Rettssaken mot Marius Borg Høiby kan gi inntrykk av at vold i nære relasjoner faktisk blir prøvd i retten. I virkeligheten blir slike saker sjelden anmeldt. Og dersom de først blir anmeldt, blir mange henlagt av politiet.
Det interessante med denne rettssaken er derfor ikke først og fremst det juridiske utfallet, men at den gir et innblikk i den dypere dynamikken som kan oppstå i komplekse og nedbrytende relasjoner. Slike relasjoner begynner sjelden med vold. De starter ofte med forelskelse, trygghet og nærhet. Samtidig kan det hos begge parter ligge en underliggende angst for avvisning eller forlatthet: følelser som ofte har røtter i tidligere erfaringer.
Vold kan aldri unnskyldes. Den som utøver vold, har ansvaret for sine handlinger. Samtidig viser det seg at relasjoner preget av vold ofte utvikler en dynamikk som binder partene sammen på måter som kan være vanskelige å forstå utenfra.
Les også: Advarer politiet mot å «plante» seksuelle overgrep
Vold og kontroll
Rettsaken ser også ut til å bekrefte at menn og kvinner ofte håndterer slike eksistensielle følelser på ulike måter. Mens menn i noen tilfeller tenderer til å ty til både psykisk og fysisk vold, kan kvinner holde partneren nede gjennom psykisk trakassering; samtidig kan de utvikle et behov for å forklare, bagatellisere eller beskytte den som utøver vold.
Psykisk vold kan oppleves som minst like belastende som fysisk vold: Den flyttes gradvis inn i den som utsettes for den, som en kritiserende indre stemme som legger skylden for partnerens utbrudd på en selv.
I vitneforklaringene i rettssaken beskriver fornærmede Høiby som en person med to ansikter: ett omsorgsfullt og ett destruktivt.
Dersom man tar disse beskrivelsene som utgangspunkt, speiler de et mønster som ofte går igjen i forskning på voldelige relasjoner. Den samme personen kan fremstå både som omsorgsfull og nedbrytende. Nettopp denne vekslingen mellom nærhet og destruktivitet kan gjøre slike relasjoner vanskelige å bryte ut av.
Les også: Debatt: Vi var kåte tenåringer – ikke passive ofre
Misbruksnostalgi
Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress finnes det en tydelig sammenheng mellom overgrep i barndommen og vansker senere i livet. Mange trekkes derfor ubevisst mot relasjoner som gjenskaper mønstre de allerede kjenner, fordi disse oppleves som trygge for dem.
Fornærmede i Høiby-saken er i en særstilling fordi deres sak behandles i retten. De fleste andre saker blir enten ikke anmeldt eller henlagt, fordi beviskravet er svært strengt og politiet ofte mangler ressurser til å etterforske dem grundig. Sakene er vanskelige å bevise fordi vold i nære relasjoner nesten alltid skjer bak lukkede dører, uten tredjeparter til stede.
For dem som likevel anmelder, kan en henleggelse oppleves som et nytt overgrep, samtidig kan selve anmeldelsen være terapeutisk ved at ofrene får plassert skylden hos overgriperen.
Les også: Krever samtykkelov: – Voldtektsparagrafen gir ikke mening
Skaden har allerede skjedd
Derfor kan ikke problemet med vold i nære relasjoner først og fremst løses gjennom lovverket. Rettsapparatet trer som regel først inn når skaden allerede har skjedd, og når relasjonene ofte er dypt fastlåste. Det viktigste arbeidet må skje langt tidligere.
Forebygging handler i stor grad om kunnskap og holdninger. Dersom unge mennesker lærer å forstå dynamikken i destruktive relasjoner; hvordan forelskelse kan gli over i kontroll, hvordan psykisk og fysisk vold virker, og hvorfor det kan være så vanskelig å bryte ut, kan flere gjenkjenne faresignalene før relasjonen utvikler seg i en farlig retning.
Dette er et arbeid som i stor grad må begynne i skolen. Kunnskap om relasjoner, grenser og psykisk vold kan gi unge mennesker et språk for erfaringer de ellers kan ha vanskelig for å forstå. Slik kunnskap kan også gjøre det lettere å trekke seg tilbake fra relasjoner som gradvis blir nedbrytende.
Det viktigste virkemiddelet i arbeidet mot vold i nære relasjoner er derfor ikke først og fremst strengere lover, men større forståelse av de dynamikkene som ligger bak.
Les også: Oskar Bekkelund: Alle gutter er ikke potensielle voldtektsmenn
