«Stavkirke» vekker debatt

Når blir et vakkert bygg pastisj?

«Camp Lothepus» mottok Arkitekturopprørets hederspris, men ikke alle er like begeistret for bygget. (Foto: Håkon Lie Wium.)
«Camp Lothepus» mottok Arkitekturopprørets hederspris, men ikke alle er like begeistret for bygget. (Foto: Håkon Lie Wium.)
At «stavkirken» til Lothepus engasjerer, skyldes ikke bare utseendet, skriver Kaja Norum.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er «Camp Lothepus» er på alles lepper.

Debatten om Camp Lothepus er viktig, og prosjektleder Øyvind Andersson har rett i at den handler om langt mer enn estetikk eller personlig smak.

Som klassisk-inspirert maler, som hele tiden møter spørsmålet om hva som er autentisk i kunsten, slår denne arkitekturdebatten meg som symptomatisk for en større kulturell utfordring: vår tids forhold til skjønnhet, tradisjon og ærlighet.

Den handler om noe grunnleggende, nemlig hva som gir arkitektur, og all kunst, verdi i lengden, og hvordan vi skiller mellom ærlig og uærlig bruk av historiske former.

Ingen er uenige i at prosjektet er håndverksmessig på topp, eller at det har skapt lokal verdi. Slike kvaliteter fortjener respekt. Men det som fortsatt blir liggende er spørsmålet om ærlighet. Et bygg kan være teknisk sett perfekt og folkelig populært, og likevel være arkitektonisk uærlig.

Annonse

Les også: Lothepus Camping er et blodharry Chinatown i eget land

Leif Einar «Lothepus» Lothe under prisutdelingen til Arkitekturopprøret i 2025. (Foto: Peter-André Hegg.)
Leif Einar «Lothepus» Lothe under prisutdelingen til Arkitekturopprøret i 2025. (Foto: Peter-André Hegg.)

Å inspireres av fortiden

Historien viser at det er mulig å skape nye, autentiske bygg ved å inspireres av fortiden. Under nasjonalromantikken gjenopplivet man bevisst middelalderske former og byggetradisjoner. Frognerseteren restaurant (1891) eller Holmenkollen kapell (1891) er slike eksempler. Der er stilen en atmosfærisk drakt på bygg som er ærlige om sin egentlige funksjon; en restaurant, eller et faktisk kapell.

Camp Lothepus gjør noe annet. Den utgir seg for å være en stavkirke. Den henter ikke bare inspirasjon fra stilen, men låner hele den religiøse og kulturelle identiteten til en kirkebygningstype, uten å være en kirke.

Som en kontrast kan vi se på kopien av Borgund stavkirke i Rapid City, Syd Dakota fra 1969. Også den kan kalles pastisj siden den står utenfor sin opprinnelige, kulturelle kontekst. Men det er likevel en avgjørende forskjell: den er ærlig om sin funksjon. Den er en kirke, og brukes som en kirke.

Les også: Jeg tror ikke det er estetikken, men trynefaktoren, som provoserer

aDen evangelisk-lutherske kirken Chapel in the Hills i Sør-Dakota (1969) er en kopi av Borgund stavkirke i Lærdal. (Foto: Chapel in the Hills.)
Den evangelisk-lutherske kirken Chapel in the Hills i Sør-Dakota (1969) er en kopi av Borgund stavkirke i Lærdal. (Foto: Chapel in the Hills.)

Kulturell uærlighet

Hos Camp Lothepus er formen en religiøs drakt, mens funksjonen er sekulær og kommersiell. Jeg tror det er dette bruddet som skaper følelsen av pastisj. Ikke fordi stilen er «feil», men fordi den brukes på en måte som er kulturell uærlig.

At tusenvis stemmer på prosjektet, er som mange påpeker, et viktig signal om at folk lengter etter mening, skjønnhet og lokal tilhørighet. Men folkelig begeistring er ikke alltid ensbetydende med fullkommenhet. Folk kan elske noe som arkitektonisk sett er uærlig -akkurat som vi kan røres av en enkel sang, uten å forveksle den med et musikalsk mesterverk av Beethoven.

Øyvind Andersson har rett i at dette viser et marked for noe annet enn glasskasser. Men spørsmålet handler ikke om gammel stil mot ny stil. Det handler om ærlig mot uærlig bruk av historien. Uærligheten forekommer kanskje enda oftere innenfor moderne arkitektur, ta for eksempel Nasjonalmuseet som for mange minner mere om en bunker enn et åpent, innbydende museum.

Kanskje den viktigste utfordringen Camp Lothepus stiller oss overfor, er å tenke dypere på hva som gjør arkitektur meningsfylt. Hvordan kan vi skape arkitektur med folkelig appell, som samtidig står i en ærlig tradisjon, uten å måtte låne en annen tids og et annet steds åndelige identitet?

En av vår tids viktigste forsvarere av den klassiske tradisjonen, filosof Sir Roger Scruton formulerte det ofte omtrent slik:
«Det skjønne er alltid et uttrykk for sannhet – og det som er falskt, kan aldri være virkelig vakkert.»

Debatten bør ikke handle om Lothepus eller om stilen i seg selv, men om vi som samfunn fremdeles tror på det prinsippet.

Les også: Arkitekturopprøret må virkelig vise seg som noe bedre enn dette

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper