Er jeg norsk nok?

Adrian Nielsen
Adrian Nielsen
Om skribenten
Om skribenten 2
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.

Å være norsk kan ikke lenger handle om utseende, arbeidsmoral eller å reise på hytta. Selv ikke alle etniske nordmenn eier en Marius-genser, skriver kommentarforfatteren.

«Oppnår dere fordeler i dagliglivet ved å spille ekstra norske?», spør sidekicken meg i en radiosending om hverdagsrasisme. Jeg har blitt invitert til å delta i som studiogjest og sitter i studio som «minoritetsrepresentanten» sammen med norsk-somaliske Gulled Jibrill.

Jeg sier jeg ikke forstår spørsmålet til sidekicken. «Hva mener du?» Radioverten skyter inn: «Er det et mål å bli norsk nok? Er det et ideal å være norsk?»

Jeg ønsker ikke å kritisere radioverten eller sidekicken. Deres spørsmål startet bare en tankeprosess. De fikk meg til å stille meg selv spørsmål som jeg ikke hadde tenkt på før. Slike spørsmål er viktige for at vi skal oppnå forståelse av oss selv og hverandre: Hvordan skal jeg være mer av noe jeg allerede er nok av?

Jeg svarer programlederen: «Hvis jeg skal bli mer norsk, så må jeg operere meg. Og det kommer jeg aldri til å gjøre.»

Annonse

HVA ER Å VÆRE NORSK?
Det er to måter å svare på dette spørsmålet på. Enten så er det mange måter å være norsk på eller så er det bare én måte.

Enten så snakker du norsk eller har norsk statsborgerskap, eller så kreves det at du er kulturelt, sosialt, språklig og økonomisk integrert i det norske samfunnet. Det kommer helt an på øyet som ser.

På en side kan vi ikke innskrenke en nasjonal tilhørighet til noe så enkelt som språklig kompetanse. Fordi vi mennesker er jo så mye mer enn bare verbale lyder. På den andre siden kan man argumentere for at kommunikasjon er nøkkelen. Behersker man et felles språk, så er veien til integrering ikke langt unna.

For meg er ikke språket ikke lenger en barriere. Jeg snakker og tenker både «norskt» og på norsk. Sjelen min er på mange måter farget rødt, hvitt og blått. Mine normer, tanker og forståelse er påvirket av min norske oppvekst.

Spørsmålet som ble stilt var: Hvordan kan jeg bli enda norskere?

ALDRI NORSK NOK
Jeg er en kinesisk-født norsk statsborger, oppvokst på landet og har en typisk norsk skoleutdanning.

Som barn dro jeg på gåturer i Finnskogen, spiste halvgrilla pølser og overnattet i kalde soveposer. Jeg sto opp ni hver morgen for å se på «Pysj pop baluba», og sang med rødnissene på månetoppen.

På mange måter hadde jeg en veldig norsk barndom, men likevel skiller jeg meg ut.

Jeg ser rett og slett ikke norsk ut. Mitt hår er ikke blondt, mitt hår er svart. Mine øyne er ikke blå, grønne eller bare brune. De er mørkebrune. Min hudfarge er ikke blek, men definert som gylden (og noen vil til og med hevde at den er gul).

Da jeg var ynge var jeg i blant redd for at mitt kinesiske utseende vil definere meg mer enn hvordan jeg er på innsiden.

ROMANTISERINGEN AV DET NORSKE
Vi har sett reklameplakatene, filmene og bildene. Den norske nordmannen med blondt hår som står på toppen av et norsk fjell på det norske Vestlandet. Med hvite rette tenner, en atletisk kropp iført en hjemmestrikket Marius-genser, kvikklunsj i venstre hånda og en stav i den høyre.

Den romantiske fremstillingen av det erkenorske. Den er viktig, er den ikke?

Gulled, den norsk-somaliske minoritetsrepresentanten som er i radiosendingen med meg, sier at vi må redefinere hva det å være norsk faktisk betyr. Det er på tide at vi tenker annerledes om det å være norsk. Det å være norsk nok. Selv ikke alle etniske nordmenn eier en Marius-genser.

Mange nordmenn krever at nye landsmenn skal forstå romantiseringen av nordmannen og den norske kulturen. Gulled trakk frem at det er mange krav som selv ikke alle etniske nordmenn oppnår. Jeg nikker.

JEG ER NORSK NOK
For meg er det viktig å gå i tog på 17. mai og synge julesanger fordi det er en del min hverdag som har blitt en naturlig del av mitt liv i Norge. Likevel tror jeg ikke at det er disse tingene som definerer å være norsk, men ganske enkelt en del av kulturen i Norge.

Jeg er ikke mindre norsk fordi jeg ikke har norsk utseende. Og det er simpelt ikke så enkelt å svare på hvordan man kan bli mer norsk når det er like vanskelig å svare på hva som er norsk.

Vi er alle forskjellige, både nordmenn født innenfor og utenfor Norges grenser. Å være norsk kan ikke lenger handle om utseende, arbeidsmoral eller å reise på hytta. Det må handle om hva vi føler oss på innsiden.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen