Det er et merkelig premiss som ofte oppstår når ruspolitikk debatteres, og som vi ser tendenser til nå igjen, i forkant av FrPs landsmøte, der rusreformen kan ligge an til å bli et tema.
Så å si hver gang noen argumenterer for ulike varianter av avkriminalisering, kommer motargumenter som disse:
«Vet du hvor jævlig det er å være rusavhengig?»
«Jeg har sett altfor mange liv bli ødelagt av rus!»
Og så videre.
Misforståtter premisser
Som om de som argumenterer for avkriminalisering ønsker seg flere rusavhengige.
Som om debatten om hvorvidt vi skal fortsette å kriminalisere rusbruk eller ikke handler om hvem som er mest mot rusavhengighet.
Debatten oppstår jo nettopp fordi rusavhengigheten skjer i et samfunn der rusmisbruket både er forbudt og straffes strengt.
Les også: Slik ble Bent Høie ruspolitikkens norske wonderboy
Premissene for en sunn politikk
Jeg vil anta at de fleste er enige i følgende enkle premisser for hva slags ruspolitikk vi ønsker:
1) Det er et mål at færrest mulig skal bli rusavhengige.
2) Det er et mål at de som likevel blir rusavhengige skal møtes med virkemidler som beviselig fører til at flest mulig klarer å redusere eller bli helt kvitt rusavhengigheten sin.
3) Det er et mål at de som på tross av ulike forsøk ikke får dette til, likevel skal kunne leve et så verdig liv som mulig.
Les også: Overtroisk å tro at rusproblemer kureres gjennom moralisme
Politikken vi trenger
Hvis vi er enig i disse premissene, så kan vi stille spørsmålet: Hva er den beste politikken for å få dette til?
Og i den debatten har jeg virkelig store problemer med å se at bevisbyrden ikke ligger på dem som argumenterer for fortsatt kriminalisering.
Det er vel knapt noe i menneskehetens historie som vi har brukt så mye ressurser og så kraftfulle og skarpe maktmidler for å bekjempe, som narkotikakriminalitet. Det er vel også vanskelig å finne noe annet prosjekt som vi – på tross av dette – har mislykkes så fullstendig og så vanvittig med.
Albert Einstein skal ha ment at definisjonen på galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et helt annet resultat. I rusreformens ånd vil jeg derfor mene at tilhengerne av fortsatt kriminalisering trenger hjelp, ikke straff.
Innlegget er først publisert på artikkelforfatterens egne Facebook-side.