Dette er månedens viktigste utstillinger

Fullspekket hos forbundet

Etter en langvarig vernissasjedvale, våkner Norges gallerier og museer fra sommerferien. Dermed gleder vi oss til å se at kunstmotoren brummer i gang med flere utstillinger utover høsten. Foreløpig er vernissageguiden månedlig, som vi trinnvis supplerer guiden med inntil videre.

Første ut er Kunstnerforbundet, der det åpner tre parallelle utstillinger. Trolig byr de på noe for alle og enhver.

Danske Carl Mannov leker med ansikter, gensere og bokstavers opprinnelige betydning og mater dem gjennom sin egen meningsproduserende maskin. Resultatet av dette er figurative scener med menneskeskikkelser og deres bakenforliggende rom i duse lag.

Sampson Addae fortsetter trøkket fra før sommeren. Nå kan du atter en gang oppleve Addaes særskilte formspråk, med fargerike tekstilarbeider og materialer fra Ghana og Norge. Det åpner for spørsmål om migrasjon, forbruk og tilhørighet.

I etasjen over stiller Cato Løland ut store og små skulpturer av gamle klær og materialrester. Disse viser glimtvis frem en mytisk innside. Noen verk ligner belger, andre ligner lommer. I dem oppstår spill med lys og skygge, samt detaljrike overflater. Tekstur, altså! Og hva de kan formidle.

Bautaduo

Et nytt galleri ser dagens lys på Frogner. Med de erfarne galleristene Gard Eiklid og Petter Rusten i ryggen, har Galleri Golsas gamle lokaler åpnet under navnet Eiklid Rusten.

Storheter som Sverre Bjertnæs og Farshad Farzankia deltar på åpningsutstillingen. Begge er svært populære i sine respektive land, Norge og Danmark.

Sett side om side er det enkelt å tenke at de to vil kommer overens. De har et beslektet formspråk, med fargesterke komposisjoner og luft rundt de figurative elementene. De byr på visuell estetisk lyst.

Sammen utgjør de en utstilling som rokker ved selv kresne tilskuere. Vi forventer ekte malerkunst og høy stemningsfaktor, og anbefaler turen.

Høsten starter med Hermes

Det er en tilgjengelig samtidskunstner som nå åpner høstsesongen på Oslo Kunstforening.

Marius Enghs «The Sign of Four» undersøker hvordan bysten av guden hermes har fungert som symbolbærer og veiviser i Athen.

Engh mener at bysten har evnen til å være mer enn et religiøst objekt, at den vedvarer sin relevans og klinger inn i vår samtids kultur og politikk. Kunstforeningens lokaler vil trolig være prydet med skulpturer og fotografier. 

En kunstner som har god forståelse av samtidens puls.

To generasjoner møtes i skogen

Hos Skog Art Space åpner to ulike generasjoner malere en felles utstilling. Flaggbæreren fra Muralverkstedet, Mikael Øye Hegnar, møter nyutdannede Markus Myhre i en duo som begge tilbyr forfriskende arbeider.

Myhre arbeider med små oljemalerier på treplater, ofte integrert i relieffer og skulpturer. En finurlig bruk av treverk som både bærer biografiske spor og utvider maleriets rammer. Hegnar viser sine særpregede voksmonotypier, der kontrollert repetisjon møter fri og rytmisk fargebruk.

Begge kunstnerne kan sine strøk, og sammen vil de trolig tilby både gjenkjennelige og nye blikk på et beslektet formspråk. Ta turen da vel!

Språket stilles for retten

«Lorem Ipsum» hos Billedkunstnerne i Oslo er et pentagon av kunstnere samlet under språkets paraply. De ønsker å utfordre hvordan vi oppfatter verbal utveksling som et eksklusivt menneskelig verktøy. Hver for seg stiller de respektive kunstnerne med sin egen vri i ulike materialer og sjangre.

Ved gjennomgang av lokalene vil du møte på et sammensurium av bakkeliggende setninger, en hund i dialog med et hinder på randen av eksistensiell krise, der en gjensidig avhengighet avsløres dem imellom.

Flerspråklige Sigbjørn Bratlies videoverk dokumenterer hans utfordrende lingvistiske boot camp i ulike omgivelser. Bianca Hisse har kokt opp en oversettelse fra ord til tekstil. Innerst i bygget skjuler det seg en samtidsaktuell samtale mellom to maskiner.

En mangfoldig gavepakke av en utstilling, dette lover godt.

Borte bra, hjemme best

Hos Tegnerforbundet rekonstrueres rosemalt nostalgi og historisk interiør. Lars Korff Lofthus bryner stuekos mot bar hud, og gammel byggeskikk får selskap av skeive gjester.

Maleriene viser oss små, intime opptrinn der menn, møbler og mønstre danner en kontrast mellom gammelnordisk interiørdesign og blottet skeiv romanse. Store nakne menn oser av intim kjærleik til hverandre, mens hardangerhytter representerer en forbigått tid. Lofthus tar dermed et oppgjør med norsk kulturarv.

I bildene er det også et ønske om tilhørighet å spore. Muligens forsøker han å skape plass til sin egen seksualitet i norsk billedhistorie, ved å plassere de respektive bildene side om side. Lofthus tilbyr en ny og interessant vri på en langvarig tradisjon. Dessuten er det ingen tvil om hans maleriske evne.

Ta turen til «Før han sovner» om du er nysgjerrig på hva som skjer når gamle salonger får nye gjester.