Subjektprisen 2020

Ville snu opp ned på historien om norsk svartmetall: Dette er Årets film og TV

«Helvete» er et dyptpløyende blikk på den myteomspunne verden rundt Mayhem og norsk svartmetall. Det er også Årets beste film og TV, ifølge Subjekts lesere.
Historien om det uglesette og tabubelagte bandet Mayhem og historien om norsk black metal var godt kjent, men lite forstått, mente regissør Håvard Bråthen og medregissør Thomas Alkärr. Dette ville de snu på, ikke ulikt Subjekprisen han holder i hendene. (Foto: Dev Dhunsi.)

– Jeg som ikke engang rakk å stemme selv!

Subjekt overrasker regissør Håvard Bråthen og medregissør Thomas Alkärr med Subjektprisen 2020 på NRK Marienlyst.

De to står nemlig bak musikkdokumentarserien «Helvete – historien om norsk black metal», som ifølge Subjekts lesere er Årets beste norske film- og TV-produksjon.

I juryens innstilling heter det blant annet at «Norsk black metal har internasjonal status lik Grieg og Munch. Dette må vi vedkjenne, og ingen dokumentar har gjort en så helhetlig jobb med å veve sammen sjangerens barnsben som «Helvete» har».

Bråthen har en ørliten skjelv i stemmen.

– Dette er veldig stas, sier Bråthen, og holder prisen opp-ned.

Håvard Bråthen ble advart mot å lage en dokumentar om et tema som var så mye dekket, men mente han hadde mer å tilføye historien. (Foto: Dev Dhunsi.)

Usynlige tilhengere av svartmetall

Vi sitter dypt i kulturavdelingen til NRK på Marienlyst. Gulvene er teppelagt og det lukter av pulverkaffe rikskringkasteren har blitt kjent for lang vei.

Svensken Alkärr og nordmannen Bråthen sitter i en godt brukt sofa i pauseområdet.

Det vil ikke slå noen som helst, sånn umiddelbart, at de to er ivrige svartmetall-fans.

Ikke i oppsyn, i hvert fall, men jo lenger vi prater, jo tydeligere blir det hvor mye duoen har brent for prosjektet.

– Black metal er norsk kulturhistorie og et sentralt kulturuttrykk som fortjente en grundig dokumentarserie. Sammen har vi jobbet med disse stoffområdene i mange år, sier Bråthen.

Begge var pådrivere for prosjektet fra start til slutt.

– Ja, så inngående nerder som det går an å bli, skyter Alkärr inn om egen entusiasme.

Ville vise noe mer enn tabloidene

Bråthen forteller at sentralt for «Helvete» var å vise frem historiene og menneskene på en annen måte enn tidligere beskrevet.

Det skulle kranse mest om musikken, og ikke fokusere på de tabloide delene av Mayhem-historien.

Dette inkluderte også å få med mange og nye stemmer:

– Black metal er fortsatt en veldig fan-drevet kultur. Og det var det viktig å få med. Vi tok tidlig valget med å ikke bruke voice-over og så få eksperter som mulig, sier Bråthen, og fortsetter:

– Det har vært en krevende dokumentar, mye på grunn av at temaet har vært så kanonisert. Men vi mente det var noe mer å legge til historien.

Dette inkluderte stemmer som ikke har uttalt seg før.

Helt unikt for «Helvete» var intervjuene med Anders Ohlin (broren til Per Yngve Ohlin, kjent som den avdøde vokalisten «Dead» i Mayhem).

Anders Ohlin hadde aldri stilt opp på TV for å prate om brorens bortgang, og hans beskrivelser kaster nytt lys over de tidlige dystre dagene til bandet.

– Det var vanskelig å få Anders i prat. Vi var flere turer i Stockholm og hadde mange telefonsamtaler, sier Alkärr, og fortsetter:

– Man er redd for å slippe noen inn som man tror kan kløne det til, spesielt når historien er sår.

– Påvirket det kildearbeidet?

– Generelt har kildearbeidet vært krevende og spennende. Mange har vært vanskelig bare å komme i kontakt med, sier Bråthen.

På spørsmål om hvor mange intervjuer de har gjort ler begge og slipper ut et utmattet sukk.

NRK-regissør Håvard Bråthen observerer etter hvert at han holdt prisen opp-ned. Om det var svartmetallen som hadde gått i hodet på ham vites ikke. (Foto: Dev Dhunsi.)

Ville snu på det

– Hva håper dere seerne sitter igjen med etter «Helvete»?

Mange black metal-musikere snakker om viktigheten av å stige ned i mørket. I den prosessen kan man gå seg vill, men man kanskje også komme ut igjen sterkere. Og litt av vår tanke har vært at fokuset ikke bare skal ligge på de som gikk seg vill, sier han.

Bråthen fortsetter.

– Som broren til Pelle sa: Det finnes også en enorm kraft og en styrke i denne musikken, som i all kunst kan gi folk mening.

– Var det et slags mantra dere hadde, å gi det mørke et positivt fortegn?

– Vi har tøyset med at det burde bli laget en selvhjelpsbok for black metal som heter «Snu på det», sier Bråthen.

I en spesielt minneverdig scene fra dokumentaren får Mayhem tilbake coveret for sin første EP, «Deathcrush» (1993). Omslaget, som skulle være i en ond blodrød farge, kommer tilbake helt rosa.

Det ble så usmakelig og lite morbid som det går an. Men bandet snudde på det: Det var så gærent at det ble riktig.

Ingen del to

– Er det mer «Helvete» på vei?

– Foreløpig er det ingen planer for en del to av «Helvete», sier Bråthen.

Men legger til at det er mer enn nok materiale der til å fortsette historien.

– Vi har fått veldig blod på tann. Og responsen, som denne prisen også understreker, viser jo at mange vil ha mer «Helvete», sier Bråthen.

– Er det noen dere vil takke?

– Vi vil takke redaksjonen vår, særlig klipper Kjetil Solhøi. Og en ekstra stor takk til fotograf, klipper og post-produsent Sølve Sæther.

– Vi vil også takke alle som har stilt opp og gitt oss tillit, slenger Alkärr på til slutt.

Juryens nominasjonsinnstilling

Norsk black metal har internasjonal status lik Grieg og Munch. Dette må vi vedkjenne, og ingen dokumentar har gjort en så helhetlig jobb med å veve sammen sjangerens barnsben som «Helvete» har. NRK-dokumentaren, i fire deler regissert av Håvard Bråthen, tar for seg opprinnelseshistorien til et av Norges mest beryktede band, Mayhem, og hvordan de skar ut sitt helt egne makabre hjørne av norsk musikk.

Serien er eventyrlig produsert, og tar i bruk intervjuer, arkivmateriale og lydopptak på en måte som holder spenningen konstant. For selv om du ikke har et forhold til svartmetall som sjanger, kjenner de fleste til historien om Varg Vikernes, kirkebrannene og drapet i Tøyengata.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk. Nå kan du se hvem som vant!
Presentert av