Gjenger hevder territoriell kontroll i Oslo. Sovende lover kan stoppe dem

Fire personer er dømt etter en grov voldshendelse på Vestli i Oslo. Angriperne seg som en del va gjengmiljøet Satudarah, og hevdet at de eide området. (Foto av en tidligere politiutrykning på Vestli: Vidar Ruud/NTB.)
Fire personer er dømt etter en grov voldshendelse på Vestli i Oslo. Angriperne seg som en del va gjengmiljøet Satudarah, og hevdet at de eide området. (Foto av en tidligere politiutrykning på Vestli: Vidar Ruud/NTB.)
Når gjengmedlemmer banker opp tilfeldige mennesker og erklærer at de styrer et område, er det et angrep på rettsstaten, skriver Jan Bøhler.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Fire personer er dømt etter en grov voldshendelse på Vestli.

«Retten viser også til at det i løpet av voldsutøvelsen ble uttalt at «Vi er Satudarah. Det er pakistanerne som styrer Vestli».

Dette står i en dom som er falt i Oslo Tingrett etter at de behandlet den grove volden mot tre personer ved Vestli T-banestasjon lørdag 31. august 2024.

Ofrene var på vei hjem og ble konfrontert med spørsmål som «hvem er du?» og «hvor kommer du fra?» De ble umiddelbart truet med pistol, kastet i bakken, og utsatt for gjentatte harde slag og spark mot hode og kropp.

Les også: Alle stirrer på Høiby. Den viktigste saken foregår i naborommet

Annonse
Jan Bøhler. (Foto: Senterpartiet.)
Tidligere Arbeiderpartiet- og Senterpartiet-politiker Jan Bøhler har et sterkt engasjement for Oslo øst. (Foto: Senterpartiet.)

«Sgt. at arms»

I dommen slås det fast at de fire angriperne alle er en del av samme miljø, som gjør voldshandlinger for å bygge opp fryktkapital. Det legges vekt på at volden ble begått av flere personer i fellesskap, at den skjedde uten foranledning og hadde karakter av overfall, samt at de tiltalte brukte en pistol under voldsutøvelsen.

Retten kan ikke se noe annet motiv for volden enn at de på denne måten ville utøve territoriell kontroll og makt overfor tilfeldige personer. De ga også klart uttrykk for dette ved å erklære høylytt at de var Satudarah.

I retten fortalte en politibetjent at det er kjent for politiet at Satudarah MC har hatt fotfeste på Vestli, og at tidligere trusselhendelser med skytevåpen har skapt mye frykt i området. Det sier sitt at ofrene i vår sak vegret seg for å anmelde overfallet på grunn av frykt for represalier.

Særlig to av de dømte er kjent som sentrale gjengmedlemmer. Den ene kommer fra Satudarah i Danmark, som er større enn den norske avleggeren. Den andre har latt seg avbilde iført en Satudarah-vest med emblemet «Sgt. at Arms» – sikkerhetsansvarlig.

Det vil si at han er sikkerhetsansvarlig med ansvar for å ha oversikt over klubbens fiender og holde orden i indre rekker, samt at han svarer direkte til presidenten.

les også: Ungdomskriminaliteten skyter i været, ifølge Politiet. SSB hevder det motsatte

Gjengnettverket Satudarah er forbudt i Norge. Likevel opererer de under et annet navn. Gruppen er opprinnelig grunnlagt i Nederland. (Foto: Robert Vos/ANP.)
Gjengnettverket Satudarah er forbudt i Norge. Likevel opererer de under et annet navn. Gruppen er opprinnelig grunnlagt i Nederland. (Foto: Robert Vos/ANP.)

En sovende paragraf

Etter at Høyesterett i en kjennelse i oktober 2024 stadfestet at Satudarah er forbudt i Norge, og det samme har skjedd i Danmark og flere andre land, har de byttet navn til Comanches. Det hjelper dem ikke. Slik vi formet loven om gjengforbud på Stortinget er de likevel fortsatt forbudt.

Vi forutså selvsagt at en gjeng ville kunne bytte navn. Derfor gjelder forbudet også når samme miljø gjør navneskifter.

Men det som forundrer meg er at de tiltalte ikke dømmes etter denne nye gjengforbudsloven, eller Straffelovens paragraf 199 om «deltakelse mv i en kriminell sammenslutning».

Det slås jo ettertrykkelig fast i dommen at to av de dømte er etablerte medlemmer av Satudarah eller Comanches, og at de to andre har vært knyttet til miljøet i lang tid.

Det kan i seg selv gi inntil 3 års fengsel. Likevel er ikke paragraf 199 med i domsslutningen.

Jeg var selv saksordfører da vi i juni 2021 vedtok den nye gjengforbudloven. Den skulle avskrekke fra å være med i kriminelle gjenger. Men det virker som både politi, påtalemyndighet og domstoler til nå har latt den være en sovende paragraf.

Den ble heller ikke brukt da det danske Satudarah-medlemmet ble dømt i en annen voldssak i juni i fjor.

Den kunne fått stor virkning om den ble brukt effektivt. Ifølge loven kan gjenger forbys også ut ifra voldshandlinger i andre land. Det vil si at vi også kan nedlegge forbud mot gjenger og nettverk som svenske Foxtrot, Dødspatruljen, Shottaz, Rumba-nettverket, me flere. Dermed vil medlemmer av disse kunne dømmes til fengsel i inntil tre år, bare de kommer til Norge.

Dette vil kunne bidra sterkt til at farlige gjenger holder seg borte fra landet vårt. Vi brukte seks år og store ressurser på å utrede gjengforbudsloven, behandle den på Stortinget, og prøve den i rettsapparatet hele veien til Høyesterett.

Når den endelig er klar til bruk, er de som skal bruke den passive. Jeg forstår det ikke.

Les også: Mener mediene blåser opp ungdomskriminaliteten

De tiltalte i Vestli-saken ble dømt til fengselsstraffer for blant annet grov vold og trusler.(Foto: Gorm Kallestad/NTB.)
De tiltalte i Vestli-saken ble dømt til fengselsstraffer for blant annet grov vold og trusler. (Foto: Gorm Kallestad/NTB.)

Langt ifra straffenivået

Ellers fikk de fire dømte for Vestli-volden beskjedne straffer.

Han som var «sgt at arms» slapp med fengsel i 1 år og 10 måneder for grov kroppskrenkelse (to tilfeller), kroppsskade, grove trusler med skytevåpen (to tilfeller), trusler, forulemping av politiet, skremmende opptreden, og vold mot dyr. Innebakt i straffen ligger også et tillegg på 5 måneder etter paragraf 79 c om organisert kriminalitet.

Men bare èn grov kroppskrenkelse kan straffes med inntil 6 år. Èn kroppsskade med inntil 6 år. Én grov trussel med inntil 3 år. Man kunne lagt seg mye høyere i straffeutmålingen, når «Sgt. at Arms» dømmes for så mange ting på en gang.

Det er ikke med slike milde reaksjoner man stopper voldelige gjengangere og gjenger.

Les også: Hva i all verden er det som har gått av Aftenposten?

Folkemøte på Vestli torg med beboere, frivillige og politi etter flere voldshendelser i området i 2017–2018. Møtet var del av en lokal mobilisering for økt trygghet. (Foto: Jan Bøhler.)
Folkemøte på Vestli torg med beboere, frivillige og politi etter flere voldshendelser i området i 2017 til 2018. Møtet var del av en lokal mobilisering for økt trygghet. (Foto: Jan Bøhler.)

Beboerne stiller opp

Jeg vil til slutt understreke en ting: Jeg er sikker på at de aller fleste beboere på Vestli, enten de har norsk, pakistansk eller annen bakgrunn, tar sterkt avstand fra påstanden at Satudarah eier området.

Etter at denne gjengen var involvert i flere voldshendelser der allerede i 2017 til 18, startet Vestli Vel en aktiv Natteravn-gruppe. Jeg var med og gikk i helgene, og vi lagde et stort folkemøte med politi på torget. Da skjedde det en positiv mobilisering og utvikling.

Min erfaring er at beboerne på Vestli stiller opp for et godt og trygt bomiljø. Men de er også avhengige av at justismyndighetene reagerer på en mye klarere måte.

Det er på høy tid de våkner når gjenger prøver å erklære territoriell kontroll.

Les også: De hater USA og Israel mer enn de elsker menneskeliv

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)