Å utrydde moderne slaveri er faktisk innen rekkevidde. Slik kan Norge lede an

Skandinavisk stil har blitt en trend med sine lyse farger, rene linjer og dristige mønstre. Hva om skandinavisk mote også kan bli synonymt med å ta vare på menneskerettighetene, spør Claudia Bennett. (Foto: Getty.)
Skandinavisk stil har blitt en trend med sine lyse farger, rene linjer og dristige mønstre. Hva om skandinavisk mote også kan bli synonymt med å ta vare på menneskerettighetene, spør Claudia Bennett. (Foto: Getty.)
Oslo Runway viser frem det nyeste innen norsk mote. Men i klesindustrien står millioner av mennesker fanget i moderne slaveri, skriver Claudia Bennett.
Om skribenten
Claudia Bennett er juridisk og programansvarlig i Human Rights Foundation og leder Wear Your Values-programmet.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Norge har, til tross for sitt rykte som en verdensleder innen demokrati og menneskerettigheter, ingen lovgivning som forhindrer at klær laget med tvangsarbeid kommer inn i landet.

Når Oslo Runway viser frem det nyeste og mest innovative innen norsk mote, er rampelyset ofte rettet mot klærne selv. Men det vi forbrukere alltid bør spørre om, er: Hvordan lages egentlig klærne?

Svaret er altfor ofte: Klærne våre lages av tvangsarbeidere, ofte omtalt som moderne slaver.

De siste fem årene har antallet mennesker som lever i moderne slaveri, altså mennesker som tvinges inn i ulønnet og uønsket arbeid, på verdensbasis økt med 10 millioner. Totalt anslås det at om lag 50 millioner kan omtales som moderne slaver.

Likevel havner det sjelden på forsiden – selv om de fleste av oss hver eneste dag bærer, spiser eller bruker produkter knyttet til tvangsarbeid.

Annonse

For selv om Oslo Runway har minimumskrav for designere som viser kolleksjoner, basert på Copenhagen Fashion Weeks 18 krav til designere, er det fortsatt svært vanskelig å skaffe tilstrekkelig oversikt over produksjonskjeden for en rekke tekstiler.

Fortsatt preges industrien av store selskaper som prioriterer kjappe salg til forbrukere, tar snarveier i produksjonsfasen, eller vender blikket til siden når det gjelder arbeidsforholdene i leverandørkjeden.

Så lenge kunder velger å bruke penger på stadig nye plagg til uforståelig lave prise – heller enn færre plagg av høyere kvalitet – opprettholdes mønsteret, og endring uteblir.

Les også: Elise By Olsen og verdens første motebibliotek lanserer bokmesse: – Blir svinbra

En global krise

Det finnes fortsatt ingen internasjonal lov som forbyr tvangsarbeid i moteindustrien, og merkene har ingen felles standard de må oppfylle når det gjelder menneskerettigheter og verdige arbeidsforhold for produsentene.

Dette fraværet av global lovgivning både muliggjør og legger til rette for bruk av tvangsarbeid i moteindustrien.

Noen skritt går i riktig retning. Den amerikanske loven Uyghyr Forced Labor Prevention Act (UFLPA), signert av tidligere president Joe Biden, forbyr import av varer fra uigur-regionen i Kina. I EU er Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) på plass.

Begge er likevel for snevre: UFLPA gjelder kun varer fra uigur-regionen og ikke tvangsarbeid som et globalt problem, mens CSDDD i stor grad baserer seg på at selskapene selv gransker sine leverandørkjeder. Det betyr at det ikke finnes reelle kontrollmekanismer for å hindre klesindustrien i å begå massive menneskerettighetsbrudd i jakten på å møte den stadig økende etterspørselen etter nye, billige klær.

Dette er ikke bare et norsk problem, det er en global krise. Men Norge har, til tross for sitt rykte som en verdensleder innen demokrati og menneskerettigheter, ingen lovgivning som forhindrer at klær laget med tvangsarbeid kommer inn i landet.

Det betyr at T-skjorten du kjøpte forrige uke, med høy sannsynlighet er laget av ufrie hender.

Les også: Slik bruker du sokkene riktig

Joe Biden signerer Uyghyr Forced Labor Prevention Act. Det er en god start, men langt fra nok, mener Claudia Bennett. (Foto: AP.)

Forby klær laget med tvangsarbeid

Under Copenhagen Fashion Week i 2024 sa sjefen for moteuken, Cecilie Thorsmark, til deltagerne at «mot et bakteppe av krig og politisk splittelse bør motemiljøet minnes om at demokrati ikke må tas for gitt».

Norge bør følge etter, og faktisk gå enda et skritt videre: Å forby klær laget med tvangsarbeid fra å bli solgt er et absolutt minimum.

Å utrydde moderne slaveri er faktisk innen rekkevidde. Mange merker blir stadig mer bevisste på sitt ansvar for å ivareta menneskerettigheter i produksjonen av klær. Norge kan, og bør, ta ledelsen når det gjelder å beskytte verdien vår om at grunnleggende menneskerettigheter bør gjelde for alle, også for arbeiderne i klesindustrien verden over.

Det finnes gode spørsmål som vi som forbrukere kan stille til klesprodusenter – enten det er designere på Oslo Runway, eller i klesbutikken i nærområdet:

– Har dere oversikt over leverandørene dere bruker?
– Sporer dere hele leverandørrekken, fra råmaterialer til ferdig produkt?
– Hvilke grep tar dere for å sikre at tvangsarbeid ikke finnes i leverandørkjeden?

Slike spørsmål legger press både på hver enkelt aktør og på industrien som helhet.

Les også: Den virkelige skandalen om russisk påvirkning får ingen oppmerksomhet

Klærne våre er håndverkskunst

Under menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum viser vi hvert år frem aktører som tenker nytt om etisk og ansvarlig klesproduksjon, som del av programmet Wear Your Values.

En av aktørene vi jobber med, er Congo Clothing Company, et klesmerke som jobber for å rehabilitere overlevende etter konfliktrelatert seksualisert vold gjennom opplæring i jobbferdigheter.

Når vi kler oss etter verdiene våre, sender vi et kraftfullt budskap til selskaper og myndigheter om at vi nekter å være stille medskyldige i urett. Det er vår plikt å kreve ansvarlighet fra moteindustrien.

Mote handler ikke bare om estetikk; det er et engasjement for en bedre verden. For vakre plagg bør lages på en vakker måte. Klærne våre er håndverkskunst. De som syr sømmene, bør behandles som kunstnere – og i det aller minste som mennesker.

Les også: Hevder seg «avinvitert» på grunn av politiske meninger. TV 2 har en helt annen forklaring

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof