Uenige om rusreformen i Ap

Det finnes ikke vitenskapelig belegg for å hevde at straff fører til mindre bruk

Kenneth Arctander Johansen er leder i rusmisbrukernes interesseorganisasjon, Rio. (Foto: Privat.)
Kenneth Arctander Johansen er leder i rusmisbrukernes interesseorganisasjon, Rio. (Foto: Privat.)
Nå må moralistene følge med i timen, skriver Kenneth Johansen.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Rio-lederen ut mot Hege Ulstein.

Dagsavisens kommentator, Hege Ulstein, tar nå til orde for at Jonas Gahr Støre (Ap) bør støtte Robin Martin Kåss (Ap), som på Politisk kvarter (NRK) mente at det finnes «masse forskning» for at straff fører til redusert rusmiddelbruk.

Dessverre for oss alle hadde han ikke forskningen med seg i studio.

Feil bruk av Portugal

Fremfor å kritisere Kåss sin åpenbare kunnskapsløshet, velger Ulstein å ta Kamzy Gunaratnam (Ap), som ønsker seg et arbeiderparti på lag med rusreformen.

Ulstein ser til Portugal, som de fleste har gått videre fra i spørsmålet om rusreform i dag.

Annonse

Det Portugal viste oss, var jo at avkriminalisering ikke førte til at himmelen datt ned på jorden. Portugal viste oss også at samfunnet ikke fikk større problemer med rusmiddelbruk.

Hvor Ulstein henter det fra at vi som vil ha en rusreform viser til at bruken av cannabis i Portugal gikk ned etter reformen, må hun nesten vise til, for det er et marginalt syn.

Det man imidlertid vet, er at man ikke kan peke på noen kausalitet mellom reformen der og endringer i bruk, i og med at man så tilsvarende bruksendringer i land det var naturlig å sammenligne Portugal med, som Spania.

Har ikke vitenskapelig belegg

Men det er ikke erfaringene med Portugal som utgjør kunnskapsgrunnlaget for den foreslåtte reformen vi snakker om i Norge.

Rusreformutvalget gjorde en utredning der man hensyntok et ruspolitisk og et kriminalpolitisk standpunkt.

Det kriminalpolitiske standpunktet var at straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme uønskede handlinger hos borgerne og må solid begrunnes.

Det ruspolitiske standpunktet var at det er en sammenheng mellom bruk i befolkningen og skade, slik at man vil holde bruken lav og minimere skade.

Følgelig, for å begrunne bruken av straff mot rusmiddelbruk, må man dokumentere at straff fører til redusert bruk.

Ifølge avskrekkingsteorien som Kåss og Ulstein? sokner til, vil oppmykning i lovverket føre til økt bruk.

Rusreformutvalget utredet dette spørsmålet, og konkluderte i tråd med litteraturen på feltet. Her finnes det flere studier som ser på flere land, og med særlig vekt på ungdom og unge voksne.

Vi kom frem til at man ikke har forskningsmessig belegg for å hevde at straff fører til mindre bruk og lemping av straffansvar til økt bruk.

Fra justis til helse

Derfor anbefales det å møte illegal rusmiddelbruk med andre virkemidler enn strafferettslige, og gå fra straff til hjelp, fra justis til helse.

Jeg håper både Kåss og Ulstein vil være med på dette. Noe annet vil faktisk være å skrote vår tids viktigste sosialpolitiske reform, til fordel for en fortsettelse av en politikk der straff fordeles systematisk usosialt og rammer særlig ungdom av foreldre uten høyere utdanning, og personer som av andre grunner er marginalisert i samfunnet vårt.

Og det med niks, nada og null som kunnskapsgrunnlag.

Ingen kaster ungdom i fengsel for cannabisbruk i dag, skriver Ulstein, og blåser i at det er nettopp strafferammen for bruk (inntil seks måneders fengsel) og oppbevaring (inntil to års fengsel) som gir politiet adgang til å ransake hus, data og mobiltelefon, arrestere, bruke håndjern og glattcelle, og få ungdom til å kle av seg klærne, løfte på pungen og brette ut rumpeballene for at politiet skal kunne se inn i analen etter rusmidler, og gis bøter og rulleblad som er med på å begrense deres deltakelse i arbeidslivet senere.

Å slutte å behandle særlig sårbar ungdom på denne måten og føre en kunnskapsbasert og faglig fundert ruspolitikk, vil være god sosialdemokratisk politikk, er min påstand.

Det er langt bedre at sårbar ungdom møtes med oppfølging av personer som har den nødvendige fagutdanningen for å jobbe med dem enn politiet og strafferettslige virkemidler.

La oss følge Kamzy og støtte avkriminalisering som er anbefalt av FN-kontoret for narkotika, WHO, Riksadvokaten, Brukerorganisasjonene, Fellesorganisasjonen, Psykologforeningen, Fagrådet -rusfeltets hovedorganisasjon, Sykepleierforbundet, Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid, og Forandringsfabrikken (for å nevne noen).

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar