«Skrik» er det mest kjente og mest reproduserte av alle Munchs motiver. Ikke bare billedlig, men i stadig nye formater i offentligheten. Maleriet blir ofte trukket frem for å illustrere aktuelle temaer i samfunnet, kollektiv angst i krisetider og eksistensiell grubling overfor samtiden.
Bildet har blant annet blitt brukt som symbol på atomtrusselen under den kalde krigen av amerikanske Time Magazine, og som et uttrykk for frustrasjonen over Brexit-kaoset, mer eller mindre bevisst under British Museums utstilling «Edvard Munch: Love and angst» i 2019.
Det er derimot ikke helt tilfeldig at det nå tolkes på ny i lys av koronafrykten.
– Fredrik Høyer har tidligere uttrykt en viss angst for sin egen samtid, over klimakrisen, verdens tilstand og bekymringer som preger stadig flere i tekstene sine. Da jeg fikk høre at han var inspirert av Munch da han skrev «Grønlandsutraen», syntes jeg det var et perfekt utgangspunkt for å invitere ham og makker Bendik Baksaas til å tolke «Skrik», sier prosjektansvarlig for konseptet og Munchmuseets digitale innholdsprodusent, Helle Vaagland, til Subjekt.
– Jeg syntes det var interresant å se hvordan de ville tolke bildet fra den akutte situasjonen verden står i akkurat nå. Det eneste rette stedet å fremføre tolkningen måtte være foran selve maleriet som henger i et lite mørkt rom i det stengte museet, legger hun til.
Tidløst og levende
Vaagland forteller at museet alt var godt i gang med å utarbeide mer digital formidling som var planlagt til åpningen av det nye museet til høsten. Det arbeidet har de måttet fremskynde. Etter en streamet live-omvisning i museums-lokalene forrige uke, som har i underkant av 50.000 visninger, har de valgt å fortsette å satse mer på digitale kanaler.
– Munch er den første kunstneren jeg ble introdusert til som barn, forteller Baksaas.
Begge to har hatt et livslangt forhold til Munchs kunstnerskap gjennom blant annet skoleturer til Åsgårdstrand.
– Jeg tror det er noe med den umiddelbare nærheten til kunstneren som gjør forholdet til Munch mer levende og tidløst, sier Høyer.
I teksten har Høyer tatt utgangspunkt i diktet Munch selv skrev til verket, men deler av musikkstykket skal ha blitt til spontant under det fysiske møtet med kunsten inne i museet.
– Jeg har tidligere skrevet en diktsamling om Grønland i Oslo som handlet om det området Munchmuseet ligger i og den samme eksistensielle angsten som finnes i Skrik. Det var en interessant utfordring å få, forteller Høyer til Subjekt.
– Jeg har lest mye av det Munch selv har skrevet. Blant annet diktet hans om «Skrik». Jeg hadde ikke tenkt så mye på linken mellom bildet og diktet før, men det var inspirerende og det ble til at vi utarbeidet en tolkning litt utifra Munchs dikt, fortsetter han.
I øyet av stormen
Duoen brukte timesvis med bare å se på bildet og diskutere det i studio før de tok fatt på selve tolkningen. Noe av det de la merke til var hvordan verket utstråler forskjellige følelser.
– Det vil være reduserende å si at det kun illustrerer angst og fortvilelse. Det er for eksempel beroligende å se på hvordan broen kommer deg i møte, sier Baksaas.
Han forteller at i stedet for å lage et «skrekkfilm-soundtrack», ville de vise den sterke intense roen som også finnes i «SkrikB. En lags ro som befinner seg i øyet av stormen.
– Det gjaldt å prøve å finne et musikalsk uttrykk som både fanget roen og stormen samtidig, legger 29-åringen til.
– Bildet uttrykker en form for frykt. En indre lammende tilstand av angst, men også sorg, sier Høyer.
– Men jeg blir ikke trist av å se på det. Jeg opplever det mer som en lettelse, noe omgivelsene rundt gjenspeiler. Det er der «øyet i stormen» kommer inn. Stillheten er en forutsetning for skriket, sier Høyer.
Tilfredsstiller et frigjøringsbehov
– «Skrik» tilfredsstiller også et frigjøringsbehov. I øyeblikket før skriket er det mye frustrasjon og vonde følelser men selve skriket føles godt, sier Baksaas.
Høyer legger til at det er derfor låten heter «Aaaaa» i stedet for å kalle den «Skrik». Dette for å gi tolkningen en tittel som selv uttrykker en frekvens og et lydbilde.
– Ett element i tolkningen er en tone som repeteres i en enkel rytme som er til stede i hele låten og representerer «øyet i stormen», forteller Baksaas.
– Det er ikke noe variasjon i det elementet utenom volum og rytme. Det er et ambient stykke som kun varierer i melodien, noe som får denne tonen til å oppleves annerledes. Forholdet mellom det kontante tonen og det rundt er ment til å gjenspeile kontrasten i det røde og det blå i maleriet, gjennom en slags technogroove i dansetempo.
Resultatet ble både melankolsk og med et åpent og emosjonelt uttrykk. Samtidig er det en låt med oppdrift som stimulerer til dans og bevegelse, i følge Baksaas.
– Vi følte det var viktig å lage noe med en drivende rytmikk. Ikke en skummel scene, eller et lydbilde som uttrykker lidelse, men som tegner et bilde av tilstedeværelse, sier han.
– Jeg tror at isolasjonen dessuten gjør behovet for dansbare rytmer sterkere, konkluderer Høyer.
