Diskrimineringsnemnda behandler i disse dager en sak fra Drammen, etter at kommunen i vår kom med et krav om at alle barnehager og skoler skulle heise prideflagget.
Selv om det gjøres i inkluderingen, likeverdet og mangfoldets navn, er det likevel ikke alle som føler seg inkludert når det fargerike flagget går til topps i flaggstangen.
Elever og ansatte har heller ikke anledning til å velge bort flagging og markering.
I en kommentar til lokalavisen Drammens tidende sa direktør for oppvekst, Thomas Larsen Sola, at han forventer at de ansatte stiller seg bak markeringen.
Det fikk flere ansatte til å reagere. Statsforvalteren viste til Diskrimineringsnemnda, og der har saken ligget til behandling siden nyåret.
Men nå kan det nærme seg en avgjørelse på om inkluderingen i Drammen også er ekskluderende og diskriminerende for enkelte parter:
– Avgjørelsen er under utarbeidelse nå. Den antas ferdig rundt i midten av oktober, sier direktør Ashan Nishantha til Subjekt.
Les også: Skal lærere tvinges til å støtte pride? Dette er debatten som ble for het
Jobber med mangfold hele året
Lærer ved Konnerud skole i Drammen, Tormod Evensen, er med i gruppen av syv foreldre og tolv lærere i kommunen som har klaget inn kommunens avgjørelse om obligatorisk flagging for alle skoler og barnehager.
Han er også en av lederne i den kristne frimenigheten Spiren i samme by og styremedlem i organisasjonen Foreldre.net.
– Det er ikke nok for Drammen kommune at vi lærere jobber med mangfold og motvirker diskriminering på hundre ellers gode måter, om vi ikke kan stå foran det hellige regnbueflagget, synge «Barn av regnbuen» og overvære en prideandakt, skrev Evensen i et leserinnlegg i Drammens tidende i februar 2025.
Ashan Nishantha forteller at saken ble behandlet i såkalt forsterket nemnd den 29. august. Da var Evensen og flere andre i et møte med dem om saken.
– Vi mener at obligatorisk markering med heising av regnbueflagg uten fritak, oppmuntring til tog og plakater og så videre er en form for politisk og ideologisk normering av verdier. Det bryter åpenbart med andre verdier mange familier og ansatte ved norsk lov er like beskyttet til å ha og tro på i vårt samfunn, sier Evensen til Subjekt, og legger til:
– Mange ansatte og foreldre har bedt om å reservere seg på grunnlag av samvittighet, livssyn eller religiøs tro, men opplever ikke å bli respektert eller tatt på alvor. Tvert imot, fra enkelte ledere.
Partene fikk opprinnelig beskjed om at saken skulle avgjøres innen september var slutt. Denne uken fikk Evensen imidlertid en oppdatering: Saken vil bli avgjort innen oktober.
– Det trekker ut. Dette ble i alle fall ikke en walkover for Drammen kommune, sier Evensen i sosiale medier.
Les også: Heiste regnbueflagg på barneskole. Må ha egen vakt
Oppfordrer til å ta mangfold alvorlig
Det nemnda skal ta stilling til, handler om mangelen på fritak fra å delta i ulike konkrete aktiviteter i denne forbindelse. Og om aktuelle markeringer utgjør diskriminering basert på religion, livssyn og/eller politisk syn, forklarer direktør Nishantha.
Nemnda behandlet totalt to lignende saker mot Drammen kommune den aktuelle dagen, med såkalt forsterket nemnd.
Evensen sier det for ham er åpenbart at loven er på klagers side. Han har tillit til at nemnda vil gi Drammen kommune klar beskjed om at slik tvang og ensretting ikke kan finne sted i et fritt samfunn:
– Jeg håper kommunen vil ta mangfoldet vårt på alvor og respektere ulikheter, tolke læreplanen ansvarlig og gjøre det trygt og inkluderende for alle barn og ansatte i kommunens barnehager og skoler.
Om nemnda kommer til at regelverket er brutt, fatter de et vedtak som får virkning som en rettskraftig dom – dersom vedtaket ikke bringes inn for de ordinære domstoler innen tre måneder.
Hvis nemnda kommer til at det ikke har funnet sted brudd på regelverket, vil de avsi en uttalelse om dette. Den er i så fall endelig.
