Mange har inntrykk av at sentralisering vil gi mer robuste og fagkompetente kommuner, men på kulturfeltet er det store diskusjoner om hvordan institusjonene skal finansieres, etter regionreformen.
«Den som ikke bryr seg om at samfunnets institusjoner for dannelse og refleksjon nå er ute i utrygt lende, har ikke forstått kunstens funksjon», skrev journalist og mediekritiker Anki Gerhardsen i en kommentar i Aftenposten 16. januar.
Hun er bekymret over Høyre-regjeringens regionreform, og hvordan den vil påvirke kultur-Norge.
– Hvis vi er enige om at kunst bidrar til vår forståelse av verden, og at den er en viktig bestanddel i vårt demokrati, så burde også tilgangen være et nasjonalt ansvar, sier Gerhardsen til Subjekt.
Hun mener det er nødvendig at vi har store kunstinstitusjoner rundt omkring i landet som holder høyt faglig nivå, og som er sikret finansiering fra staten. Med regionreformen frykter Gerhardsen at tilbudet vil bli ulikt og kvaliteten dårligere dersom ansvaret for finansieringen av kunsten overlates til regionene.
– Departementet har en stor stab som kan mye om kunst og kunstens betydning, men jeg føler meg ikke trygg på at den faglige kompetansen og det politiske engasjementet for kunst er like stort i alle de nye fylkeskommunene, sier Gerhardsen.
Har registrert uroen hos folkevalgte
Kunnskapsminister Trine Skei Grande har ingen tro på at kvaliteten ved kulturtilbudene henger sammen med hvor budsjettmidlene kommer fra.
Grande sier hun har registrert at flere regionalt folkevalgte i de nordligste fylkeskommunene har signalisert uro knyttet til forslaget om å overta et større ansvar for teatrene i sin region, på tross av at fylkeskommunene selv har uttrykt at de ønsker et større ansvar på kulturområdet. Derfor har hun vært villig til å øremerke midler for å holde oppe prioriteringen av midler til kultur.
Når det gjelder kompetanse, viser Grande til en rapport fra Oxford Research som argumenterer for at nesten 90 prosent av de ansatte på kulturfeltet i fylkeskommunen har relevant høyere utdanning. Over halvparten av disse har utdanning på masternivå eller høyere.
– Til Aftenposten sa du at det ikke er noen grunn til å se overføringen av midler som en økonomisk nedprioritering, men er det udemokratisk?
– Det spørsmålet tillater jeg meg å besvare med et spørsmål. På hvilken måte kan det være udemokratisk å overføre ansvar for den samme pengesekken fra staten til et regionalt folkevalgt nivå, nærmere der virksomheten finner sted? Ingen budsjettmidler blir borte i denne prosessen. Det er snakk om å overføre makt og myndighet til å påvirke utviklingen av kulturtilbudet og prioriteringene på kulturområdet i egen region. Jeg mener det er grunnleggende demokratisk å gi folkevalgte i fylkeskommunene større innflytelse på utviklingen av den nasjonale kulturpolitikken.
– Et nasjonalt ansvar
Sånn det ser ut nå, er Gerhardsen redd for at vilkårligheten vil spille en rolle, og at øremerkingen av midler til kunstinsitusjonene bare er ment å vare i noen få år. Dermed frykter hun at kunsten risikerer å måtte slåss om midler med blant annet fergebillettpriser.
– Å sikre grunnlaget til de store institusjonene, som for eksempel regionteatrene, bør altså fortsette å primært være et nasjonalt ansvar.
– Hva med de små?
– All kunstnerisk aktivitet skal ikke prioriteres via statsbudsjettet, men noen store, offentlige institusjoner må vi sikre. Derfor har de også fått mesteparten av sine midler fra staten over lang tid.
Hun mener at å overlate store deler av dette ansvaret til regionene er risikofylt, da det ikke er sikkert at de store institusjonene får de pengene de trenger for å opprettholde kvaliteten, men heller må slåss om midlene med andre gode formål som fylkeskommunene har ansvar for.
– Vi vet av erfaring at kunst lett blir en salderingspost når det er lite penger i kassen, og jeg er redd fylkeskommunene kommer til å prioritere den ned. Enkelte fylkeskommuner vil kanskje føle et ansvar overfor kunsten, andre ikke. Dermed blir tilbudet avhengig av fylkeskommunes vilje til å satse.
– Få mediehus har satt dette på kartet. Det er synd. Det virker ikke som om norske kulturredaksjoner er spesielt opptatt av kulturpolitikk. I en del lokalaviser legges i stedet kulturavdelingene ned. Det må være en kulturredaksjon på plass som kan belyse kulturpolitiske spørsmål som dette, sier hun.
Åpner utstilling om regionreform
Daglig leder ved Kristiansand kunsthall, Cecilie Nissen, mener at det er en god ting å ville spre makt, men tror ikke at finansieringen av den type kunst som blant annet Kristiansand kunsthall driver med, kan overlates til lokaldemokratiet.
Hun er en av de som har engasjert seg i debatten om kommune- og regionreform og forteller at kommunesammenslåingen har satt mange krefter i sving. Særlig sterkt engasjement har det vært rundt det som går på identitet hos de mindre kommunene, hvor kritikerne av sammenslåingen blant annet mener at det hovedsakelig er Kristiansand som drar fordel av reformen.
I februar åpner utstillingen «Det forjettede land», som er en del av prosjektet «Lokale omkalfatringer». Prosjektet er igangsatt med kommune- og regionreformen som tematisk bakteppe og det lokale i fokus. Utstillingen skal reflektere rundt og portrettere et område som verken skiller mellom Aust eller Vest-Agder, noe som både har ført krefter sammen og som har skapt debatt rundt identitet og tilhørighet.
– Etter at kommune- og fylkessammenslåingen trådte i kraft 1. januar, har Kristiansand blitt større, mens Søgne og Songdalen kommuner etter hvert vil forsvinne fra kartet, sier Nissen til Subjekt.
Hun forteller at et av målene ved utstillingen er at kunstnerne skal reflekterer rundt og portrettere et område de kjenner, men ikke har rukket å føle seg helt hjemme i ennå.
Frykter at kultur-Norge vil endre seg drastisk
– Utstillingen og prosjektet handler om sted og identitet og menneskers grunnleggende behov for tilhørighet og undersøker hvordan steder utvikler seg og forandrer seg fra en generasjon til en annen sier Nissen.
– Selve kommune- og regionreformen handler om veldig mye mer, legger hun til.
– Det handler om å legge til rette for positiv samfunnsutvikling i hele landet, samordne oppgaveløsning, sektorer, forenkle og tydeliggjøre ansvarsfordeling innenfor samfunnsutviklinger og bygge robuste regioner og kommuner. Men det er ikke uten konsekvenser. For eksempel vil kultur-Norge kunne komme til å forandre seg drastisk, understreker hun.
– I utgangspunktet er jeg ikke imot en sammenslåing. Det er mye positivt med robuste og større regioner, men man må sikre at ikke kunsten blir en salderingspost, sier hun.
– Hvis Kristiansand kommune alene skulle finansiert den kommende Kunstsiloen, hadde det sannsynligvis aldri blitt noe av. Kort sagt. Hvis lokaldemokratiet skal få ansvaret over den frie kunsten er vi i trøbbel.
– Jeg er spent på å se hvordan institusjoner som oss som driver med fritt kunstnerisk arbeid skal bli ivaretatt. Det kan jo hende at det vil etableres noen politiske verktøy som sikrer dette, men det har vi ikke sett enda. Jeg håper at Abid Raja greier å videreføre arbeidet Trine Skei Grande har påbegynt og at han får landet regionreformen med noen gode verktøy som ivaretar den frie kunsten.
