I 2025 tjente konsernsjef i DNB, Kjerstin Braathen, 18,7 millioner. Omtrent halvparten er lønn, resten er bonus og andre ytelser
«Det er en enkel vinnersak for Rødt å angripe lønnen til DNB-sjefen – som hun for øvrig ikke bestemmer selv.
Dette er effektiv symbolpolitikk når mange sliter med å få hverdagen til å gå opp, men som hverken sier noe om ansvaret hun har eller hva bransjen faktisk betaler.
Les også: Anleggskvinner fikk eget toalett i 2025. Nå kan retten forsvinne
En toppleder på billigsalg
Ser vi bort fra banksjefene globalt som tjener ti ganger mer enn Braathen, trenger vi ikke gå lengre enn konkurrenten Nordea hvor sjefen Frank Vang-Jensen tjener mer enn dobbelt av Braathen. Selv om begge opererer i det norske markedet og har samme type kunder.
Likevel fremstiller Rødt Braathens godtgjørelse som en gigantisk skandale – selv om den utgjør mikroskopiske 0,000021 prosent, knapt en kvart milliondel, av DNBs omsetning i 2025.
Med andre ord påvirker ikke lønnen hverken kundene eller bunnlinjen til DNB. For øvrig burde ikke spørsmålet være om lønnen er for høy. Spørsmålet burde være om resultatene er gode nok. Og de er gode. DNB leverer kvartal etter kvartal og har stabil drift.
Det tar Rødt for lett på, spesielt i en tid der geopolitisk uro, handelskrig og rentepress skaper usikkerhet for banker globalt.
Les også: Jeg fant trygghet i Norge. Nå våkner jeg til lyden av jagerfly
En av landets mest krevende jobber
DNB er heller ikke hvilken som helst arbeidsplass å være sjef for. Hun er øverste ansvarlig for pensjonsoppsparingen, boliglånet og sparekontoen til en stor del av den norske befolkningen, med en forvaltningskapital på over 3 700 milliarder kroner.
Det er få jobber i Norge med større press, fordi feil avgjørelser her koster faktisk folk flest. Derfor burde det ikke være et ansvar som tiltrekker seg personer som er villig til å jobbe for halv pris.
Mímir setter så lønnen opp mot statsminister Jonas Gahr Støre sin lønn på 2,1 millioner i året.
Statsministerens lønn er politisk fastsatt og bevisst holdt lav av symbolhensyn – noe Mímir vet godt. Den sier lite om hva det faktisk koster å rekruttere og beholde toppledere i privat sektor.
Les også: 3 av 3 Klassekampen-lesere ble villedet om unge menns holdninger til likestilling
Staten bruker millioner på Braathen, får milliarder tilbake
Norske skattebetalere tjener dessuten direkte på at DNB gjør det bra.
Staten eier rundt en tredel av DNB, og av de 26,6 milliardene som ble betalt ut i utbytte for 2025, gikk over 12 milliarder direkte tilbake til fellesskapet gjennom staten, Sparebankstiftelsen og Folketrygdfondet.
Når Mímir sier lønnen er et spark i trynet på folk flest, er det verdt å merke seg at folk flest faktisk eier en betydelig del av banken og nyter godt av at den leverer.
Det viktigste spørsmålet man burde stille seg om DNB er ikke om sjefen tjener for mye. Det er om sjefen leverer. Og det gjør hun.
Les også: Når fjell blir så levende at de ønsker juridiske rettigheter
