For dem som følger med på pressens språkbruk, kom det brått på at Språkrådet kåret det keitete ordet «tekoligark» til årets nyord. Begrepet har knapt vært brukt i Norge.
Hvordan kan noe være et nyord når det hverken er innarbeidet eller forstått? VG lurte også på dette.
«Det er et mye brukt ord som har blitt skrevet mye om på tvers av aviser og medier», svarte forskeren som, sammen med Språkrådet, sto bak kåringen.
VG gjorde deretter noe de dessverre gjør for sjelden: stilte et kritisk oppfølgingsspørsmål og ba om dokumentasjon. Svaret kom mer nølende:
«Ja, tekoligarker, det er ikke fryktelig mye brukt, altså.»
Les også: Tek-kapitalistene driver frem en «ensomhetsøkonomi». Det kan koste millioner av mennesker livet
En annen tone da «oligarkene» var på venstresiden
Den beste testen på om et begrep faktisk har fått fotfeste, er å undersøke papiravisarkivene. Nettet rommer mye, men med begrenset plass slipper bare det mest relevante gjennom i papirutgaven.
Der finner man «tekoligark» nesten utelukkende i Klassekampen, med ett unntak i Dagsavisen. I samtlige tilfeller før Språkrådets kåring knyttes begrepet til Elon Musk og Peter Thiel. Tidspunktet er også påfallende: Alle unntatt ett oppslag er publisert etter at Donald Trump ble gjenvalgt i november 2024.
Den bredere bruken av begrepet på amerikansk venstreside kan spores direkte til avtroppende president Joe Biden. I sin avskjedstale advarte han mot et fremvoksende teknologi-industrielt kompleks og beskrev det som et oligarki.
«I dag er et oligarki i ferd med å ta form i Amerika, preget av ekstrem rikdom, makt og innflytelse, som bokstavelig talt truer hele vårt demokrati», sa Biden, med henvisning til sosiale medier og kunstig intelligens.
Særlig pekte han på Meta, som nylig hadde varslet endringer i sitt sensurregime.
«Faktasjekkere har vært for partiske og har ødelagt mer tillit enn de har skapt», sa Meta-sjef og Facebook-gründer Mark Zuckerberg som begrunnelse for kursendringen.
Tonen var en annen da Zuckerberg var uoffisiell rådgiver for Barack Obama, deltok på middager i Det hvite hus og da Metas plattformer bidro til å sensurere korrekt informasjon som kunne skade Joe Bidens valgkamp i 2020. Under Biden-administrasjonen fikk Meta direkte føringer fra Det hvite hus om håndteringen av pandemirelatert informasjon.
Les også: Kva er det Elon Musk ser i den tyske ytre høgre-politikaren Alice Weidel?
Det handler kun om Musk
Venstresiden, pressen og nå Språkrådet har også lagt stor vekt på at flere teknologiledere var til stede under Trumps innsettelse.
Språkrådets leder skrev nylig i Aftenposten at dette var et avgjørende øyeblikk for valg av årets nyord. Men hvor forklarende er det egentlig at toppsjefer aksepterer en invitasjon til en presidentinnsettelse? Er det, i seg selv, et tegn på politisk makt eller lojalitet?
Det finnes ingen dokumentasjon på at Googles toppsjef Sundar Pichai har sympati for Trump. Det samme gjelder selskapets gründere, Larry Page og Sergey Brin, som i årevis har støttet Demokratene, særlig under Obama. Googles søkealgoritmer og YouTubes sensurpraksis har tvert imot blitt kritisert for systematisk skjevhet mot amerikansk høyreside.
Amazon-sjef Jeff Bezos har heller aldri vært noen støttespiller for Trump eller Republikanerne. Han har i lang tid støttet Demokratenes prosjekter. Likevel ble det tolket som et «sideskifte» da avisen Washington Post, som Bezos eier, sluttet å gi valgstøtteerklæringer i 2024. Demokratene hadde nemlig regnet med en støtteerklæring til Kamala Harris, slik partiet har fått fra avisen i alle presidentvalg siden 1976.
Det finnes heller ingen bevis for at OpenAI-sjef Sam Altman, som også var til stede under innsettelsen, har brukt sin rolle til å støtte Trump, eller har noen politisk makt. Altman eier ikke selskapet han leder, og OpenAI har hverken majoritetseier eller konsentrert kontroll.
Til slutt står man igjen med Elon Musk. Musk støttet tidligere Obama og Demokratene, før han vendte seg kraftig mot dem etter overtagelsen av Twitter. Motstanden mot Musk på venstresiden oppsto særlig da en plattform de opplevde som «sin», ble overtatt av en eier med et mer liberalt syn på ytringsfrihet. Musk offentliggjorde Twitters interne praksis gjennom Twitter Files, som dokumenterte politisk sensur til fordel for Demokratene.
Det er derfor ikke tilfeldig at Klassekampens bruk av begrepet nesten utelukkende retter seg mot Musk. Han oppfattes som en forræder: tidligere nyttig for det grønne skiftet, nå uakseptabel fordi han utfordrer venstresidens definisjonsmakt over ytringsfriheten, og fordi han motarbeider den utsvevende woke-ideologien gjennom å støtte Trump.
Les også: Med Twitter kjøpte Elon Musk bevis på FBIs innblanding i 2020-valget
Mangelfull forståelse
Språkrådet-direktør Wetås har gode poenger om hvordan teknologiselskaper former samfunnet og språket. Men begrunnelsen for å løfte «tekoligark» frem som et presist og forklarende begrep er fullstendig manglende. Den bygger på en mangelfull forståelse av hvordan disse selskapene faktisk eies og styres.
Å redusere debatten til et personfokus på enkelte toppsjefer bidrar til en konspiratorisk og lite opplyst debatt. Det fungerer først og fremst som en hersketeknikk rettet mot Musks rolle i Trumps administrasjon. Apple, OpenAI og Amazon har eier- og styringsstrukturer som gjør «oligark»-begrepet lite treffende.
En oligark må ha reell, personlig kontroll. Av selskapene som omtales, gjelder dette i praksis bare Zuckerberg og Musk – og Musks kontroll begrenser seg til X. Metas samlede plattformmakt er langt større.
Zuckerberg har hatt denne makten i årevis. Det samme gjelder Googles grunnleggere. Likevel er det først etter Trumps gjenvalg, og etter et bilde fra innsettelsen, at de omtales som «tekoligarker». Da de var åpenlyst på Demokratenes side, var det visst ingen grunn til bekymring.
Det hjelper heller ikke at begrepet knapt er i bruk blant nordmenn. NRK hadde problemer med å finne folk som visste hva ordet betydde. Det er et dårlig tegn for et «nyord».
Dersom Språkrådet ønsket å løfte en reell debatt om teknologiselskapers innflytelse over infrastruktur og språk, kunne de valgt et like keitete begrep som «teknologisk oligopol». I motsetning til tekoligark har det faktisk forklaringskraft. I stedet valgte de et nedsettende ord egnet til politisk stempling av enkeltpersoner.
Det tok heller ikke lang tid før misbruket kom. Aftenposten omtalte nylig Netflix-ledelsen som «tekoligarker» i en filmanmeldelse. Med Norges bank som en av de med fleste aksjer i selskapet, og tre ganger så mange aksjer som direktøren av selskapet, innebærer det at staten Norge selv er en «tekoligark».
Kanskje burde Språkrådet, i likhet med Washington Post under Bezos, vende tilbake til en mer prinsipiell og politisk nøytral forvaltning av sin makt. Partisk brennmerking importert fra amerikansk venstreside via Klassekampen er langt fra det, og kanskje ytterligere tegn på Språkrådets utsklidning under direktør Wetås.
Les også: Hvorfor kjøper Elon Musk Twitter? Hunter Bidens laptop kan gi svar
