Det har lenge vært spekulert i om Fornybar Norges tilsynelatende motstand mot kjernekraft først og fremst skyldes at teknologien ikke gagner organisasjonens egne medlemmer. Der finner vi nemlig aktører innen vannkraft, vindkraft, havvind og solenergi.
Under en boklansering denne uken avviser imidlertid direktør Bård Vegard Solhjell at kjernekraft utgjør noen trussel. Hverken for bransjen eller for Fornybar Norges medlemmer.
Spekulasjonene tiltok etter at NTNU-rektor Anne Borg trakk seg i kjølvannet av den mye omtalte «Rystad-rapporten» høsten 2023.
Borg trakk seg til slutt som rektor, etter anklager om organisert motstand mot kjernekraft på bekostning av akademisk integritet.
Fornybar Norge har lenge vært en tydelig motstander av kjernekraft, og var også blant aktørene som bestilte den omstridte Rystad-rapporten.
I Subjekt spekulerer dessuten Mathias Meyer, leder i Klimavenner for kjernekraft, i hvilke motiver som ligger bak Fornybar Norges standpunkt.
Samtidig fikk foreningen Norsk kjernekraft fikk avslag på sin søknad om medlemskap i Fornybar Norge i 2023.
Handler Fornybar Norges tilsynelatende linje mot kjernekraft i realiteten mer om egeninteresser enn om energipolitikk?
Det er samtidig verdt å merke seg at også kjernekraft er en interessebasert næring, der en norsk satsing vil gi betydelige gevinster for dem som jobber for å få teknologien på plass.
Les også: Foregår det en intern kamp om kjernekraft i Fornybar Norge?

Kjernekraft som trussel
Under lanseringen av NTNU-professor i energiomforming Jonas Kristiansen Nøland sin nye bok «Energikrisen – og løsningen på den» stilles direktør i Fornybar Norge, Bård Vegard Solhjell, et spørsmål som lenge har preget kjernekraftdebatten:
Er kjernekraft en trussel mot vann- og vindkraften i Norge?
– Jeg mener nei, svarer Solhjell.
Han avviser at Fornybar Norges skepsis til kjernekraft handler om hensynet til egne medlemmer.
– Globalt finnes det ingen vei til én-til-to-gradersmålet i Parisavtalen uten kjernekraft, sier han, og peker på at teknologien allerede står for rundt 10 prosent av verdens energiforsyning.
Også i et langsiktig norsk perspektiv ser han liten konflikt.
– Ser vi 50 år frem, kan jeg ikke se at kjernekraft ved siden av vannkraften ville redusere verdien av vannkraften, eller om vi skulle hatt litt med vind opppå, sier Solhjell.
Les også: Professor fraråder unge forskere å ytre seg fritt
![Monteringen av kjernemodulen til verdens første kommersielle små modulære reaktor (SMR), Linglong One, ble fullført i Kinas øyprovins Hainan i Sør-Kina 10. august 2023. [Foto/Chinanews.com]](https://subjekt.no/content/uploads/2026/01/64dc8a2e498ea27454e5a16d-830x575.jpeg)
Hva med et par små reaktorer på Østlandet?
Ordstyreren peker på at Sørøst-Norge er et underskuddsområde, avhengig av kraftimport fra andre deler av landet – og Sverige.
– Dermed er området avhengig også av svensk kjernekraft. Samtidig er det begrenset hvor mye mer vann- og vindkraft som kan bygges ut på Østlandet, konstaterer vedkommende, og spør:
– Ville det vært en trussel for bransjen og Fornybar Norges medlemmer om Kjernekraft Norge fikk etablere et par små modulære reaktorer (SMR)?
Solhjell er skeptisk, men ikke kategorisk avvisende:
– Gitt at teknologien faktisk eksisterer i fremtiden, og ikke bare i Russland og Kina, som det gjør nå, mener jeg det er et feilspor. Men det ville ikke vært en trussel mot verdien av vannkraften, svarer Solhjell.
Han viser til at vannkraft og kjernekraft allerede fungerer godt sammen i eksisterende kraftsystemer.
Skepsisen til kjernekraft i Norge handler ifølge Solhjell om andre forhold.
For det første, kostnader.
– De kjernekraftverkene som faktisk finnes i dag, har vært kostnadsbomber med ekstremt høye utgifter. Det kan endre seg med SMR, men det vet vi ikke.
Sekundært peker han på tidsaspektet:
– Jeg tror 15 til 20 år er veldig optimistisk. Når kjernekraft brukes som argument for å si nei til ny vann-, vind- og havvindkraft i mellomtiden, gjør vi oss selv en bjørnetjeneste.
Til slutt trekker han frem det strategiske perspektivet.
– Hvis kjernekraft blir billig og fungerer godt, er jeg positiv. Men jeg ser ikke de store strategiske grunnene til at Norge skal bruke enorme ressurser på å bli en kjernekraftnasjon. Vi har naboland med kompetanse, institusjoner og kommersiell erfaring. Det har vi ikke. Det vi derimot har, er vind-, vann- og havvindressurser vi kan bygge ut nå.
