Debatt

Krenk meg i krenken

Hvordan identifiserer du deg selv? Det har begynt å få litt vel mye å si, skriver Tonje Gjevjon.
Hvordan identifiserer du deg selv? Det har begynt å få litt vel mye å si, skriver Tonje Gjevjon.
«De sårbare blant oss» må få rett, selv om de kaller en sirkel for en firkant. Det må jo føre med seg mye bra, skriver Tonje Gjevjon.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Identitetspolitikk er politisk mobilisering til fordel for grupper som deler felles identitet, og som tar utgangspunkt i opplevelsen av at gruppen har blitt utsatt for urettferdighet. Tonje Gjevjon kommenterer sarkastisk om dens inntog.

Etter hvert som identitetspolitikken har utviklet og bredt om seg, kan i grunn alt regnes som krenkelser. Vi lever tross alt i 2019, der alle opplevelser er like sanne, like gyldige og like virkelige. Om jeg opplever at en firkant er en sirkel så er det sant, fordi mine opplevelser er like sanne som dine eller alle andres. Objektiv sannhet, fakta eller fornuft er ikke relevant.

Kommer du trekkende med noe så banalt som forskning eller noe som helst kunnskapsbasert, klassifiseres du raskt som umoderne og bakstreversk. Om jeg opplever å bli krenket fordi du ikke ser at firkanten er en sirkel så er jeg krenket fordi min subjektive opplevelse av å være krenket er suveren og ukrenkelig. Jeg har nemlig rett uansett, for bare jeg kan vite hva jeg opplever. Og da trodde man jo i det minste at dette skulle gjelde for alle, men neppe. Hvorfor skal du bry deg om hva jeg gjør? Hvorfor skal noen bry seg med hva andre gjør?

Stakkars deg

I 2019 er krenkelser et åpent begrep som betyr hva den enkelte legger i det. Sånn er det forresten med alle andre ord og begreper også, og siden vi hver for oss tillegger de fleste ord og begreper forskjellig innhold er det ikke lett å få til en offentlig samtale om noe som helst.

Flere og flere gir uttrykk for at de blir krenket uten at det egentlig har skjedd noe som helst annet enn at de føler de er krenket fordi andre ikke opplever eller føler det det samme som dem. Andre føler at de er ditt og datt, og krenkes av at ingen andre kan se at de er ditt eller datt.

Annonse

Å ikke få anerkjennelse for at man føler man er ditt, er i seg selv visstnok en krenkelse. Om man da i tillegg tiltales som datt, er krenkelsen fullstendig og man kan forvente en bølge med tunge følelser og det som verre er på SoMe.

Andre igjen, faller mellom to stoler og sliter med å finne seg selv fordi de ikke vet hvilken stol de skal sitte i. Den hvite eller sorte? Setter du deg i en hvit stol opplever du at de som sitter i de sorte stolene anklager deg for å være mer komfortabel i de hvite stolene. Setter du deg i en sort stol opplever du at de som sitter i hvite stoler anklager deg for å være mer komfortabel i de sorte stolene. Om en som har sittet lenge i en sort skulle komme til å foretrekke hvite stoler, braker helvete løs. Det er ikke gøy å falle i unåde hos den hvite eller sorte stolfamilen.

Følelser først

Føler du deg krenket, er du krenket. Ingen kan si noe på det, dine følelser er dine følelser og det du opplever, det opplever du. Lytt til oss, lytt til oss, er mantraet. For vi vet alle best hva vil føler, hva vi er og hva som er best for oss. Alle kjenner seg selv best.

Frasen eller klisjeen «de mest sårbare blant oss» brukes av alle for å understreke at uansett hvilken gruppering man representerer, så snakker vi om en veldig, veldig sårbar gruppering. Disse veldig sårbare grupperingene består oftest av små og store barn, for å si det litt subtilt.

For noen er det å bli krenket en daglig affære. Det er som om det er avhengighetsskapende. Ikke en dag uten å være krenket og litt suicidal på Twitter. Andre igjen virker å ha anlegg for å bli krenket. Enkelte krenkeguruer mener nok at det å bli krenket er et slags talent. Det er viktig å kalle de mest sårbare av de sårbare for talenter for da blir det liksom positivt å være krenket.

Nå mener talspersoner for de mest sårbare blant oss at alle som reagerer verbalt og uttrykker seg atalt om de mest sårbare blant oss, skal straffeforfølges. Å uttrykke seg atalt er nemlig en rett kun de mest sårbare og atale av oss har. Vi andre som ikke kan gjemme oss bak hvite og sorte stoler, ditt eller datt skal bare lytte og lytte til vi blir blå i trynet. Det kommer sikkert til å føre med seg mye bra.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)