Det finnes et knippe regissører som både makter å fascinere både drevne filmentusiaster og vanlig dødelige kinogjengene. Blant disse regissørene finner vi Quentin Tarantino, David Fincher og selvfølgelig Christopher Nolan.
Fast bestemt på å lage film på gamlemåten har Nolan skapt et autentisk univers, taktilt til fingertuppene. Hans umiskjennelige stil virker på oss nyskapende, tross sine ortodokse metoder.
Hans nye film er intet unntak, da han har maskinert frem tekniske bragder som en får hakeslepp av. Men «Tenet» (2020) kunne likevel trengt mer emosjonell tyngde.
Komplisert rammefortelling
Historien er tidvis vanskelig å følge, og enda vanskeligere å gjengi uten å spolere filmopplevelsen for nye seere. «Tenet» omhandler en hemmelig agent (spilt av John David Washington), som får sitt livs viktigste oppdrag, da hele menneskehetens eksistens står på spill. Oppdraget fører ham til byer som Oslo, London og Mumbai, dessuten treffer han et mannsterkt lag, spilt av blant annet sir Michael Caine, Robert Pattinson og sir Kenneth Branagh. Den eneste sentrale kvinnen er femme fatale-skikkelsen Kat (spilt av Elizabeth Debicki), som er like platt skrevet som samtlige andre kvinner i Nolans filmografi.
Igjen lar han seg lede, og nesten dominere av fascinasjonen sin for tid, og hvorvidt man kan bygge en fortelling rundt fysikkens lover. Det er ikke første gang, da han allerede i sin debut «Memento» (2000) lekte seg med tanken, og har iherdig fortsatt utforskningen i filmer som «Inception» (2010) og «Interstellar» (2014), og nå enda en gang.
Det gjør rammefortellingen komplisert, og kanskje også fremmedgjørende, enda alle spørsmål blir besvart. Dessverre skuffer han litt mot slutten, da han ikke haler prosjektet helt inn til land. Vi undrer oss over hvorvidt noen spørsmål ikke skulle forblitt ubesvarte, og at det ville resultert i en bedre, tross mer forvirrende film.
Savner dybde
Enda filmens handling resulterer i noen skuffende svar er reisen til konklusjonen mer enn verdt opplevelsen. Nolans manus makter å underholde med spektakulære sekvenser, vakre skildringer av arkitektur og action-sekvenser.
Det blir likevel for mye action, og for lite prat. «Tenet» kunne tjent på å gi rollefigurene mer plass. Det er ingen følelse av sympati, emosjonell tilknytning eller kjærlighet til rollefigurene. Ingen fortid, ingen tanke om fremtid.
En kan argumentere for at dette er den type film som ikke trenger tredimensjonale rollefigurer, intrikate intriger eller sentimental verdi, men når vi ikke klarer å engasjere oss tilstrekkelig for filmens protagonister blir det likevel et savn, enda det ville gått stikk i strid med sjangerens restriksjoner.
Hans beste arbeid
Det er sjeldent i manus Nolan får vist seg, det er i den nærmest musikalske klipperytmen og i det taktile fotoet, som også her er skutt på film. Han er kanskje ingen mesterlig formidler, men en fantastisk filmskaper i den forstand at han bruker alle autentiske midler tilgjengelig til å skape sekvenser og seanser som blir virkelighetsnært i den grad, som det kun er å forvente av ham.
Filmens prolog, for eksempel, som kanskje er hans beste arbeid, viser at han har fullstendig kontroll på både Hoyte van Hoytmans makeløse foto, og Jennifer Lame sin solide klipp.
Alt dette akkopagnert til Ludwig Göransson musikk, som fungerer slik den skal, enda den tidvis blir litt overkjørende, ikke uvanlig for Nolans filmer.
Nolan er også en nokså god skuespillerinstruktør, da særlig da det kommer til koreografien i slåsskampene. Ellers har skuespillerne lite å spille på, utenom Keneth Branagh, som på beklageligvis forsømmer sjansen, og leverer en sjeldent svak prestasjon, forverret av en udugelig aksent.
Filmatisk penisforlenger
Nolan er og forblir en action-regissør. Med filmer som «Interstellar» og «Dunkirk» (2017) tilla han filmene en intellektuell verdi, men den verdien ser ut til å utebli i hans nye film. Isteden har han heller prakket på med kjappe bilder, kreativ koreografi og en vakker kvinne, en kvinne som ikke har større dybde enn filmen selv. Dette er med andre ord en filmatisk penisforlenger.
«Tenet» er en film som underholder fra start til slutt, men den glemmes nok fort etter rulleteksten.
