.
Vi skriver også Unesco, ikke UNESCO, selv om dette egennavnet også stammer fra et akronym, som Nato og Nav – fremfor NATO og NAV.
Men hvorfor skriver vi da USA, og ikke Usa? Fordi USA uttales som tre enkeltbokstaver.
Det samme gjør UIO. Derfor skriver vi heller ikke UiO, som heller ligner på noe som kunne stått i en sitatboble i Donald. Vi uttaler både U-en, I-en og O-en, og da skriver vi UIO.
Dette i motsetning til Khio. Vi unngår å skrive KHiO, som er den forkortelsen de selv (og alle aviser) bruker. Fordi alle på Khio sier de går på Khio.
Hvorfor skriver vi ikke da Kio? Ikke spør så vanskelig.

Fint hvis alle tilpasser seg språknormen vår
Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo, Aho, er det delte meninger om. Vi bruker Aho, fordi vi mener at man sier «Aho». Vi har riktignok fått kjeft av arkitekturstudenter som mener at ingen sier «Aho», men uttrykkelig de tre bokstavene «A.H.O.».
Selv mener jeg disse tre bokstavene er såpass krøkkete å uttale etter hverandre at det kanskje er på tide å si «Aho» i stedet?
Her må samfunnets praksis heller endre seg for å passe Subjekts språknorm, altså.
Én gang må også dette akronymet bare bli sitt eget ord. Slik som ingen husker at laser faktisk står for «light amplification by stimulated emission of radiation».
Vi skriver heller ikke FrP, men FRP. (Hvem var idioten som oppfant «FrP»?)
Og KRF, ikke KrF. Fordi man sier bokstaven R i begge eksemplene. FRP og KRF har blitt sine egne ord, der alle tre bokstaver uttales.
Dette blir ekstra vanskelig når det kommer til kunstnere, som dansegruppen De naive. De ville at vi skal kalle dem for De Naive, men ikke her i gården.
Se bare for deg hvor mange ganger vi har blitt nødt til å krangle angående kunstneres meget så kreative egennavn på verk, der minuskler og versaler benyttes feilaktig, og med vilje, for å gjøre et kunstnerisk poeng. De dagene tar jeg egenmelding.
De er ikke noe bedre i Silicon Valley. Om det kommer en ny Iphone, så skriver vi det som det er. Subjekt er ikke markedsavdelingen til Apple, og har ingen forpliktelser om å kaste språket vårt straks Tim Cook lanserer en ny «iPhone».
La du merke til at jeg skrev Silicon Valley med stor V?
Riktignok gjør vi unntak for engelsk. Vi skriver The Metropolitan Opera of New York, om vi må, selv om vi skriver Den norske opera og ballett. Men helst skriver vi bare New York-operaen. Det gjenstår å se om vi senere vil omdøpe tech-mekkaet Silicon Valley til Silicon-dalen, og senere igjen til Silisiumsdalen. (Silicon er ikke silikon, men grunnstoffet silisium, lærte en årvåken Subjekt-abonnent meg i dag!)
Les også: Kommunikasjonsfolk elsker å bruke tankestrek på feil måte

Le så mye du vil
Astrup Fearnley-museet heter strengt tatt Astrup Fearnley Museet, men det går bare ikke an. I Subjekt hjelper vi dem med å skrive navnet sitt på norsk. Det samme gjelder Munchmuseet, som vi nekter å legge fra oss. De har brukt millioner på å omdøpe navnet sitt til MUNCH, med store bokstaver, men det kan de ta med seg et annet sted, for eksempel til egne brosjyrer.
Subjekt gjør egne vurderinger, og vi velger språknormen vår selv. Man besøker Munch-museet, eller Munchmuseet, ikke MUNCH. Munchmuseet er dog såpass innøvd i Subjekt at vi ikke trenger bindestrek, selv om det ofte er naturlig å bruke bindestrek når egennavn og substantiver settes sammen.
Men vær vennlig og hold det hemmelig at vi skriver Subjekt Pluss med stor P i eget markedsmateriell. Det må jo være lov å prøve seg. Redaksjonen omdøper riktignok markedsavdelingen vår til Subjekt pluss. Og det synes jeg er fair.
De aller morsomste unntakene vi gjør, må være dem vi gjør for betalende innholdsannonsører i Subjekt. I annonsørinnholdet er det pengene som rår. Da kan du hete hva du vil, Sjef.
Le så mye du vil.
