Etter hvert som identitetspolitikken har utviklet og bredt om seg, kan i grunn alt regnes som krenkelser. Vi lever tross alt i 2019, der alle opplevelser er like sanne, like gyldige og like virkelige. Om jeg opplever at en firkant er en sirkel så er det sant, fordi mine opplevelser er like sanne som dine eller alle andres. Objektiv sannhet, fakta eller fornuft er ikke relevant.
Kommer du trekkende med noe så banalt som forskning eller noe som helst kunnskapsbasert, klassifiseres du raskt som umoderne og bakstreversk. Om jeg opplever å bli krenket fordi du ikke ser at firkanten er en sirkel så er jeg krenket fordi min subjektive opplevelse av å være krenket er suveren og ukrenkelig. Jeg har nemlig rett uansett, for bare jeg kan vite hva jeg opplever. Og da trodde man jo i det minste at dette skulle gjelde for alle, men neppe. Hvorfor skal du bry deg om hva jeg gjør? Hvorfor skal noen bry seg med hva andre gjør?
Stakkars deg
I 2019 er krenkelser et åpent begrep som betyr hva den enkelte legger i det. Sånn er det forresten med alle andre ord og begreper også, og siden vi hver for oss tillegger de fleste ord og begreper forskjellig innhold er det ikke lett å få til en offentlig samtale om noe som helst.
Flere og flere gir uttrykk for at de blir krenket uten at det egentlig har skjedd noe som helst annet enn at de føler de er krenket fordi andre ikke opplever eller føler det det samme som dem. Andre føler at de er ditt og datt, og krenkes av at ingen andre kan se at de er ditt eller datt.
Å ikke få anerkjennelse for at man føler man er ditt, er i seg selv visstnok en krenkelse. Om man da i tillegg tiltales som datt, er krenkelsen fullstendig og man kan forvente en bølge med tunge følelser og det som verre er på SoMe.
Andre igjen, faller mellom to stoler og sliter med å finne seg selv fordi de ikke vet hvilken stol de skal sitte i. Den hvite eller sorte? Setter du deg i en hvit stol opplever du at de som sitter i de sorte stolene anklager deg for å være mer komfortabel i de hvite stolene. Setter du deg i en sort stol opplever du at de som sitter i hvite stoler anklager deg for å være mer komfortabel i de sorte stolene. Om en som har sittet lenge i en sort skulle komme til å foretrekke hvite stoler, braker helvete løs. Det er ikke gøy å falle i unåde hos den hvite eller sorte stolfamilen.
Følelser først
Føler du deg krenket, er du krenket. Ingen kan si noe på det, dine følelser er dine følelser og det du opplever, det opplever du. Lytt til oss, lytt til oss, er mantraet. For vi vet alle best hva vil føler, hva vi er og hva som er best for oss. Alle kjenner seg selv best.
Frasen eller klisjeen «de mest sårbare blant oss» brukes av alle for å understreke at uansett hvilken gruppering man representerer, så snakker vi om en veldig, veldig sårbar gruppering. Disse veldig sårbare grupperingene består oftest av små og store barn, for å si det litt subtilt.
For noen er det å bli krenket en daglig affære. Det er som om det er avhengighetsskapende. Ikke en dag uten å være krenket og litt suicidal på Twitter. Andre igjen virker å ha anlegg for å bli krenket. Enkelte krenkeguruer mener nok at det å bli krenket er et slags talent. Det er viktig å kalle de mest sårbare av de sårbare for talenter for da blir det liksom positivt å være krenket.
Nå mener talspersoner for de mest sårbare blant oss at alle som reagerer verbalt og uttrykker seg atalt om de mest sårbare blant oss, skal straffeforfølges. Å uttrykke seg atalt er nemlig en rett kun de mest sårbare og atale av oss har. Vi andre som ikke kan gjemme oss bak hvite og sorte stoler, ditt eller datt skal bare lytte og lytte til vi blir blå i trynet. Det kommer sikkert til å føre med seg mye bra.
