I fjorårets USA-valg var ytringsfrihet den nest viktigste saken for velgerne, kun slått av inflasjon. Viktigere enn innvandring, helse, abort og kriminalitet.
Republikanerne var mest opptatt av ytringsfrihet. Bekymring for det frie ord bidro altså til at amerikanerne valgte Trump.
Mange Trump-velgere vil nå ha forklaringsproblemer i møte med presidentens håndtering av Palestina-demonstrasjonene ved amerikanske universiteter. Med mindre det kun er ytringsfriheten til høyresiden de er opptatt av.
Nå har nemlig Trump-administrasjonen krysset en grense. De har pågrepet en demonstrant på bakgrunn av ytringer han har kommet med.
Et inngrep i ytringsfriheten? Absolutt. Lovlig? Muligens.
Uklar jus
8. mars ble den Syria-fødte palestineren Mahmoud Khalil arrestert, etter ordre fra øverste hold. Khalil har vært en av lederskikkelsene i demonstrasjonene mot Israels krigføring, ved Columbia-universitetet i New York der han studerer.
Først tre dager senere avslørte Trump-administrasjonen begrunnelsen. Man skulle kanskje tro Khalil hadde begått kriminalitet, men nei – det var ikke grunnen.
Det hvite hus’ pressesekretær, Karoline Leavitt, har kunngjort at loven gir utenriksministeren myndighet til å stemple enkeltpersoner som «fiendtlige overfor USAs utenrikspolitikk og nasjonale sikkerhetsinteresser». Dermed kan de også kastes ut av landet.
«Alle som sier loven er åpenbar i denne saken, forteller ikke sannheten», skriver jusprofessor ved Yale, Jed Rubenfeld, i avisen The Free Press. Rubenfeld mener både høyre- og venstresiden fantaserer om at loven gir et klart svar på hva Khalils skjebne blir.
Det er derimot noen ting som er klinkende klart: Arrestasjonen av Khalil ville vært et grovt brudd på det første grunnlovstillegget (ytringsfriheten) dersom han var en amerikansk borger. Men det er han ikke, han har opphold med grønt kort-visum.
Dette gjør saken uklar. Det finnes avgjørelser i Høyesterett som gir støtte til både dem som mener utkastelsen er lovlig og dem som mener den ikke er det.
Professor Rubenfeld mener Mahmoud Khalil har sterke nok bånd til landet til at han i en normal straffesak ville kvalifisert til lik behandling som en amerikansk borger. Her er det imidlertid snakk om utvisning fra landet, og da mener Rubenfeld Trump-administrasjonen med stor sannsynlighet kan få rett i at de har sitt på det tørre. Rettsvesenet har nemlig tradisjonelt overlatt den typen avgjørelser til utøvende makt.
I denne saken er det nettopp båndene Khalil har til USA, som gjør avgjørelsen ekstra grusom.
Les også: Trumps arkitekturpolitikk har støtte i folket. Så hva er problemet?
Inhumant forsøk på å sette et eksempel
Mahmoud Khalil har bodd i USA i litt over to år. Han er gift med en amerikaner, som er høygravid og skal føde hans førstefødte barn om få uker.
At Trump-administrasjonen velger å gjøre ham til ansiktet for deres korstog mot Palestina-bevegelsen nå, er inhumant. Med en bedre begrunnelse hadde saken vært en annen. Begrunnelsen er derimot svak, og setter en bekymringsfull presedens.
Khalil beskyldes for å støtte terror, fordi Hamas er listet som en terrororganisasjon av USA. Men har han selv uttalt støtte til Hamas? Ingen beviser for dette er lagt frem. Har noen andre i demonstrasjonene gjort dette? Ja, men det bør ikke Khalil stå til ansvar for.
Det er dessuten fullt lovlig å støtte Hamas for borgere i USA – noe Khalil for alle praktiske formål nesten er. Barnet hans blir i hvert fall det om noen uker, fordi Trump-administrasjonens forsøk på å gjøre om barns rett til automatisk statsborgerskap ble slått ned i Høyesterett. Det var bra.
Denne gang har nok administrasjonen bedre sjanser, selv om en dommer i New York i første instans har stoppet deportasjonen fordi han mener den er ulovlig.
Les også: Trumps kritikere har rett. Dette er ikke normal politikk
USA svekker sin troverdighet
Det må sies at enkelte av demonstrasjonene mot Israel på amerikanske campus har gått langt over streken. Jødiske studenter har opplevd trakassering, antisemittiske angrep og blitt fysisk hindret fra å delta på forelesninger. Flere ganger har demonstranter blokkert hele bygninger slik at ingen får tatt dem i bruk.
Flere av de nevnte taktikkene kan være lovstridige. Det bør i så fall slås ned på. Khalil-saken handler ikke om dette, men om innholdet i budskapet han og meddemonstranter skal ha gitt uttrykk for.
Det sender et uheldig signal til innbyggerne i USA og til resten av verden. Millioner av innvandrere kan begynne med selvsensur av frykt for å møte samme skjebne, dersom dette blir rettspraksis.
Dette er grunnen til at ytringsfrihetsorganisasjonen Fire roper varsku. De har tidligere vært mest opptatt av truslene mot ytringsfriheten fra intolerante aktivister på venstresiden i akademia, men har prinsippene i orden.
USA liker å se seg selv som et forbilde for resten av verden når det gjelder ytringsfrihet. Det var budskapet visepresident J. D Vance kom med på den mye omtalte talen under årets sikkerhetskonferanse i München. Denne saken bidrar ikke akkurat til å befeste den statusen.
