Friheten til å snakke fra levra og å dele sine mørkeste tanker har aldri vært større enn på internett. Men her kan også fornuftige, offentlige, voksne mennesker fort bli til ekstremister og hatobjekter i private grupper og profiler. Hvordan kan samfunnet forebygge at eksplosiv, ulovlig og potensielt farlig dialog utarter seg?
Større individualistisk makt
Selv om SoMe-gigantene gjennomfører tiltak for å forebygge problematisk innhold på nett, som med Stopp hatprat-kampanjen, avslutter vi nå en dekade på internett som markeres av større individualistisk makt. Med personvernforordningen (GDPR) og et oppbluss av kritiserte forum-ordninger, som eksempelvis 4chan, 8chan og endchan.
Disse nettforaene har vært kjente besøkssteder for flere terrorister, og er forum der innholdet typisk kan gå fra spøkefull og uskyldig informasjon (som omhandler tegneserier og spill, for eksempel) til rasistisk og grovt kvinnefiendtlig innhold.
Diskursen på slike nettfora kamufleres ofte med trend-begrepet politisk ukorrekt eller /pol/. Denne terminologien, før man melder private tanker til en gruppe anonyme tilhørere, forsterker gruppetilhørigheten brukerne identifiserer seg i – som om de er viktige medlemmer på innsiden av en hemmelig samfunnsbevegelse.
Stenging er ikke veien å gå
En ryggmargsrefleks for å forebygge problematisk dialog i slike ekkokamre, er ofte å fjerne sidene helt. Grunnleggeren av de to sistnevnte forumene 8chan og endchan (som nå er stengt), oppfattet for eksempel at det var såpass mye ulovlig og skadelig innhold på forumet at det var vanskelig å moderere.
Ironien er at sensur ofte anses som en god løsning på å redusere slik problematferd, selv om det er en kjent sak at sensur og mangel på arenaer for fri dialog nettopp skaper behovet for slike ekkokamre. Vi ser dessuten at det å fjerne slike ytringer fra internetts overflate ikke er gode løsninger, når dialogen da beveger seg mot en mer fragmentert og uoversiktlig undergrunn.
Tiårets største problemstilling på nett
En hensiktsmessig håndtering av det jeg vil kalle det forrige tiårets største internett-problem, som vi nå er i ferd med å ta med oss inn i 2020-årene, er å ta tak i etterspørselen etter arenaer der man kan snakke fritt. I private og anonyme nettfora kommer mange undertrykte følelser frem. Her kan mange få hjelp til å håndtere eller nyansere tanker som ofte ikke er offentlig tilgjengelige.
Det er ikke alle som får spalteplass i de redigerte mediene. Det er bra, men også frustrerende for noen. En måte dette er blitt løst på, i et kryptert finsk forum, der man blant annet diskuterer spørsmål og brukerveiledninger om dopingmidler, er at fagpersoner og behandlere fra informasjonstjenesten Dopinglinkki har fått en oppgradert superbruker av administratoren. Det vil si at de har muligheten til å involvere seg i dialogene som fremgår, og gi forumet et kunnskapsløft.
Det vil derimot ikke si at de kan sensurere innholdet eller slette andres kommentarer. De møter nettrollene, og andre nysgjerrige personer, der de er.
Hvis problemet med enkelte forumsider er at de har en homogen deltakermasse som fyrer opp under ikke-utfordret informasjon i et ekkokammer, kan dette løses med hjelp av moderatorer. Men også av fagpersoner som for lengst burde involvere seg i de forskjellige fagfeltene som tas opp i slike nettfora.
Til syvende og sist så er mangel på konstruktiv dialog det som utfordrer den balanserte samtalen på internett aller mest. Til tross for at debatter på internett ikke alltid er givende, er det i det minste en slagmark der mye kan gjøres med ord, uten at det utarter seg i noe farligere.
Profesjonelle aktører fra forskjellige bransjer og fagfelt bør samarbeide med nettforaene om å moderere samtalene som foregår der.
