Siden 2013 har Oslo internasjonale teaterfestival vært en viktig del av teatervåren, der Black Box teater, i samarbeid med andre scener, bidrar til å fremme smal, men god scenekunst fra alle verdens kanter.
Torsdag 5. mars sparkes det hele i gang, med et program som byr på hele 18 forestillinger fordelt på 9 scener. Disse rommer dans, video og mer konvensjonelt teater.
Festivalen fremmer en ofte glemt scene, som er vel så viktig for scenekunstens utvikling som det de større teaterhusene har å by på. Det er en gylden mulighet til å se internasjonale oppsetninger, så vel som lokale.
Subjekt har valgt ut fem stykker som er verdt å sjekke ut.
Makeløs koreografi
5. mars braker det løs med åpningsforestillingen «FLÖKT – a flickering flow». Koreograf Bára Sigfúsdóttir har sammen med kunstner Tinna Ottesen skapt en forestilling som låner fra naturelementene. Stykket skal utforske hvordan naturen påvirker individet, og hvordan kroppene våre er en del av et større maskineri.
Vi kan forvente oss en refleksjon rundt klimaproblematikken, men også tanker rundt vår plass i naturen og hvordan vi kan ta del i den, og selvfølgelig makeløs koreografi.
Ti timer lang opera
Den norske opra sin monstrøse oppsetning «Ø» er videokunst på sitt smaleste. Gjennom 17 episoder, som til sammen er ti timer lange, fortelles en ukonvensjonell opera visstnok gjennom et sammenhengende narrativ. Den filmede forestillingen vises for første gang i sin helhet på Vega Scene 7. mars.
De som lar seg begeistre kan også få med seg oppfølgeren «To arms! To arms! – a affirmative Oratory», som til gjengjeld bare er tre timer lang og vises i Kulturkirken Jakob 9. mars.
Thailandsk drama
Det finnes også noe for dem som ønsker en mer konvensjonell forestilling, uten at det skal gå utover stykkets kompleksitet. Den thailandske oppsetningen «This Song Father Used to Sing (Three Days in May)» tar for seg et søskenpar som samles hver mai måned for å minnes farens død. Det er sagt å være et ofte humoristisk, men sårt drama som ikke er redd for å gå inn i betent politisk tematikk. Dette er en ypperlig mulighet til å se teater fra en helt annen del av verden. Stykket vises på Black Box 10. til 12. mars.
Om migrasjon og identitet
«Arv og landskap» utforsker den samiske kulturen og hva som har forandret seg på hundre år. Flere stiluttrykk er tatt i bruk, blant annet joik, video og poesi. Gjennom flere stemninger får vi presentert en forståelse av hvorfor tidligere generasjoner tok nettopp de valgene de gjorde, kontra våre. Valg som omhandler migrasjon og identitet. «ARV OG LANDSKAP» vises 11. mars på Riksscenen.
Et gledelig gjensyn
Verk produksjoner har de siste årene vist seg å være blant det mest innovative og interessante teatergruppene landet har å by på. I 2013 vant de Hedda-pris for forestillingen «Stalker», basert på Andrei Tarkovskijs film ved samme navn, og i fjor imponerte de Oslo-publikummet nok en gang med forestillingen «The Big Dream». Stykket er en brevveksling mellom to av gruppens medlemer, fremført gjennom monolog holdt av Solveig Laland Mohn. Med en hul svart boks skapte de et av fjorårets fineste scenebilder og teksten byr på flere interessante passasjer. Gjensynet med «The Big Dream» 12. mars er noe av det vi gleder oss mest til under årets festival.
