Kunstner Urd J. Pedersen (27) fra Sandnes følger magefølelser og hverdagslige distraksjoner når hun arbeider med maleri og musikk. Nå er hun aktuell med utstilling på Bærum Kunsthall, QB Gallery og atelier-visitt under Oslo Open kunstfestival.
– Mine malerier er oftest halvfigurative og nok tildels voldsomme i uttrykket. Jeg har en høy produksjon, og arbeider gjerne med flere malerier samtidig, ofte i serier.
For to år siden flyttet J. Pedersen inn i en båt.
– Der har jeg startet et båtgalleri, Slursula, som jeg driver sammen med Liv Karin Ertzeid. Vi har sporadiske utstillinger, hvor vi inviterer ulike kunstnere til å stille ut. Blant andre så har Ilija Wyller, Kristian Øverland Dahl, Marianne Hurum og Tarald Wassvik hatt utstilling her, i tillegg til gruppeutstillinger og andre arrangementer.
– Fortell om noe morsomt fra båten?
– Det er kjekt når folk tvinges inn i en noe annet enn en white cube. Det har vært fulle hus, men på Olav Ringdal sin utstilling holdt faktisk båten på å kantre.
I sine egne malerier, utforsker Urd J. Pedersen temaer som kjærlighet og action. Men også det hun kaller vanlig hverdagskost og ikke-spektakulære elementer.
– Som form og farge. Jeg er også nysgjerrig på om det personlige reduseres til klisjeer i kunst, eller om det fortsatt har kraft. Følelser og bekymringer av forskjellig slag.
– Mener du at det personlige i kunsten er klisjéfylt?
– Heller det motsatte, jeg forsøker å si noe personlig uten at det blir en klisjé, hvis det i det hele tatt er mulig.
I 2011 startet Urd J. Pedersen og Calle Segelberg bandet Mett. Siden har hun hatt flere musikkprosjekter.
– Jeg liker å utfordre og presse meg selv hele tiden, selv om jeg opplever spenning og frykt. Gjennom musikken opplever jeg å få inspirasjon til bildene når jeg maler. Min egenkomponerte musikk skal smelte inn i, og «kle» uttrykket maleriene mine har når det lykkes.
– Har du noe mål med musikken, oppå eller utenom faktumet at det er kunst?
– Nei, det spiller ikke så stor rolle. Om det er musikk eller kunst spiller heller ikke så stor rolle. Om noen velger at det er musikk og ikke kunst, så er det greit.
– Lydkunsten eller musikken din er distribuert gjennom Soundcloud, er dette et greit visningsrom, synes du?
– Ja, jeg liker Soundcloud, men også kassetter. Og LP-er, selvfølgelig. Har nettopp fått en LP-spiller i båten, det er helt storartet!
– Men i hva slags omgivelser er lyd-/musikkunsten din ment å «konsumeres»?
– Kanskje på en konsert. Under en konsert så fremprovoserte «Jens, min bror», en av mine musikkproduksjoner, en fødsel. Vannet gikk og hun måtte skynde seg til fødestua. Dette er faktisk helt sant.
– Har du noe respekt for musikksjangre når du produserer musikk?
– Jeg har ikke noe i mot å bli satt i bås. Jeg har laget det jeg har laget. Folk kan tenke selv. Det er undervurdert.
– Hvordan bruker du musikk og maleri sammen?
– Det skjer at jeg har utstilling og konsert samtidig. Teksten jeg synger handler om situasjonene som henger på veggen.
– Hvordan forholder du deg til musikk versus billedkunst?
– Agnes Martin har mange tanker som jeg liker: Hvordan vi har ulike forventninger til bilder og musikk. At det er helt greit at musikken er emosjonell, men at maleriet alltid avkreves en verbal fortolkning.
– Hva mener hun, eller du, med det?
– Jeg skulle gjerne hatt litt mer tid til på å svare på dette, for dette er ting jeg tenker mye på og som jeg forsøker å praktisere i disse dager, mens jeg går på Kunstakademiet. Kanskje kan jeg svare mer konsist i 2018. Hun har i hvert fall klart å formulere noen tanker jeg synes passer til mine arbeider. Hun har også fortalt meg om ikke å tenke på seg selv når man maler, men det klarer jeg ikke.
– Hva er det viktigste du har gjort i din karriere?
– Det spørs vel hvordan man ser på det, men kanskje det at jeg har kjøpt meg en båt. For da er jeg ikke avhenging av å betale en dyr husleie. Det gir mer tid til mer maleri.
– Hvordan arbeider du på atelieret ditt opp mot en utstilling?
– Jeg gjør alt jeg kan for å unngå å stille ut noe jeg angrer på. Men det er ganske kaotisk. Jeg prøver alltid å jobbe masse, slik at jeg har for mye å velge i. Det er arbeider på alle vegger, gulv og tak. Jeg jobber med ulike billedserier parallelt, fordi jeg liker å ha arbeidene en stund i atelieret før de stilles ut.
– Som ung kunstner, hva ser du i et kunstarrangement som Oslo Open?
– Muligheter.
– Hvem håper du kommer innom ditt atelier under Oslo Open?
– Én med god smak, to med gode replikker, tre med kritisk sans, og fire med mye penger.
