«Confirmation bias», på norsk bekreftelsesbias, har i lang tid vært ansett som selvbedragets hovedkilde. Det handler om den sterke tendensen vi alle har til å søke å bekrefte det vi allerede tror vi vet er sant.
Ingen er immune mot denne tendensen. Derfor har det blitt ansett som en karakterbrist, der det å oppsøke meningsmangfold, og falsifisering av egne oppfatninger er kuren.
Eller har det det?
Les også: Faktisk.no blir med i nytt europeisk prosjekt. Skal «vaksinere» deg mot desinformasjon
Høres for godt ut til å være sant
Nylig leste jeg i Subjekt at Faktisk.no er med i et felleseuropeisk program for forebyggende faktasjekk, der begrepet «inokulasjonsteori» står sentralt.
Sosialpsykologen William J. McGuire presenterte teorien i 1970. Hva er inokulasjonsteori?
Tanken er at man skal vaksinere hjernen mot farlige ideologier, desinformasjon, hjernevask og indoktrinering. I teorien en fin tanke, hvis den hadde forankring i virkeligheten.
Hvem skulle ikke ønske å finne en metode å gjøre en befolkning immune mot ødeleggende ideer? Der totalitære ideologier kunne legges på historiens skraphaug, en gang for alle? En befolkning som demagoger og fiendtlige stater hadde null innflytelse på?
Hvis noe høres for godt ut til å være sant, så er det som regel det.
For hva er forskjellen på teorien om bekreftelsesbias og teorien om inokulasjonsteori?
Teorien om bekreftelsesbias har som premiss at bekreftelsesbias er noe negativt. Bekreftelsesbias er på mange måter et mer moderne ord for selvbedrag, vår sterke evne og vilje til å søke å lure oss selv, fordi vi ønsker så veldig sterkt at det vi allerede tror er sant, faktisk er sant.
Målet er å øke vår bevissthet om denne karakterbristen, slik at vi kan unngå å lure oss selv. Men hva hvis det ikke er en karakterbrist? Hva hvis vi allerede kjenner sannheten, og andre forsøker å indoktrinere oss? Her er det inokulasjonsteorien kommer inn.
Les også: «Heksejakt» er ikke bare «brilliant and timeless». Tv-serien hjemsøker også Røkke
Hjernevask mot hjernevask
Teorien om bekreftelsesbias forteller oss at vi aldri kan kjenne sannheten fullt ut, og vi trenger andre for å korrigere oss. Teorien om inokulasjonsteori forteller oss at vi kjenner sannheten, og andre potensielt sett kan villede oss.
Teorien om bekreftelsesbias har som premiss at bekreftelsesbias er noe negativt. En dyp menneskelig svikt. Menneskelig dumskap i praksis. Inokulasjonsteori inntar det nøyaktig motsatte standpunkt.
Inokulasjonsteorien spør: Hvordan kan vi forsterke bekreftelsesbiasen? Hvordan kan vi vaksinere folk mot motforestillinger? Hvordan kan vi gjøre dem enda mer skråsikre, slik at de blir immune mot det vi kaller desinformasjon?
Det blir fremstilt som vaksinering mot hjernevask. Men hvis ditt mål er å gjøre folk immune mot motforestillinger, å gjøre folk immune mot å endre mening, hvem er det da som egentlig driver med hjernevask?
«Jeg kan ta feil»
Den svenske buddhisten og kjendisen Bjørn Natthiko Lindeblad (1961–2022) publiserte i 2021 en bok med tittelen «Jeg kan ta feil». Her gikk han inn i kjernen av buddhismen.
Buddha sa: «Din verste fiende kan ikke skade deg like mye som dine egne tanker, ubevoktet. Men når de er mestret, kan ingen hjelpe deg like mye, ikke engang din far eller din mor.»
Grunnideen er at vi ikke kan stole på våre egne tanker og følelser, fordi de ofte lurer oss. Dette er også basisen for psykologiens kognitiv terapi, som lærer oss å beskytte oss selv mot negative automatiske tanker. Og dette er bekreftelsesbias i et nøtteskall.
Men inokulasjonsteorien vil ikke at vi skal tro på dette. Fordi inokulasjonsteorien lærer oss å lukke ørene for motforestillinger, hvis vi tror det er desinformasjon. Det er kun en oppskrift på å gjøre oss mer skråsikre, eller med tilhengernes egne ord, «vaksinere» oss mot ideer vi oppfatter som farlige.
Selv blir jeg skremt av denne holdningen.
Les også: Regjeringens budsjett ligner et pyramidespill. Den skjødesløse pengebruken truer velferdsstaten
Trist at Faktisk.no deltar
Er det en ting som er sikkert, så er det at ingen sitter på sannheten.
På mange måter kan man si at vestlige demokratier i lang tid har vært som den vitenskapelige metoden, overført til samfunnsstyring. Fordi hver enkelt av oss er så dumme, så er det bare den kollektive intelligensen som har ført oss fremover.
Hvordan har dette skjedd? Gjennom århundrer med debatt, diskusjoner, krangling, og til og med uvennskap. Det er den «ukorrekte» tenkningen, der noen alltid har sagt «nei, dere tar feil», som alltid har holdt skråsikre, feilaktige konklusjoner i sjakk. Men gradvis har vi beveget oss mot sannhet og fred.
Sett dette i kontrast med diktaturer, som alltid har vært imot ukorrekt tenkning. Diktaturer applauderer ideen om inokulasjonsteori. Faktisk er det sannsynlig at de bruker idégrunnlaget til å nettopp «vaksinere» befolkningen mot dissens.
Derfor synes jeg det er trist at Faktisk.no deltar i dette felleseuropeiske prosjektet. Og regjeringen har i sommer lagt frem «en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon». For meg høres det ut som selve definisjonen av inokulasjonsteori. I så fall er det trist at venstresiden ser på skråsikkerhet som noe positivt.
Ingen kan vite helt sikkert hva som er desinformasjon, og hva som ikke er det. Det er derfor debatt er selve hjørnesteinen i et demokrati.
Les også: Vi har allerede sett hvordan kampen mot desinformasjon blir misbrukt av EU
