Malermester på film
Det finnes et knippe kunstnere hvis betydning for kunsthistorien er ubestridelig, en av dem er barokkunstneren Caravaggio. Kjent for sin dramatiske bruk av lys og skygger, inderlige og dramatiske, men ikke minst vakre motiv.
I Derek Jarmans film fra 1986 følger vi Caravaggio vei til toppen av 1600-tallets kunstliv, for deretter å følge hans fall: Han døde syk og fattig etter å ha myrdet sin elsker, fordi denne myrdet hans kone. Jarman har gravd seg ned i historiens mørke, tilsatt en porsjon fantasi og samtidighet, og skapt en «renessanse-revival» og «ny-neo-realisme». Det er duket for dramatikk og kunsthistorie, side om side – hva mer kan vi ønske oss?
Stedsspesifikk dans
Kan vi formidle opplevelsen av pandemien gjennom dans? Utvilsomt mener aktørene bak «Quantum entanglement #2» – en forestilling som deler erfaringer fra pandemien, sett fra ulike menneskers perspektiv. Hver danser representerer ulike hjem og rom, og vil synes fra Bilhusets store vinduer. Dette er nemlig en forestilling man opplever fra utsiden, som når man titter inn vinduet til et ukjent hjem og får et glimt av livet på innsiden.
Stykkets tittel er hentet fra kvantemekanikken og betegner når et eller flere objekter må beskrives som en helhet til tross for at de flyttes til ulike steder i rommet. Einstein skal ha beskrevet fenomenet som «spooky action at a distance». I overført betydning må begrepet også sies å passe utmerket til en skildring av pandemien – som noe vi opplevde kollektivt, selv om vi var isolert fra hverandre.
