Hvite heterofile cis-menn anerkjenner ikke at de er den privilegerte gruppen

NRK-serien «Gutter mot verden» vekker reaksjoner. (Foto: Presse.)
NRK-serien «Gutter mot verden» vekker reaksjoner. (Foto: Presse.)
Når man(n) er vant til privilegier og forsprang, oppleves likestilling som en trussel, skriver samfunnsdebattant Maria Steen Sydow.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Maria Steen Sydow reagerer på NRK-serien «Gutter mot verden» og en del av holdningene som blir ytret der. Innlegget ble først publisert på Jeune.no – debattsiden for unge.

«Men er ikke det bare en gjenspeiling av det voksende mannehatet som også foregår i verden?»

«Gutter mot verden» er en serie laget av NRK der seerne får møte diverse miljøer og enkeltpersoner som uttaler seg om årsakssammenhenger og konsekvenser av utenforskap og problematiske holdninger blant gutter.

I første episode ønsker programlederen sammen med noen kompiser å drøfte problemstillinger knyttet til det voksende kvinnehatet blant gutter, hvorpå den ene sender følgende spørsmål i retur: «Men er ikke det bare en gjenspeiling av det voksende mannehatet som også foregår i verden?».

Deretter hevder han at man som hvit, heterofil mann i dagens samfunn er verdiløs og at man ikke har noe man skulle sagt. En annen hevder han hadde fått mer respekt dersom han var skeiv, og at han blir påført skam og straff i kraft av å være en hvit heterofil mann.

Annonse

«Mer respekt», sa du?‍

«Jeg hadde fått mer respekt om jeg var skeiv» ble det sagt i serien. OK, mener du respekten du føler på som homo når homse nok en gang blir brukt som skjellsord på en fest? Eller når du som transkvinne blir kasta ut av jentedoen av ciskvinner? Når du som transmann blir spurt hva du har mellom bena? Eller når du som en skeiv kid blir infiltrert med heteronormativitet gjennom kunst, kultur og pensum?

Eller sikter du til respekten og verdien du opplever når du vokser opp som ikke-binær i en kjønnsnormativ verden, der alt fra leker, klær og regler er delt inn etter to-kjønnsmodellen? Når kjønnet ditt ikke anerkjennes juridisk, og du må stirre på en M eller K hver gang du åpner passet ditt?

Mer respekt, sa du?

Undertrykkelse og privilegium går i arv

‍En rekke hvite, heterofile cismenn anerkjenner ikke at vi lever i et samfunn der de er den mest privilegerte gruppen. De er hverken verdiløse eller straffet av samfunnet slik det påstås i NRK-serien. La meg minne deg på hvorfor.

‍Privilegium er å se folk som deg positivt representert gjennom historiske-, religiøse og vitenskapelige verk – mens kvinner og andre marginaliserte grupper er tvunget til å bla side etter side med hvite menn i sentrum.

Privilegium er å kunne se tilbake på dine forfedre å se innovasjon, makt og suksess – mens kvinner ser tilbake på sine formødre og ser frihetsberøvelse, undertrykkelse og tragedie.

OK, fortiden sugde, men hva med nåtiden? De patriarkalske strukturene fra fortiden – lagd for hvite, heterofile menn stopper ikke plutselig en dag å virke inn på samfunnet idet vi får litt stemmerett her, ekteskapslov der og rasismeparagraf der. Ting tar tid. Undertrykkelse går i arv, og i 2022 lever vi med følgefeil fra fortiden, pluss en haug mennesker med transgenerasjonelle traumer. Arven og følgefeil har gitt dagens hvite, heterofile cismenn et stort forsprang – de er hverken verdiløse eller straffet i dagens samfunn.

Jeg hater ikke menn. Jeg hater patriarkatet

Argumentet til guttene i NRK-serien er at kvinnehat oppstår som en motreaksjon til det voksende mannehatet. Guttene forveksler kritikken fra kvinner og andre minoriteter rettet mot patriarkalske holdninger og atferdsmønstre som mannehat. Kritikken bunner ikke i hat mot menn som sådan, men mot et undertrykkende patriarkalsk system.

Jeg hater ikke menn, men jeg hater patriarkat, strukturell rasisme og heteronormativitet – systemer som gir hvite, heterofile cismenn et forsprang.

Formålet er ikke å annullere menns verdi eller plassere dem i en cancelled-bås. Formålet er å kjempe for at alle sosiale grupper skal stå likt på startstreken. I det sosiale løpet er det gutta som har stått først, men når vi nå sakte, men sikkert nærmer oss et sted der andre grupper endelig står skulder ved skulder med gutta på startstreken, oppleves det for flere gutter som en trussel mot deres posisjon. Når privilegium og urett har vært normalen så lenge, føles rettferdighet og likestilling som en straff.

Vi har en felles fiende

I bunn og grunn står vi alle overfor en felles fiende, altså patriarkatet og andre undertrykkende systemer – du og jeg er ikke fiender.

Selv om hvite, heterofile cismenn har et forsprang i dagens samfunn, betyr ikke det at de ikke lider under sprinten. Patriarkatet forventer for mye av dem med hensyn til mannsrollen, maskulinitet og mental styrke, og er dermed destruktivt også for dem.

De faller fra fordi de ikke makter å oppfylle de patriarkalske kravene og forventningene – som konsekvens vokser avmakt og hat frem. Løsningen er ikke å gå til krig mot «politisk korrekthet» og feminister. Løsningen er å sammen mobilisere mot systemene som forårsaker lidelse og tap for alle.

Og til gutten i NRK-serien som sa «Hvis jeg har det dritt, så er det min egen feil». Nei, det er ikke din feil – det er systemet sin feil, og derfor er det ditt ansvar å ikke nøre opp under, men jobbe imot undertrykkende systemer slik at du og alle oss andre kan få det bedre.

Innlegget ble først publisert på Jeune.no – debattsiden for unge. Skribenten er aktiv i Oslo SV, Amnesty og Oslo Pride men skriver som privatperson.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom