Onsdag klokken 14 var det duket for sentralbanksjef Ida Wolden Baches årlige tale til studentene ved UIO.
Utenfor hadde en gruppe på 50 demonstranter møtt opp i regi av organisasjonen Studenter for Palestina for å vise sin misnøye.
Det er bra at studentene ved UIO utøver ytringsfriheten sin.
Dessverre hadde ikke demonstrantene møtt opp for å bli hørt, men for å sikre at sentralbanksjefen ikke ble det.
Les også: «Hvor blir det av venstresiden nå?»
Umulig
Bråket fra utsiden av SV-aulaen gjorde arrangementet umulig og gjennomføre. Etter snaue ti minutter må sentralbanksjefen kapitulere til aktivistene.
Hvem aktivistene håpet å få støtte fra ved å ødelegge arrangementet, er vanskelig å forstå.
Da sentralbanksjefen holdt den samme talen for meg og mine medstudenter ved NHH, møtte hun betydelig kritikk.
Likevel var det ingen som anså det som nødvendig å stoppe henne fra å tale på grunn av deres misnøye.
Oppførselen deres mener jeg bedre kan forstås av et sitat fra munken Thich Nhat Hanh; «Hvis jeg ikke forstår deg, kan jeg være sint på deg hele tiden».
Når man mangler forståelse, tyr man ofte til sinne i stedet for refleksjon. Aktivistenes sinne avslører en grunnleggende mangel på økonomisk forståelse.
Les også: «Regjeringens budsjett ligner et pyramidespill. Den skjødesløse pengebruken truer velferdsstaten»
Oljefondet «finansierer» ingenting
Kritikken mot sentralbanksjefen handler i hovedsak om Oljefondets investeringer i en rekke våpenaksjer og israelske selskaper.
Flere av disse aksjene er i selskaper som leverer våpen til den Israelske hæren.
Organisasjoner som Palestinakomiteen har derfor hevdet at oljefondet gjennom eierskapet av disse aksjene er med på å støtte og finansiere okkupasjonen av Palestinere.
Bak henger det en antagelse om at eierskap av aksjer i et selskap er det samme som å investere i det selskapet.
Problemet er bare at dette premisset er helt feil.
Når investeringsfond som Oljefondet kjøper aksjer, skjer dette som regel på børsen. Her kjøper ikke investorer aksjene direkte fra selskapet, men omsettes heller fra eiere i annenhåndsmarkedet.
Selskapet har allerede fått sin del av byttehandelen når aksjene blir utstedt. Når aksjen senere blir videresolgt fra annenhånds eieren, får ikke selskapet noen direkte inntekter.
Tvert imot er det vi som får en nytte ut av aksjen via utbytte, og muligheten til å utøve ansvarlig eierskap.
Ansvarlig eierskap er nettopp et område der Oljefondet har et langt tydeligere mandat enn de fleste private investeringsfond.
Oljefondet har gjentatte ganger brukt mandatet sitt til å avvise uetiske lønnspakker og støtte etikkrådets regler.
I så fall er det vanskelig å se hvorfor fondet ikke også skal være medeier.
Les også: «Vil du kutte sløsing, Velle? Begynn med egen lønn»
Profitt er ikke det samme som umoral
Dersom et av selskapene som handler med Israel får økt inntjening som følge av krigen i Gaza, vil Oljefondet riktignok kunne tjene penger gjennom utbytte.
Men hvorfor skal dette egentlig anses som umoralsk?
Som påpekt av en av landets fremste finansprofessorer, Karin Thorburn, har Oljefondet aldri vært ment som et instrument for politiske gjennomslag.
Det er derimot bygget for å maksimere avkastning innenfor en fornuftig risiko, slik at fellesskapet kan bruke pengene på det vi selv ønsker.
Det moralske dilemmaet oppstår først når vi bruker pengene, og her er Norge langt mer etiske enn andre land.
Uten inntjeningene til oljefondet hadde Norge neppe vært et av verdens største bistandsytere.
Vi er faktisk det landet i verden som gir mest støtte til de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden.
Har Palestina-aktivistene problemer med Norges Midtøsten-politikk, bør de kritisere regjeringen, ikke forvaltningen som følger mandatet.
Les også: «Slutt å syte over Nato-utvidelsen østover. Invasjonen av Ukraina er kun Russlands ansvar»
Moralisme på hvis bekostning?
Dersom aktivistene fortsatt misforstår investeringsfondets rolle, bør de se nærmere på Norges øvrige investeringsprosjekter.
Staten har siden 2017 gitt Klimafondet Nysnø 5,1 milliarder kroner til investeringer med tydeligere symbolpolitikk preg enn Oljefondet.
Problemet er bare at de ikke evner og tjene penger, tvert imot har Nysnø hatt en avkastning på -1,9% i årene de har operert.
Om Palestinaktivistene skulle fått det som de ville med et strengere mandat til oljefondet vil det bety mindre penger til velferd, bistand og investeringer i fremtiden.
Paradoksalt nok vil også et svakere oljefond bety mindre penger til Palestina og andre saker som aktivistene kjemper for.
Da taper både økonomien og de sakene aktivistene ønsker å støtte.
Les også: «Toje har ingenting å beklage. Det er verre med statsraddis Jonas Bals»
