Forrige uke ble offentligheten forurenset av en pdf fra Miljødirektoratet som bar overskriften «Klimatiltak i Norge 2026. Veivalg og utslippsbaner [?] mot 2050».
Dokumentet består av enda en samling skadelig svada fra ravgale statsansatte klimaekstremister, som skal belære befolkningen om hvordan all energi skal tilintetgjøres for å redde planeten fra dommedag.
Dette er også kjent som «klimamålene», og et av forslagene som terroristene utkledd i byråkrat-kostyme foreslår, er å innføre en 50 prosent økning i avgifter på kjøtt.
Ja, du leste riktig.
Klimafundamentalisme
Norge har allerede noen av de høyeste kjøttprisene i verden, og på toppen av det har prisene steget dramatisk de siste årene, som følge av politisk inkompetanse. Likevel presterer offentlig ansatte å foreslå denne uforsvarlige ekstrabeskatningen.
Det er vanskelig å begripe at noe sansende menneske kan fornedre seg til å forsvare dette vanviddet offentlig. Men på Politisk kvarter hadde NRK klart å grave opp to, som de tradisjonen tro satte til å debattere én kritiker, i dette tilfellet Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Statskanalen illustrerte saken med et bilde av en mann i caps som dyrisk glefser på ei pølse i brød – for å underbygge den hatefulle fordom om at kjøttspisere er ekle bygdetullinger med latent hjerteinfarkt.
Den ene avgiftsforsvarer var Aftenpostens Joacim Lund, en mann som tar så kronisk feil at du kan sikre deg et langt lykkelig liv hvis du alltid gjør det diametralt motsatte av hva enn han foreslår.
På radio var Lunds livsfiendtlige feilslutninger i avisformat presentert av en røst hvor hvert ord hørtes ut som hans aller siste, som om han var på randen av døden fra en blanding av overdose og forstoppelse. Således en perfekt gjengivelse av den fysiske tilstanden til dem som følger formaningene til klimafundamentalismen.
Oppskriftsmessig griper Lund til nettopp fundamentalismens propaganda, eller det han kaller «forskning», for å rettferdiggjøre barbariet. Han fastslo blant annet at den overnaturlige autoritet Helsedirektoratet befaler folket å kutte ned på kjøtt, men glemmer beleilig å nevne at de anbefalingene baserer seg i klimamål, ikke i enkeltmenneskets helse. Det samme gjelder selvfølgelig kjøttavgiften.
Bitter kontrollmani
Lund gjentok også desinformasjon om at kjøtt gjør deg feit og slapp, angivelig bevist i studiene til de korrumperte stønadsjunkiene som forfatter den slags politisert pjatt og forventer at det skal erstatte 10.000 år med menneskelig egenerfaring.
Og selv om det skulle vært riktig, noe det ikke er, er det ingen rettferdiggjøring av å påtvinge folket en døv grønn meny. Hvis du misliker kjøtt, så la vær å spise det, ikke terroriser alle andre med psykosen din. Men den autoritære impulsen er så intens i klimafanatismen, at de klarer ikke la være. Tvert imot er de stolte av det.
Lund er representativ for den oversosialiserte urbane ultrakonformisten som føler angst og vemmelse overfor den naturlige livsbejaelse som ligger i å bite i en blodig kjøttbit. Angsten vil han kurere med samme metodikk som den grønne armé, nemlig å herse med de friske ved å gjemme seg bak en bunke maktsyke direktiver.
For det skal man vite: Intet av dette handler om noe moralsk mål om å redde verden. Hele forslaget koker ned til at en gjeng blodfattige nevrotikere vil detaljregulere hva du skal ha til middag, for ingen annen nytte enn å tilfredsstille en bitter kontrollmani og utøve hevn mot folk de forakter.
Grenseløs provokasjon
Rapporten er selvfølgelig uleselig byråkratisk nytale. De bruker fraser som «redusere aktivitetsnivå» når de snakker om å kjøre folk konkurs med overlegg. De skriver om at «utskiftningstakten avgjør omstillingstakten», når de planlegger å radbrekke bondenæringen. De snakker om å «endre folks adferd», når det faktiske resultatet blir at voldsmonopolet skal pålegge etterlevelse av ekstremistiske dogmer.
Og straffegebyr på rødt kjøtt kaller de sunn skatteveksling.
Når embedsmenn gjemt bak adgangskort og zoom-møter skiter ut ideer som dette i den offentlige sfære, så er det mye mer enn forsøk på å fylle klimakvoter.
Det er et angrep på en frisk og veletablert levemåte, og en hån mot menneskene som følger den. Det er en diger langfinger til enhver som koser seg med en av menneskelivets eldste og enkleste gleder, og et utvetydig signal om den enorme forakt politikerklassen føler overfor sine undersåtter. Og det er et opprør mot fornuft, livsglede og sunnhet som sådan.
De vet at dette vil provosere noe grenseløst. De vet folk blir rasende. Men de børster det vekk, hellig overbevist om at all meningsmotstand er uutdannet oppgulp fra mennesker som knapt har eksistensberettigelse.
Klimakulten «tror på vitenskapen», de «forstår alvoret», og de skal tvinge gjennom hysteriet sitt nettopp fordi folk misliker det. Dritings på hybris og maktarroganse vil de fornedre deg for moro skyld.
Dette er klimahysterikernes Pearl Harbour, et selvmordsoppdrag konstruert for å teste fiendens kampvilje. Og det vil de angre på. For hvis dette gjennomføres finnes det nesten ingen grenser for hva som kan berettiges av mottiltak fra grasrota.
En krigserklæring
Jeg er en fredelig mann, og vil selvsagt ikke promotere noen form for voldelig eller ulovlig aksjon. Selv skriver jeg kronikker på deltid, og vil foreløpig begrense protesten til den altfor virkningsløse geskjeft.
Men jeg vil gi en uvennlig påminnelse til kommentatorene, byråkratene og politikerne som foreslår og forsvarer ting som dette, om at de bør forstå raseriet de maner frem, og være forberedt på dets konsekvenser.
De må ganske enkelt ta ansvar for egne avgjørelser. For dette er ikke bare et uskyldig forslag gjemt blant mange i en grå rapport avført fra endetarmen til embedsverket. Dette er en åpen provokasjon. Ja, det er en krigserklæring.
En eller annen vismann har sagt at politikk er krig med andre midler, og det er mye sant i det. Men det finnes graderinger, og det finnes en type politikk som er så løsrevet fra rasjonalitet og bakkekontakt, og så åpent i strid med folkelig interesse, at det aktivt tar steget over fra sivilisert debatt til et krav om konfrontasjon.
Det er mange som mener at nordmenn er blottet for politisk motstandskraft, fordi de i årevis har blitt ufrivillig sodomisert av strømkabler, koronatiltak, inflasjon, kjønnshysteri, klimamani, eurokrati, tredjeverdenisme og klodens høyeste skattenivå, uten så mye som en rykning i lukkemuskelen.
Men det finnes en grense, selv for den mest servile slave. Og mine kilder i folkedypet indikerer at flere nærmer seg bristepunktet. Det vil være uklokt av øvrigheten å gamble på at det holder stand, og forslag som dette, en tilsynelatende liten ting, kan være dråpen som utløser en 100-års flom.
Kriminelt forslag
Det finnes altfor mange med trygge, høye og altfor godt betalte posisjoner i politisk etablissement som åndsforlatt leter etter svar på hvorfor europeere heller mot populisme og «ytre høyre». De kan ikke forstå hvorfor «hatet» herjer og folkebevegelser retter rasende frustrasjon mot «elitene». Vel, her er svaret.
Hvis du tror du uten konsekvenser kan vilkårlig bøtelegge folk som nyter vår viktigste og beste matvare, da er du gal. Hvis du tror du kan stjele folks helse og hverdagsglede uten å møte hellig harme, da er du blind og inkompetent og må avsettes umiddelbart. Minst. Egentlig bør du straffeforfølgelses.
For dette er kriminelt. Jada. Vi vet at det er «forslag». Vi vet at det skal foreslås og stemmes over. Men det hjelper ikke.
Bare forslaget er kriminelt. Jeg er fristet til å kalle selve tanken kriminell, men vi kan muligens avvente litt før autokratisk tyranni blir nødvendiggjort av overklassens uforbeholdne virkelighetsflukt. Men dem som frykter for demokratiets fremtid bør tenke over hvordan autoritære, sjeledrepende tiltak som dette tærer på samfunnets grunnvoller.
For forslaget avslører en så dyptgående vrangforestilling i maktapparatet, en så bitter og tverr og vemmelig motstand mot alt som er sant og godt, at det fremtvinger behovet for en total omveltning av det politiske systemet.
Forlatt forstand
La oss reflektere et par sekunder over hva som egentlig ligger bak her. Et helt direktorat har foreslått at vi skal nært utrydde norsk kjøttkonsum. Hvorfor? For å få ned den globale temperaturen. De tror de kan forandre været ved å tvinge deg til å leve på tofu og ris. De tror at å fjerne kjøttkaker, biff og pølse fra menyen i de tusen hjem, vil gjøre vinteren kaldere.
Disse folkene er altså ko-ko. De har mistet hodet, forlatt forstanden, permanent bosatt i lala-land. De må ut av ansvarsposisjon og inn i tvangstrøye.
Klimareligionen har allerede medført en lang rekke politiske sabotasjeaksjoner organisert av ledende politiske partier i Norge og Europa. I deres førmoderne forvirring om å utføre ofringer for å blidgjøre kuldeguden, har de angrepet industri, næring og folk med en uendelig mengde meningsløse reguleringer, tiltak og beskatning.
De har gjort sugerør ubrukelige, de har drevet Ruter til å lade elbusser med dieselaggregat, de har sprengt atomkraftverk og de har tappet Norges strømforsyning. De har pålagt et kontinent å kun produsere biler som ikke fungerer i kulde, de har forgiftet kuer, og de har erklært at alle europeiske samfunn skal begå selvmord innen 2050 gjennom totalt «utslippskutt» – som bare er et annet ord for å kvele liv, energi og glede.
Og viktigst av alt: Det vil ikke ha noen som helst effekt på «klima». Det er et overtroisk moralistisk prosjekt som kun gir avkastning i grønne regneark og på FNs cocktail-parties.
Blodradikalt kampskrift
La meg minne om at kjøttavgiften bare er ett av mange, mange sinnssyke tiltak som foreslås av mentalpasientene som opererer uten tilsyn i direktoratenes trygge rom.
De har blant annet brainstormet seg frem til at vedfyring bør avvikles, at all melk- og kjøttproduksjon i landet skal avmagres, at alle må slutte å kjøre både fossilbil og elbil, og helst slutte å ta tog. Alt dette ble lagt frem i Klimautvalgets avsindige manifest fra 2023 med navnet «Omstilling til lavutslipp».
Mye av denne galskapen er produsert av Stortingets befaling om å utrydde norsk sivilisasjon gjennom «klimamålene», som altså krever at 95 prosent av kongerikets energibruk skal fordufte, uten noe idé om hvordan det skal gjennomføres, annet enn avvikling av tilværelsen.
Men at Stortinget har befalt det, er ingen unnskyldning for funksjonærene som villig vekk lager lange rapporter med den falske ekspertisens kredibilitet smurt utover dem. De har tvert imot en plikt til å boikotte alle oppdrag og oppgaver som pålegger dem å følge disse åndssvake klimamålene.
Miljødirektoratet rapport er enda et blodradikalt, revolusjonært kampskrift fra øverste politisk hold. Det er et dokument med reell makt bak seg, som foreslår å avvikle samfunnet som vi kjenner det, for å erstatte det med et utradert, asketisk helvete. Rapporten bør behandles som sådan, og møte en tilsvarende respons.
Det er ingen sjanse for at et flertall av befolkningen ønsker dette. Hvis forslaget oppnår parlamentarisk flertall, så har de ansvarlige frasagt seg all berettigelse til makt. Enhver som støtter det har erklært seg inkapable til å fungere som myndig menneske.
