Klasseforskjeller i kunstfeltet

– Skaper et forvrengt inntrykk av økonomien i kulturbransjen

Det nye Nasjonalmuseet skulle åpnet i 2020, og har derav fått økt statsstøtten sin med flere hundre millioner. Nå som flyttingen er flyttet til 2022 har det ført til rekordoverskudd. (Foto: Børre Høstland.)
Det nye Nasjonalmuseet skulle åpnet i 2020, og har derav fått økt statsstøtten sin med flere hundre millioner. Nå som flyttingen er flyttet til 2022 har det ført til rekordoverskudd. (Foto: Børre Høstland.)
Mens kunstnerøkonomien var truet av pandemien, gikk Nasjonalmuseet med overskudd på flere hundre millioner.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Nasjonalmuseet gikk med overskudd på 250 millioner i 2020.

Nasjonalmuseet har gikk med overskudd på snaut 250 millioner i 2020, melder Aftenposten.

Dette kommer av en økning av institusjonens bevilgning over statsbudsjettet à 266 millioner, grunnet merkostnader knyttet til innflytning i det nye bygget på Vestbanen. Overskuddet er resultat av at museet likevel ikke flyttet i 2020, og dermed kunne føre nesten hele økningen av offentlig finansiering over til egenkapital.

– Med et slikt overskudd må de ha en plan for hva det skal gå til og kommunisere den tydelig, sier Ruben Steinum.

Han er styreleder i Norske billedkunstnere (NBK) og er talsperson på vegne av organisasjonens 3.000 medlemmer. Steinum mener at Nasjonalmuseets overskudd, og deres manglende innsats for å forklare hvordan pengene skal brukes, skaper et forvrengt inntrykk av at kulturlivet har mer penger enn de trenger.

Annonse

– Det er svært uheldig når realiteten er at de aller fleste kunstnere og kunstinstitusjoner til tross for statlig støtte har svært begrenset økonomi.

Ruben Steinum representerer 3.000 kunstneres stemmer som styreleder i Norske billedkunstnere. (Foto: Jannik Abel.)

– Tydeliggjør forskjellene

Styrelederen mener at Nasjonalmuseets millionoverskudd er et klart eksempel på de økende forskjellene i kunstfeltet.

– Vi har sett en tendens over flere år hvor det er de store institusjonene det satses mest på, innenfor kunstfeltet særlig Nasjonalmuseet.

Steinum er tydelig på at NBK nå forventer at man satser på resten av feltet:

– Det burde satses på kunstfeltet som helhet. Det innebærer at man nå gjør den samme satsningen på kunstnere og det frie feltet, sier han.

– Mer innkjøp

Til Aftenposten forteller kulturminister Abid Raja at kulturdepartementet nå må ta en vurdering på om Nasjonalmuseet skal betale tilbake overskuddet.

Steinum har ikke tatt stilling til om han synes det er den beste løsningen, men understreker at pengene burde brukes etter formålet og at Nasjonalmuseet burde kommunisere tydelig hvordan overskuddet skal brukes, dersom de ikke må betale det tilbake.

– Slik vi ser det vil innkjøp være en naturlig måte å bruke disse pengene.

Han forteller at NBK over flere år har ønsket seg en større satsning på innkjøp av norsk kunst fra Nasjonalmuseet.

– Å bruke dette overskuddet til innkjøp av kunst vil både gagne kunstfeltet som helhet, som i motsetning til museet, har slitt økonomisk gjennom pandemien. Det vil også gi Nasjonalmuseet muligheten til å vise seg som den aktive samleren det burde være.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar