Alvorlig mangel på demokratisk ryggmargsrefleks

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (AP) advarte nylig offentligheten mot en podkast fra det redaktørstyrte mediehuset Subjekt. (Foto: Terje Bendiksby/NTB.)
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (AP) advarte nylig offentligheten mot en podkast fra det redaktørstyrte mediehuset Subjekt. (Foto: Terje Bendiksby/NTB.)
Det er alvorlig og problematisk når forsvarsministeren advarer offentligheten mot frie medier, skriver jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Forsvarsminister Tore O. Sandvik (AP) advarer mot russisk propaganda.

Fra statens talerstol slo forsvarsminister Tore O. Sandvik (AP) alarm om økt russisk propaganda i Norge. Sandvik advarte mot å høre på Danby Chois podkast, der USN professor Glenn Diesen nylig var gjest.

Rettslig er uttalelsene problematiske, sett i lys av at statens myndigheter har en plikt etter Grunnloven paragraf 100 siste ledd til å sørge for en åpen og opplyst samtale.

Som forsvarsminister er Sandvik representant for den utøvende makt og han har derfor en plikt etter Grunnloven til ikke å være en aktiv bidragsyter til en nedkjøling av ytringsfriheten. Hans uttalelser fremstår som en dårlig fordekt utpeking av enkelte norske personer og virksomheter som han mener står bak «russisk propaganda» i Norge, uten at dette nærmere konkretiseres slik at påstandene kan imøtegås.

Slik fordekt fiendeforklaring av en gruppe personer som ikke selv vet med sikkerhet om den stygge pekefingeren er rettet mot dem, er en typisk nedkjølingsstrategi som raskt kan lede til usikkerhet eller frykt hos ulike ytringsaktører. Den kjennetegnes av at man nettopp unngår å være konkret, men fremsetter løse og udokumenterbare påstander om deres motiver, kunnskapsnivå og – i dette tilfellet implisitt også deres «lojalitet» til Norge for ikke å dele forsvarsministerens syn på «sannhet».

Annonse

Les også: «Forsvarsministerens angrep på frie medier og akademikere kan ikke aksepteres»

Glenn Diesen gjester «Danby Choi + 1» (Foto: Iver Skrede)
USN-professor Glenn Diesen var nylig gjest i Subjekt-podkasten«Danby Choi + 1». (Foto: Iver Skrede.)

En svakhet hos mange

Fra et retorisk perspektiv er uttalelsene også problematiske holdt opp mot demokratiske idealer – også det nedfelt i Grunnloven.

Forsvarsministeren synes å mene at hans syn på verden, både i fortid, nåtid og fremtid, representerer den ultimate sannhet. Det må han gjerne tro, men i en maktposisjon i et demokratisk land, bør han ha såpass med demokratisk ryggmargsrefleks at han respekterer at andre ikke opplever ham som talsmann for «den ene sannhet», snarere som en mann med sine oppfatninger.

Og de finnes det mange av.

Nå er det riktignok en svakhet med mange mennesker at de finner det utfordrende å skille egne overbevisninger på innsiden av hodet fra den dypere erkjennelse av at vi alle har ulik erfarings- og kunnskapsbase som gjør at «sannhet» fortoner seg ulikt hos ulike individer.

Det er også et ikke helt utypisk psykologisk trekk hos autoritære personer at de forfekter et syn om at eneste måten vi-et kan stå sammen mot en ytre fiende, er at alle må dele «mitt» narrativ.

Slik synes nå flere norske politikere og enkelte representanter for myndighetene å ha begynt på en farlig vei der man fiendeforklarer store deler av egen befolkning, i kanskje nettopp den hensikt å få den tause majoritet til å forbli nedkjølt og taus.

Les også: Fyrer løs mot Danby Choi og Wolfgang Wee for å «spre russisk propaganda»

NATO Secretary General Mark Rutte, from left, U.S. President Donald Trump, Britain's Prime Minister Keir Starmer and Turkey's President Recep Tayyip Erdogan pose with NATO country leaders for a family photo during the NATO summit in The Hague, Netherlands, Wednesday, June 25, 2025. (Foto: Ben Stansall/Pool/AP.)
Etter at USAs president, Donald Trump, ønsket å «aoverta» Grønland fra Nato-allierte Danmark, har det blitt urolig blant de andre medlemmene i alliansen. (Foto: Ben Stansall/Pool/AP.)

Å grave sin egen grav

I en realpolitisk sammenheng kan slike uttalelser derfor vise seg å virke mot sin hensikt.

Svært mange i Norge har for lengst gjennomskuet at det kommer propaganda fra alle kanter – og alle har forstått at vi har betydelige utfordringer med både russisk hybrid krigføring i Europa og en amerikansk president som har lyst til å levere Nato-paktens artikkel 5 til flammene.

Det norske folk er på ingen måte dummere enn sine politiske ledere. Men Forsvarsministeren kommer trolig fra et sted hvor han ønsker å mobilisere et slags mentalt fellesskapsprosjekt, og hvor han feilaktig synes å tro at et felles forsvar av Norge betinger at vi alle slutter opp under «den ene sannheten» om hvilke sikkerhetspolitiske utfordringer vi står i og hvordan de best bør og kan håndteres til enhver tid.

Kanskje han opplever at tredje verdenskrig allerede er i gang, eller kanskje han beveger seg i ekkokamre, eller kanskje han tenker at befolkningen er en «ressurs» som må forberedes på at det kommer mye tøffere tak enn nå. Faren er uansett, som Danby Choi peker på i sitt innlegg, at strategien blir den samme som Kremls strategi, nemlig at man forsøker å undergrave autoriteten og motivene til de som besitter kunnskap og har en fri stemme, utelukkende fordi de stiller spørsmål ved de styrendes narrativer. I en slik anti-demokratisk strategi er det særlig de frie medier og de frie akademikere som utgjør en trussel.

Les også: Skryter av å svare pressen «hele tiden». Legger på når Subjekt ringer

Putin har ikke alltid hatet Nato. (Foto: EPA.)
Etter avspenning i 1990-årene har Kreml atter fått Nato som hovedfiende under Vladimir Putin. (Foto: EPA.)

Fire komponenter

For å møte denne «trusselen» synes det i all hovedsak å være fire strategiske komponenter:

Det ene er åpenlyse mobbekampanjer eller fordekte forsøk på å isolere og «stemple» vanskelige personer som stiller spørsmål, som har andre perspektiver eller bidrar til nyansering og reelle analyser (mobb-og-hersk-strategien). Her kan man hente frem en rekke eksempler fra de siste årene på at man ikke skal tenke langt utenfor boksen før beskyldningene hagler, også fra myndighetspersoner eller fra presse som sparker nedover.

Den andre strategiske komponenten er for myndighetene å knytte tettere bånd til sentrale pressefolk, organisasjoner og akademikere for å etablere en form for lojalitet som gjør at toneangivende presse og akademikere ikke stiller de spørsmålene de burde stilt (nettverks-strategien). En konsekvens er at man i dagens hovedstrømsmedier knapt får analyser om krig, fred og sikkerhet fra andre enn sikkerhetsgraderte «forskere». Noen leverer selvsagt fremdeles en meget god jobb, men det er påfallende at svært mange «forskere» som uttaler seg i dag også jobber for myndighetene, enten for forsvaret, de hemmelige tjenester eller departementene.

Den tredje komponenten er den softe varianten, hvor det nærmest har blitt et slags anti-demokratisk slogan de senere årene hvor man forsøkes overbevist av medier, tenketanker og politikere om at vi alle må være enige med dem fordi de – innenfor et relativt smalt politisk og kunnskapsdefinert rom – jobber for «demokrati og frihet» (hjernevaskingsstrategien).

Og den fjerde og meget bekymringsfulle komponenten er hvordan man nå har begynt å ta i bruk rettslige virkemidler for å øke presset mot de som er reelt frie, gjennom regler som skal forby «desinformasjon» som myndighetene selv definerer rekkevidden av, gjennom økt overvåking og utvidede overvåkingshjemler uten nødvendig domstolskontroll og etter hvert svært utvidede fullmakter til en liten krets i statsapparatet. Denne utviklingen er dessverre kommet langt og den skjer i all hovedsak i det stille. Holdningene i deler av establishmentet synes å være at demokratiet, slik de vil ha det, kan forsvares gjennom anti-demokratiske virkemidler, som de selv skal kunne kontrollere.

Les også: «Kan man stole på Kreftforeningen?»

I 2025 fikk Benedikte Moltumyr Høgberg Rettssikkerhetsprisen for sitt engasjement mot regjeringens foreslåtte krisehjemler, der hun bidro til offentlig debatt om Grunnlovens grenser, maktfordeling og risikoen for maktmisbruk. (Foto: Magnus Gulliksen.)

Fiendeforklarer egen befolkning

Etter at jeg har erfart og sett dette utfolde seg de siste årene i Norge, er jeg lite optimistisk med tanke på at rasjonelle og moderne demokratiske synspunkter vil nå frem overfor forsvarsledelsen i Norge. At de nå også ønsker å fiendeforklare store deler av sin egen demokratiske befolkning, den frie presse og de frie akademikere, er først og fremst deres skam.

At dette heller ikke legger til rette for et godt forsvar av Norge er imidlertid et alvorlig problem. I god demokratisk ånd burde flere forstå at det er mulig å stå sammen – i et uenighetsfellesskap. Men det beror på hvor sterk den demokratiske viljen egentlig er hos de som styrer.

Les også: Ungdomskriminaliteten skyter i været, ifølge Politiet. SSB hevder det motsatte

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg