2019 så lenge ut til å være Montages sitt år. I mars ble de tildelt Norsk filmkritikerlags prestisjetunge hederspris, «Budbringeren», og tidligere denne måneden, under filmfestivalen Oslo Pix, feiret de 10-årsjubileum. Det kom derfor som et sjokk på mange da Norsk filminstitutt (NFI) foreslo å kutte støtten til magasinet, slik det ble presentert i Dagsavisen tidligere denne uken.
Dette vedtaket kommer som følge av den såkalte ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen). For å spare fem millioner, må NFI kutte en i rekke utgiftsposter for utenlandslansering og kompetanseheving. Syv ansatte må gå. Men det som virkelig vil merkes, er kuttet til kompetanseheving. Det har direkte forbindelse med publikum og brukere av filmmagasinet Montages. Av filminstituttets 650 årlige millioner, kuttes kun fem. Men den essensielle støtten for Montages, på snaue 300.000 kroner, ser ut til å utgå for fullt. Dette må revurderes.
Formidler til unge
Montages er et nettmagasin som formidler både nyheter og mer omfattende analyser av både lokal og internasjonal film. NFI har foreslått for kulturdepartementet å foreta omfattende nedskjæringer i sin virksomhet som blant annet vil ramme formidling og støtte til utgivelser. For Montages’ del betyr det et kutt i støtten på 300.000 kroner. Blir dette godkjent, har ikke Montages nok midler til å forsette mer enn ut året, ifølge sjefredaktør Lars Ole Kristiansen, som deler hovedansvaret med Karsten Meinich, som for ordens skyld er bekjente av undertegnede.
Montages’ målgruppe er alle som er interessert i film, og de har de vært særlig flinke til å skape engasjement rundt film blant unge. Selv er jeg blant de som skylder mye av min filmkunnskap til Montages, som må sies å ha skolert mange filminteresserte i sine formative år.
Jeg var allerede dypt filminteressert da jeg først ble kjent med Montages, men det nettstedet har lært meg kan ikke undervurderes. Montages har lært meg og så mange andre mye om samtalen rundt film, hovedsakelig gjennom nettstedets podcast Filmfrelst, og senere også gjennom deres velskrevne artikler, som kommer ut jevnlig.
Bred dekning på tvers av sjanger
Noe av det som har gjort Montages helt spesielt, er deres nesten overmenneskelige engasjement, på tvers av sjanger og opprinnelse. De byr dekning av store Hollywood-regissører som Ridley Scott og Steven Spielberg, men også regissører som iranske Mani Haghighi og franske Abdellatif Kechiche. Dessuten var de blant de første som virkelig frontet det kanadiske filmvidunderet Xavier Dolan, som blant annet regisserte «Laurence Anyways» (2012) som ble vist i anledning Montages’ 10 års-jubileum for drøye to uker siden.
Et av de mest imponerende aspektene ved Montages er magasinets hyppighet. Til tross for størrelsen, er det ofte nytt å lese på nettstedet, enten det gjelder filmnyheter, intervjuer eller den mer omfattende spalten «Analysen», som vier en grundig analytisk utredning til hver eneste norske kinofilm. Disse tekstene er utelukkende skrevet av fagfolk, forfattere og dyktige skribenter. Denne spalten er trolig den grundigste gjennomgangen av norske filmer norsk journalistikk har å tilby.
Montages har i flere år vært til stede på flere av de store filmfestivalene – Cannes, Berlin og Venezia – så vel som flere norske, som Haugesund og Tromsø. Montages er ivrig i sin dekning av disse festivalene, og vet å prioritere smal film, så vel som de store. Dette har ved flere anledninger ført til engasjement og behov for kinodistribusjon av filmer som ellers ville blitt gått under radaren. Siste eksempel på dette var Brady Corbets «Vox Lux» (2018), som ble satt opp på norske kinoer i vår.
Et massivt tap
Å miste Montages vil være å miste det viktigste norske nettstedet for filmformidling. Det NFI og Kulturdepartamentet ikke må overse, er at dette ikke bare vil resultere i savn, det vil også føre til at norsk offentlighet mister en sentral kilde til kunnskap, begeistring og analytisk tenkning rundt film. Montages er fortsatt et nettsted norske filmkritikere og filminteressenter oppdaterer seg på jevnlig, og deres inkluderende og dyptgående tilnærming til filmfaget vil være dypt savnet, dersom Kulturdepartementet godkjenner NFIs forslag.
Vi ber Kulturdepartementet gjøre en nøye vurdering av Montages’ betydning for norsk filmkultur. Ikke minst for alle de unge filmentusiastene som trenger et tidsskrift som Montages, som lærer seg å forstå filmkultur gjennom Montages og som bidrar til dannelse. Deres grundige dekning av både internasjonal og lokal film er enestående og unik. Å kutte støtten til Montages, som ifølge redaktørene vil føre til magasinets død, vil gjøre oss fattigere på kunnskap.
