På tide å pynte brura
Klippet av en performancekunstner som møter sin eks-partner på MoMa, 22 år etter skilsmissen på den kinesiske mur, dukker stadig opp i sosiale medier.
Klippet er fra Marina Abramovićs performance der hun sitter i fullstendig stillhet ved et bord, åtte timer om dagen, seks dager i uken, i tre måneder, omgitt av tilskuere.
Det er mange slike bragder i hennes karriere: Verk som bruker sin klisjefylte natur som et selvsikkert virkemiddel, ved å forlenge stykkets varighet til det uutholdelige.
En kunstner som lider av såpass vedvarende ærlighet, til tross for kunstnerisk, kunsthistorisk og kommersiell braksuksess, skal du lete lenge etter. Et utbredt kallenavn er «performancekunstens bestemor».
Galleri F15 fortjener skryt for å ha hentet inn et så viktig navn til lille Norge. Det vil vi ha mer av. Ingen unnskyldning er god nok om man går glipp av denne retrospektive utstillingen på Jeløy.
Gjør ære på banale objekter
For tre år siden var det nok flere fotgjengere som stusset over det nye høyreiste tårnet i Øvre Slottsgate. Konstruksjonen besto av anonyme objekter fra bybildet og byggeplasser. Andre vil kanskje huske en multiverktøy-tutorial fra årets høstutstilling.
Morten Jensen Vågens uttrykksregister har vist seg å bestå tidens tann. Som temmelig fersk kunstner har han klart å etablere en gjenkjennelig måte å gjenskape og komponere hverdagslige objekter på. Dette har flere bitt seg merke i, oss inkludert.
Nå videreutforsker han samme idéverden som tidligere på Galleri 69, med særlig fokus på opprørske taktikker i møte med maktstrukturer. Vågen tilbyr altså både pose og sekk, mat for synet og hodet.
Gledelig gjensyn
Hanne Friis har en god stund høstet anerkjennelse i norsk kunstliv, blant både tilskuere og kritikere. Nå er hun førstkommende på programmet til QB Gallery med soloutstilling.
Tidligere tekstile arbeider i organiske strukturer ser ut til å etterape bevegelser man finner i naturen. Det er de vekselsvis sterke og duse fargene de er ikledd som vekker estetisk lyst hos oss.
Hvorvidt det er et lignende verk som vil pryde veggene til galleriet i oktober er usikkert, men vi vet hun har tatt i videre bruk samme nylon som som hun brukte for å spille på lyset under fjorårets utstilling på Kode i Bergen.
Uansett velger vi å anbefale basert på våre tidligere møter med Friis’ arbeider, i håp om nye spennende vendinger.
