– Hun er nok redd, sier Torill Fjeldheim.
– For hva?
– For at jeg skal si ting som kan rokke ved hennes troverdighet som journalist.
– Og det gjør jeg jo.
Torill Fjeldheim er vitne og kilde i boka «Islam: Den 11. landeplage», skrevet av den islamkritiske journalisten Hege Storhaug. Det siste året har Fjeldheim gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med forfatteren for å få navnet sitt fjernet fra boka som nå trykkes i nytt opplag.
– Jeg har blitt misbrukt som et slags vitne for Storhaugs tendensiøse og løgnaktige journalistikk, sier Fjeldheim til Subjekt.
I følge Fjeldheim er «Islam: Den 11. landplage» (2015) full av usannheter og påstander som ikke kan etterprøves. I tillegg skal flere av historiene fra boka være oppdiktede, mens andre skal være dratt ut av kontekst. Boka er nå solgt i over 40.000 eksemplarer og har ifølge forlaget Document vært utsolgt i et halvt år.
Møttes gjennom felles barndomsvennine
Kjennskapet mellom Hege Storhaug og Torill Fjeldheim begynte i 2013, gjennom barndomsvenninnen Nina. Da Storhaug skulle besøke Marseille for å skrive deler av «Islam: Den 11. landeplage», ble Torill Fjeldheim, som snakker flytende fransk og for øyeblikket bodde i den franske byen Marseille, Storhaugs guide.
– På den tiden visste jeg ikke hvem Hege Storhaug var. Hun ble presentert for meg som en dyktig journalist som skulle gjøre en grundig studie på radikalisering. Ingen fortalte meg om agendaen hennes, forteller Fjeldheim.
Nina er ingen hvem som helst. Nina Hjerpset-Østlie er en nasjonalkonservativ skribent, debattant og redaktør med 13 års fartstid fra blant annet Document og Human Rights Service, som deler mange ideologiske syn. Storhaug er informasjonsleder i sistnevnte, og boka «Islam» er gitt ut på Document forlag.
Hjerpset-Østlie har også vært fast spaltist i Aftenposten, men i fjor sluttet hun i både Document og Rights for å bli redaktør for eget nettsted, Gjenstridig.no, hvis har som mål å bidra til kritisk debatt om innvandring.
– Jeg stilte meg kritisk til Hege Storhaugs forståelse av enkelte ting, men jeg skjønte ikke den gang at hun først og fremst var i Marseille for å skrive en islamkritisk bok. I dag ser jeg hvor tendensiøs den er.
– Hvordan er boka tendensiøs?
– Da jeg var guide for Hege i Nimes, lette hun hovedsakelig etter radikaliserte islamister. Det fant vi ikke. Dermed måtte hun skrive om Marseille i stedet, for jeg saboterte nok for hennes agenda med min tilstedeværelse i Nimes.
– Det eneste som skjedde i Nimes var at Storhaug, uten hell, forsøkte å få de lokale i tale om hvor ille de synes det var med alle disse muslimske innvandrerne. I Marseille gikk hun stort sett rundt alene, med ingen til å avkrefte betraktningene hennes. Men historiene derfra virker fulle av fantasier og beskriver min andre hjemby på en måte som jeg absolutt ikke kjenner meg igjen i, sier Fjeldheim.
– Helt konkret?
Fjeldheim blar i boka og leser ordrett fra «Islam: Den 11. landeplage», hvor Marseille beskrives som en islamdominert by:
«Jeg drister meg til å påstå at et så høyt antall narkotilbud på så få metre, til en kvinne på et halvt hundre år, og som ikke akkurat har noen åpenbare ytre kjennetegn knyttet til narkotikabruk, er ganske voldsomt».
– Her gikk jeg ved siden av Hege Storhaug og forklarte at det hun ble tilbudt bare var sigaretter, sier Fjeldheim.
Anmeldt for personforfølgelse
Det siste året har Fjeldheim forsøkt å kontakte Hege Storhaug, for både å konfrontere henne med det hun kaller for misvisende påstander og for å få navnet sitt fjernet fra boka, uten å få noe svar. En dag fikk Fjeldheim derimot vite at Hege Storhaug hadde gått til politianmeldelse mot Fjeldheim for personforfølgelse.
Dette fikk hun vite ved at Storhaug offentliggjorde både navn og deler av anmeldelsen på Facebookveggen til en felles bekjent av de to.
– Brukte du noen drastiske metoder for å kontakte henne?
– Er du gal. Politianmeldelsen er fullstendig ute og kjører. Jeg prøvde først å kontakte Hege på Facebook, hvor jeg skrev at vi måtte snakke sammen. Da sa hun at dette ikke skulle snakkes mer om. Siden har hun blokkert meg, sier Fjeldheim.
Videre forteller hun at grunnen til at hun først det siste året har forsøkt å få navnet sitt fjernet fra boka, er fordi at hun ikke «visste bedre» i 2013:
– Jeg bodde jo i Frankrike og var uviten om Storhaugs agenda på den tiden. Etter å ha studert statsvitenskap i snart tre år, kan jeg endelig sette ord på de problematiske tingene ved boka.
Frykter konsekvenser
Torill Fjeldheim poengterer også det presseetiske.
– Jeg synes det er et overtramp å ikke gjøre kildene sine oppmerksomme på sine hensikter, og også at det er problematisk at man må studere for å kunne forsvare seg mot slike overtramp.
Nå frykter hun konsekvenser fra miljøet rundt Human Rights Service.
– Etter at Hege Storhaug offentliggjorde anmeldelsen på Facebook har jeg vært bekymret for min egen sikkerhet.
– Mener du det er grunn til å være det?
– Ja, den boka har nærmest blitt en bibel for de som leser Human Rights Service, og jeg tror at svært lojale følgere av Storhaug vil gjøre mye for å beskytte hennes troverdighet. Mest av alt er jeg lei meg for at jeg, uten å vite det, har bidratt til å stigmatisere muslimer. Boka kan dessuten ødelegge for min profesjonelle karriere, sier Fjeldheim.
Mener Fjeldheim burde skjermes
Telefonen ringer.
Nina Hjerpset-Østlie ber Subjekt opptre varsomt overfor Torill Fjeldheim som kilde. Hjerpset-Østlie vil ikke siteres i Subjekt, men mener vi bryter presseetiske normer ved å la Torill Fjeldheim uttale seg i media. Like etterpå kommer det inn en e-post fra en av Fjeldheims søstre.
Subjekt har også vært i kontakt med Hege Storhaug angående anmeldelsen mot Fjeldheim, hvor hun svarer at Torill Fjeldheim ikke er frisk og burde skjermes. Hege Storhaug forteller at hun anmeldte Torill Fjeldheim til politiet for å få henne til å «roe seg ned på Facebook» med kommentarer som var «ganske så spektakulære». Noe mer utover dette, eller om hvorfor hun ikke har tatt stilling til Fjeldheims ønske om å fjernes fra boka, samt hvorfor hun valgte å publisere anmeldelsen offentlig på en Facebookvegg, ønsker ikke Storhaug å kommentere.
– Jeg slet med alkohol i 2013 og hadde ikke særlig god dømmekraft, men det er et etterlatt kapittel, sier Torill Fjeldheim, og fortsetter:
– Den gangen visste jeg ikke bedre, men det visste hun. Og jeg føler nå at jeg har blitt brukt som et falskt alibi. Hege Storhaug maler et bilde av muslimer som en homogen gruppe med ekstreme holdninger. Hun er farlig, og jeg ønsker ikke å assosieres med henne.
– Hva tenker du om at Hege Storhaug mener du er syk og burde skjermes?
– Det er fordi hun er redd for å bli avslørt. Noe annet kan jeg ikke tenke meg, sier Fjeldheim.
Kontroversiell islamkritiker
I boken fra 2015 beskriver Hege Storhaug den franske byen Marseille som «den tapte by», «islamdominert» og som det innen 2020 vil være over og ut med. Samme året beskyldte hun Erna Solberg for «kultursvik overfor nasjonen», etter at statsministeren besøkte moskeen Islamic Cultural Centre i Oslo, som ifølge Storhaug var en «ekstremistmoské». Etter krass kritikk hevdet Storhaug at hun uttalte seg om dette i «et bevisstløst øyeblikk».
Human Rights Service (HRS), som ble stiftet i 2001 av hennes samboer, Rita Karlsen, driver også den islamkritiske nettavisen Rights.no og har siden 2017 mottatt driftsstøtte over statsbudsjettet for sitt bidrag til meningsmangfold.
I 2017 ble HRS sterkt kritisert for å ha oppfordret sine lesere til å ta bilder av muslimer på gaten. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet uttalte i den anledning at HRS burde miste sitt tilskudd fra statsbudsjettet fordi de hadde en retorikk som av flere blir ansett som fremmedfiendtlig og muslimfiendtlig.
Saken er oppdatert 17. september klokken 18.31.
