Lukkk meny
Meny

Stortinget skal ikke være en karrieremulighet. Gi makten en utløpsdato

Det nye Stortinget møtes, oktober 2025. (Foto: Torstein Bøe/NTB.)
Det nye Stortinget møtes, oktober 2025. (Foto: Torstein Bøe/NTB.)
Når avstanden mellom folket og de mektigste i landet er for stor, svekkes demokratiet. Kanskje er politiker ett av få yrker hvor ansiennitet burde diskvalifisere, skriver Line Dybdahl Brandstad.

Hva skal til for at vi opplever at våre folkevalgte faktisk representerer oss? Lite tilsier at de politiske partiene kommer til å drastisk endre valgprosessene internt. Det hadde selvsagt vært å foretrekke at partiene selv tenker nytt og i større grad tar initiativ til å bytte ut sine representanter. Det er vel blant annet dette […]

Hva skal til for at vi opplever at våre folkevalgte faktisk representerer oss?

Lite tilsier at de politiske partiene kommer til å drastisk endre valgprosessene internt.

Det hadde selvsagt vært å foretrekke at partiene selv tenker nytt og i større grad tar initiativ til å bytte ut sine representanter. Det er vel blant annet dette Kristian R. Andersen etterlyser i sin kronikk i DN 23. juli.

I motsetning til hva Civita-leder Kristin Clemet skrev som svar på Andersens kronikk, tviler jeg på at dette vil skje. Jeg er for øvrig helt enig med Clemet i at større grad av direkte demokrati, slik som strykning og kumulering også ved stortingsvalg, er et godt forslag. Da kan alle som stemmer på det enkelte partiet, faktisk i større grad være med på å påvirke hvem som skal representere seg.

Annonse

En maksimal grense på to eller tre perioder sammenhengende på Stortinget tvinger partiene til å tenke nytt rundt hvem som kan representere dem.

Les også: Fremskynder de norske Epstein-høringene

Lettere å rekruttere folk med «vanlige» jobber

Åremålsstillinger i det offentlige er ikke særlig uvanlig, og 8–12 år på samme arbeidsplass er uansett lengre enn gjennomsnittlig ansiennitet i Norge. Dette kan gi representantene incentiv til å jobbe enda mer effektivt for gjennomslag i den tilmålte tiden de har av gangen.

Det vil ikke minst gjøre at de aktuelle kandidatene for valg lettere rekrutteres fra folk med «vanlige» jobber, slik Andersen etterspurte i sin kronikk. Innsikten i det ordinære arbeidsliv kan inspirere til å gjøre hardere prioriteringer, noe vi trenger i en tid hvor det advares mot sløsing og å bruke opp Oljefondet på krisepakker.

Dersom representanter har erfaring med å lede eller arbeide for en bedrift, kan dette være nyttig i forvaltningen av våre skattepenger. Det kan også gi politikere et innblikk i hvordan politikken som blir vedtatt, faktisk rammer bedrifter, som er sårbare for endringer i skatter og avgifter.

Jeg håper at flere også da tar innover seg at bedrifter og privatpersoner selv er de beste til å disponere egne midler, slik at skatte- og avgiftsnivået kan senkes.

En maksgrense kan også gi rom til å stifte familie og opparbeide seg arbeidserfaring, utenfor det hektiske og til dels isolerte livet som stortingsrepresentant. Dette uten at representanten mister muligheten til senere jobb i politikken. Det kan også bidra til å sprekke «politikerboblen» som mange hevder at finnes rundt mangeårige stortingspolitikere, og som kan skape avstand til folket og elitisme blant toppolitikerne.

Les også: Høyre-politiker slakter moské-markedsføring

Mulig med comeback

Kun mulighet for ett eller to gjenvalg før representantene må avtre, vil sikre tilstrekkelig kontinuitet, slik at ikke alle er nye ved starten av hver periode.

Med en maksimal sammenhengende periode vil det fremdeles være mulig med comeback etter en periode på «lufting» i vanlig arbeids- eller studieliv. Hvis velgere mener representanten gjorde en god jobb, er det ikke noe i veien for gjenvalg senere. Det ville også kunne vært et større demokratisk problem dersom vedkommende aldri kunne stilt til valg på nytt.

En aldersgrense, både øvre og nedre, er noe flere tar til orde for. Dette kan etter min mening være problematisk, både fordi det vil føre til manglende representasjon blant yngre og eldre i samfunnet, samt at det vil gjøre at en stor andel stemmeberettigede ikke er valgbare. Likevel er det for blant annet Høyesterettsdommerembetene en minstegrense på 30 år, noe som skal bidra til å opprettholde høyt erfaringsnivå. Øvre aldersgrense på 72 år gjelder de aller fleste arbeidsplasser, noe som tilsier at dette kunne vært relevant også blant stortingsrepresentantene.

Det er vanskelig å sette tilsvarende periodegrense ved kommune- og fylkestingsvalg siden det varierer lokalt hvor mange som er engasjerte nok til å stille seg disponibel til valg. Men også lokalt hadde det vært gunstig med hyppigere utskiftning. Likevel er fordelen med lokale politiske engasjementer at de fleste folkevalgte samtidig er i «vanlig» arbeid og bruker av sin fritid på kommunestyret eller bydelsutvalget. De har altså parallelt en kontinuerlig arbeidserfaring og kontakt med andre utenfor politiske kretser.

Les også: Sjokkert, trist og stolt: Altinget legges ned

Alle bør ha en reell stemme

Det er for mye å håpe på, som Clemet er inne på i sin kronikk, at mange skal melde seg inn og bli engasjerte partimedlemmer. Bare syv prosent i Norge er aktive i politisk arbeid.

Uansett tror jeg ikke det jevne partimedlemmet opplever at de har reell påvirkningskraft på hvem som ender opp på toppen av kandidatlisten. Det krever tid, kapasitet og engasjement for å ha faktisk mulighet til å påvirke. Dette er tid de fleste ikke har i en travel hverdag.

Som aktivt medlem av Høyre, Unge Høyre og nå Høyres studenter, er jeg veldig glad for muligheten til å være engasjert i ung alder. Men på tross av de mange timene brukt på politikk og partipolitikk ukentlig, opplever heller ikke jeg en direkte påvirkningsmulighet i øvre rekker.

Stortinget skal ikke være en karrieremulighet, det er et tillitsverv representantene aktivt skal være gitt av velgerne. Folket bør ha muligheten til å vurdere om representanten på toppen av deres liste faktisk er representativ og kvalifisert.

Vi må tenke nytt rundt hvordan vi velger å gi tillit. Alle bør ha en reell stemme!

Les også: Lars Løvold tar bladet fra munnen: – Det virket ikke som hun tok innover seg alvoret i situasjonen

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen